Neshorn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Neshorn
Spissneshorn (hann)
Spissneshorn (hann)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Rhinocerotidae
Gray, 1821
Norsk(e) navn: neshorn,
nesehorn,
neshornfamilien
Hører til: upartåede hovdyr,
Zooamata,
Pegasoferae
Antall arter: 5
Habitat: terrestrisk, åpne savanner og tett jungel
Utbredelse: Afrika og Asia
Arter:

Asia:

Afrika:

Neshorn (Rhinocerotidae) er planteetende upartåede hovdyr. De fem nålevende artene hører hjemme i Afrika og Asia. Hannen kalles okse, hunnen ku og avkommet kalv. Deres nærmeste nålevende slektninger er hester og tapirer.

Evolusjon[rediger | rediger kilde]

Rhinocerotidae oppsto under eocen, trolig fra tapir-lignende forfedre. Eurasia og Nord-Amerika ble relativt raskt kolonisert, mens Afrika først ble inntatt under miocen. Den linjen som førte fram til de afrikanske neshornene splittet lag med de asiatiske for omkring 26 millioner år fvt.[1] Fossile funn beviser at neshorn en gang må ha vært en suksessfull gruppe med dyr, siden minst 30 forskjellige slekter har blitt avdekket.

Slektstre[rediger | rediger kilde]

Slektstreet nedenfor er i henhold til Steiner og Ryder (2011).[2]

 Perissodactyla 


 Equidae




 Tapiridae



 Rhinocerotidae






Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Neshorn er store, fryktinngytende dyr med ett (Rhinoceros) eller to (Dicerorhinus, Ceratotherium og Diceros) eiendommelige horn som vokser ut ytterst eller ytterst og midt på nesenryggen. Hornene, som begge kjønn bærer, er kjegleformede. Det fremre sitter på neseknoklene, det bakre (hos de artene som har det) sitter på pannebenet. Det dannes av tett sammensatt hår og består for det meste av keratin.

Hodet er langstrakt og utgjør opptil en tredel av kroppslengden. Øynene er små og synet dårlig. Ørene er forholdsvis store og plassert lengst bak på skalletaket, og hørselen er relativt god. Neseborene er spaltelignende og luktesansen god. Fortennene er utviklet (hos de asiatiske) eller rudimentære (hos de afrikanske), hos mange bryter de ikke frem. Underkjeven har hjørnetenner, men ikke overkjeven.

Kroppen er langstrakt og tønneformet, og ekstremitetene kraftige. De ender opp i besålede føtter med hover. Skinnet er tykt og svært motstandskraftig, men gir et slapt utseende med mange «bretter». Hos to av artene danner disse «brettene» et panserlignende platemønster.

Habitat[rediger | rediger kilde]

Neshorn trives i tropisk og subtropisk klima, men mens de to afrikanske artene trives på åpne, tørre og semitørre savanner med innslag av krattskog og trær, trives de asiatiske i fuktig og tett jungel. Tilgang på vann daglig er nødvendig.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Neshorn var en gang i tiden spredt over store deler av Eurasia, Afrika og Amerika, men i dag overlever de kun i spredte populasjoner i Sørasia (en art i India, Nepal og Bhutan, samt en art fra Bengal til Malakka og på Java) og Sørøstasia (hovedsakelig på Sumatra), samt i deler av det østlige og sørlige Afrika.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Neshorn er territoriale og kan aggressivt forsvare seg om de føler seg truet av andre dyr eller mennesker. Fra naturens side har imidlertid disse dyra, på grunn av den enorme størrelsen, få fiender, selv om elefanter og løver av og til kan angripe dem. Kalvene er imidlertid mer utsatte. Afrikanske neshorn regnes som mer aggressive enn de asiatiske. Mens de afrikanske artene vil bruke hornene til å forsvare seg med, vil gjerne de asiatiske bruke underkjevene til å ramme motparten med når de sloss, spesielt innbyrdes.

Afrikanske neshorn beiter gjerne gress på bakkenivå, mens de asiatiske i større grad beiter løv og skudd fra trær og busker. Artene er gjerne mest aktive i skumringen og om natten, mens de gjerne hviler om dagen. Sølebad er en måte å kjøle seg ned på, samtidig som sølen hjelper mot plagsomme insekter. Tilgang på vann daglig er nødvendig. Ved vannhullene kan spesielt kalvene være utsatt for predasjon fra krokodiller. Neshorn kan sove både liggende og stående.

Neshorn lever stort sett solitært, bortsett fra mor og kalv. Av og til kan voksne kuer eller unge hanner danne midlertidige flokker. Under paringen kan hunnen og hannen holde sammen i opptil fire måneder. Hunnen føder gjerne en kalv vært andre år, etter en drektighet på 420–570 dager. Kalven blir hos mora til neste kalv fødes. Hunner blir kjønnsmodne i 4–6 års alderen, hannene først i 7–10 års alderen. Dyra kan leve til de blir omkring 50 år gamle.

Arter[rediger | rediger kilde]

Familien består av fem nålevende arter fordelt i fire slekter, men familien omfatter også en rekke utdødde arter og slekter, for eksempel ullhåret neshorn som fantes i Europa og Elasmotherium som fantes i Sibir. IUCN regner alle nålevende arter som truet av utryddelse.

Fotogalleri[rediger | rediger kilde]

Annet[rediger | rediger kilde]

Der er opprettet flere nasjonalparker for å verne bestandene av nesehorn, som Chitwan nasjonalpark i Nepal.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Rhinocerotidae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Rhinocerotidae – detaljert artsinformasjon