Det islandske høylandet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det islandske høylandet sett fra fly i juli 2006

Det islandske høylandet dekker det meste av de indre områdene av Island. Det ligger stort sett i en høyde over 400-500 meter og er stort sett ikke bebodd. Området får lite regn eller snø og vannet som kommer blir ikke værende lenge på bakken. Området er derfor hovedsakelig en ørken med grå, svart eller brun jord, lava og vulkansk aske. Et par oaseliknende områder, som Herðubreiðarlindir nær Askja ligger nær elvene.

Islendingene deler høylandet opp i:

  • Háls, som er breie fjellrygger mellom dalene, slik som den nær Langavatn nord for Borgarnes; eller
  • Heiði, som er det virkelige høylandet, slik som det langs vegen Sprengisandur.

De fleste av de mange isbreene, som Vatnajökull, Langjökull og Hofsjökull, er en del av Det islandske høYlandet. Vegetasjon finner en stort sett bare langs breelvene. Det er også fare for jökulhlaup.

Store deler av høylandet har vulkansk aktivitet, som Landmannalaugar og området rundt Askja og Herðubreið.

Ein bil setter seg fast i en elv på høylandet

Høylandet kan bare krysses om sommeren (juni til august). Resten av året er veiene stengt. De mest kjente veiene på høylandet er Kaldidalur, Kjölur og Sprengisandur. De fleste av veiene krever firehjulsdrevet kjøretøy for å krysse elvene. Kjölur kan derimot brukes av vanlige biler og er derfor ei populær rute.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]