Ordosplatået
| Ordosplatået | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Kina | ||
 Ordosplatået 39°N 109°Ø | |||
Ordosplatået, også kalt Ordosørkenen (forenklet kinesisk: 鄂尔多斯沙漠; tradisjonell kinesisk: 鄂爾多斯沙漠; pinyin: È'ěrduōsī Shāmò), er et steppe- og ørkenlandskap for det meste i Indre Mongolia nord i Folkerepublikken Kina. Tidligere ble platået også kalt He-tau og senere He-nan. Regionen ligger i gjennomsnitt 1200 moh.
Platået omgis i vest, nord og øst av Den gule flods nordlige store bue. I sør og øst avgrenser Den kinesiske mur platået fra det fruktbare løssplatået i provinsen Shaanxi. Selv om størstedelen av Ordos ligger i Indre Mongolia er det også deler av platået som strekker seg inn den autonome regionen Ningxia Hui og provinsene Shaanxi og Gansu.
Den nordlige delen av platået består av stepper og halvørkener som her og der går over i sandørken. Selv om det meste er steppeland er det en del geografer som definerer området som en del av ørkenene Alashan eller Gobi. Kubuqiørkenen ligger på Ordosplatået. I sør er det her og der mulig med åkerbruk, dersom vannføringen i elvene der tillater det. Desto lenger øst man kommer desto mer nedbør får området, slik at sauehold og geitehold flere steder går over områder der vanlig jordbruk er mulig.
Området var i mange århundrer bebodd av nomadiske rytterfolk, ofte av tyrkiske folkeslag, som ofte lå i krig med den kinesiske sentralregjering. De to første hundreår e.Kr. tilhørte det xiongnuene. Etter at de muslimske hui-kinesere der gikk til opprør i 1869 ble regionen tildels avfolket.
I 1989 var befolkningen på Ordosplatået beregnet til 1,2 millioner, hvorav 88 % var hankinesere og kun 12 % mongoler.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Antoon Mostaert: Textes oraux ordos, recueillis et publiés avec introduction, notes morphologiques, commentaries et glossaire (Pei’ping, H. Vetch, 1937)
- Antoon Mostaert: Dictionannaire ordos (Pei'ping, Furen katolske universitet, 1941-4)
- Antoon Mostaert: Folklore ordos (Peip’ing, Furen katolske universitet,1947)
- Antoon Mostaert: Sur quelques passages de l’Histoire Secrète des Mongols, publisert separat i HJAS, 1950-2, i ett bind, 1953