Gobiørkenen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gobiørkenen i Indre Mongolia.
Kartutsnitt av Gobiørkenen

Gobiørkenen (mongolsk: Говь, Gowj, kinesisk: 戈壁, pinyin: Gē bì) er et stort ørkenområde i det østre Sentral-Asia. Den er Asias største og en av verdens største ørkener.

Gobiørkenen dekker deler av nordlige og nordvestlige Kina og sørlige Mongolia. Den strekker seg cirka 1600 kilometer fra sørvest til nordøst og cirka 800 kilometer fra nord til sør. Arealet utgjør omkring 1 295 000 km². Ørkenen er avgrenset av Altajfjellene og de mongolske gresssteppene i nord, av sandørkenen Taklamakan i vest, av Hexikorridoren og Tibetplatået i sørvest og av den nordkinesiske slette i sørøst.

Den svenske forskeren Sven Hedin var med på å kartlegge Gobiørkenen to ganger, i 1897 og i 1900–1901. Gobiørkenen var da en av de få gjenværende hvite flekkene på verdenskartet.

Betegnelsen «Gobi» er tvetydig, og benyttes verken i Kina eller i Mongolia for noe nærmere konkretisert eller avgrenset område. I stedet står det mongolske ord «Gobi» (kinesisk: Gebi, ofte også Gebi tan) for landskapsformen i de sentralasiatiske stein- og blokkørkenene. Dette til forskjell fra sandørkenene, som på kinesisk kalles «Shamo».

Regionen kalles i Kina også for han-hai («tørr sjø»).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John Man: Gobi: Tracking the Desert, 1999
asiastubbDenne asiarelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.