Akvifer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En akvifer er en bergart eller et sediment (grus/sand) med en betydelig vanngiverevne. Betydelig i denne sammenhengen er en formasjon som eksempelvis kan benyttes som drikkevannskilde ved nedsetting av brønn.

Nydannelse (tilførsel av grunnvann) kan enten skje ved infiltrasjon fra tilgrensende overflatekilder (elv/innsjø) eller ved infiltrasjon av nedbør. Det finnes også akviferer som har begrenset tilførsel av nytt vann. Ogallalla-akviferen i Midtvesten i USA er f.eks. en akvifer som ble dannet i forbindelse med siste istid.

Kunnskap om en akvifers form, størrelse og avgrensning er viktig når man skal lokalisere brønner for vannuttak. Hvordan og hvor raskt grunnvannet fornyes er essensielt for å vite hvor mye grunnvann som kan tas ut før det oppstår problemer (kvantitativt – for lite vann, eller kvalitativt – inntrengning av forurenset vann).

Studiet av grunnvannstrømning og karakterisering av ulike typer akviferer kalles hydrogeologi.

Åpen akvifer[rediger | rediger kilde]

En åpen akvifer mottar nydannelsen gjennom nedbør som infiltrerer og deretter perkolerer ned til grunnvannet. Denne typen akviferer kalles også selvmatende. I en åpen akvifer vil grunnvannspeilet ha et hydrostatisk trykk tilsvarende atmosfærisk trykk. En og samme akvifer kan være åpen og lukket i ulike deler.

Lukket akvifer[rediger | rediger kilde]

En lukket akvifer er en akvifer som ligger under et tett og ugjennomtrengelig lag. Den mottar ikke vann fra nedbøren direkte over akviferen, men via kontakt med en tilgrensende åpen akvifer eller tilgrensende overflatekilde (innsjø eller elv). Grunnvannet står da under trykk mot det tette laget, og har følgelig et trykk > atmosfæretrykket. Hvis det her settes ned en brønn vil vannivået i brønnen være høyere enn i akviferen.

Se også[rediger | rediger kilde]