Victoriaørkenen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Victoriaørkenen i rødt

Victoriaørkenen (engelsk: Great Victoria Desert) er en ørken i det sørlige og vestlige Australia. Den ligger i delstatene Sør-Australia og Vest-Australia, og med et flateinnhold på 424 400 km² er den Australias største ørken.

Ørkenen består av mange små sandåser, områder dekket av tettpakket småstein, gressletter og saltsjøer. Den strekker seg rundt 1000 kilometer øst-vest, fra Gawler Ranges i Sør-Australia til Eastern Goldfields-regionen i Vest-Australia. Den avgrenses i sør av Nullarbor-sletta og i nord av Musgravefjellene og Gibsonørkenen. Nedbøren i ørkenen er sjelden og uregelmessig, og gjennomsnittlig årsnedbør ligger mellom 200 og 250 mm. Tordenvær er relativt vanlig i Victoriaørkenen, med 15 – 20 tordenvær per år i snitt. Sommertemperaturene er fra 32 til 40°C og vintertemperaturene mellom 18 og 23°C.

Den britiske oppdageren Ernest Giles ble i 1875 den første europeeren som krysset ørkenen. Han oppkalte den etter den daværende britiske monarken, dronning Victoria.

Menneskelig aktivitet i ørkenen har bestått av endel gruvedrift og testing av atomvåpen. Ørkenen er stort sett ubefolket, og majoriteten av de få som bor i området er australske urfolk. Victoriaørkenen krysses av noen svært grove grusveier, som Connie Sue Highway og Anne Beadell Highway.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Koordinater: 29°S 129°Ø