Midt-Troms

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Midt-Troms er betegnelsen på regionen som omfatter områdene rundt Senja, Finnsnes og Indre Sør-Troms. Det er ikke fastsatt offisielle grenser for dette området, men normalt omfatter Midt-Troms kommunene Bardu, Berg, Dyrøy, Lavangen, Lenvik, Målselv, Salangen, Sørreisa, Torsken og Tranøy, med et samlet folketall på 33 165 (1. januar 2013 SSB) og et areal på 9 391 km². Kommunene Salangen og Lavangen har imidlertid også sterke bånd til Harstadområdet, noe som blant annet gjør seg gjeldende i regionrådssamarbeid.

Offisielle og uoffisielle inndelinger[rediger | rediger kilde]

Det er som nevnt over ingen offisielle fastsatte grenser for Midt-Tromsregionen, men regionen som helhet eller deler av den inngår i flere forskjellige inndelinger og samarbeid:

  • Midt-Troms regionråd er et interkommunalt samarbeid mellom åtte av kommunene, det vil si alle unntatt Salangen og Lavangen. Disse tilhører Sør-Troms regionråd.
  • Senja tingrett eller domssokn forvalter samme område som regionrådet. Salangen og Lavangen kommer under Ofoten tingrett. Sorenskriveren i Senja holder til på Finnsnes.
  • Senja prosti dekker kommunene Berg, Dyrøy, Lenvik, Tranøy, Torsken og Sørreisa. Indre Troms prosti dekker kommunene Balsfjord, Bardu, Målselv, Salangen og Lavangen. Begge disse prostiene tilhører Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
  • Økonomiske regioner, også kalt handelsdistrikter, er inndelinger for statistisk bruk. Midt-Troms består av to slike:
    • Andselv (består av kommunene Gratangen, Lavangen, Salangen, Bardu og Målselv)
    • Finnsnes (består av kommunene Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik)
  • Post og telefon:
    • Felles for kommunene i Midt-Troms er postnummer som begynner på 93. Lavangen (Tennevoll) hadde tidligere postnummer 9465, men har nå 9357.
    • Fasttelefonnummer begynner på 771 (Lavangen, Salangen, Bardu, Dyrøy) eller 778 (Målselv, Sørreisa, Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik). Hele Midt-Troms har en felles utgave av katalogen Ditt Distrikt.
  • Kjennemerke for motorkjøretøyer: Kjøretøyer i Midt-Troms blir registrert og skiltet ved trafikkstasjonen på Finnsnes med bokstavkombinasjonene ZD, ZF og ZJ.

Kommuneinndelingshistorikk[rediger | rediger kilde]

I 1838 ble området inndelt i Lenvik, Tranøy og Berg kommuner (unntatt Bardu som inngikk i Ibestad kommune i Sør-Troms frem til 1854). Av Lenvik ble Målselv skilt ut som en egen kommune i 1848 og Hillesøy i 1856. Av Tranøy ble Dyrøy og Sørreisa skilt ut som egne kommuner i 1886, og av Berg ble Torsken skilt ut som egen kommune i 1902. Av Målselv ble Øverbygd utskilt som egen kommune i 1924. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1964 ble det gjennomført mange grensejusteringer. Øverbygd ble gjeninnlemmet i Målselv kommune, og Hillesøy ble delt mellom Lenvik og Tromsø kommuner.

De største befolkningssentrene[rediger | rediger kilde]

Viktige attraksjoner[rediger | rediger kilde]

Presse[rediger | rediger kilde]

Fire aviser dekker Midt-Troms eller deler av regionen:

  • Troms Folkeblad, med hovedkontor på Finnsnes, er regionavis for Midt-Troms, og dekker også hele regionen. Avisen har avdelingskontorer i Senjahopen, Bardufoss og Sjøvegan.
  • Nye Troms er lokalavis for Indre Sør-Troms, det vil si Målselv og Bardu, men dekker også Balsfjord kommune. Hovedkontoret ligger på Moen i Målselv.
  • Nordlys, Nord-Norges største avis, har hovedkontor i Tromsø, men har også lokalkontorer på Finnsnes og Bardufoss.
  • Fremover, med base i Narvik, er regionsavis for Ofoten, men dekker i tillegg en del av Indre Sør-Troms. Avisen har lokalkotor på Setermoen.

Kommunikasjoner[rediger | rediger kilde]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Ved Stortingsvalget 2013 var det 22 310 stemmeberettigede velgere i Midt-Troms (Salangen og Lavangen ikke inkludert, se Sør-Troms). Det ble avgitt 16 313 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 73,1 %. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 3,7 prosentpoeng (50,2 % H+Frp+KrF+V, 46,5 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[1]

Parti Stemmetall  %
Arbeiderpartiet 5 060 31,1
Høyre 3 525 21,7
Fremskrittspartiet 3 434 21,1
Senterpartiet 1 953 12,0
Kristelig Folkeparti 613 3,8
Venstre 584 3,6
Sosialistisk Venstreparti 548 3,4
Miljøpartiet De Grønne 223 1,4
Andre partier 318 2,0
Blanke stemmer 55 -
Valgdeltagelse/Total 16 313 73,1

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]