Ulvådalsvatnet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ulvådalsvatnet
FylkeMøre og Romsdal
KommuneRauma
VassdragRaumavassdraget
Areal2,14 km² [1]
Høyde858 moh.[1]
Lengde6,0 km 
Bredde0,5 km 
Omkrets14,34 km 
Dybde13,8 m (maks)[2]
m (snitt)[2]
Nedbørfelt101,86 km² [2]
TilløpGrønåa, Hånådalselva
UtløpUlvåa
Beliggenhet
Ulvådalsvatnet ligger i Møre og Romsdal
Ulvådalsvatnet
Ulvådalsvatnet
Ulvådalsvatnet (Møre og Romsdal)
62°15′40″N 7°50′25″ØKoordinater: 62°15′40″N 7°50′25″Ø

Ulvådalsvatnet[3] eller Hånådalsvatnet er en innsjø i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Innsjøen har tilførsel fra elver med utspring langs vannskillet mot Norddal kommune og fra Høgtunga. Vatnet har utløp til Ulvåa og inngår i Raumavassdraget. Største dybde er knapt 14 meter og vannet rommer litt over 11 millioner m³.

Lokalt omtales dalen og vannet også som henholdsvis Hånådalen og Hånådalsvatnet.[4][5] Olav Brøste tror at en karttegner i nyere tid har overført elvenavnet Ulvåa dalføret og innsjøen. Kart fra omkring 1700 har navnet Handelsdalen og Brøste tror dette var en handelsplass der østlendinger og vestlendinger møttes.[6] Jens Kraft beskrev i 1832 en fjellvei mellom Valldal og Lesja langs innsjøen.[7]

Det var seterdrift i dalen til 1956.[8] Ålesund-Sunnmøre Turistforening har hytten Vakkerstøylen ved vannet. Fotturister bruker robåt over vannet.[9] Turistforeningen kjøpte tomten i 1928. Ved øvre ende av vannet ligger Trollstølen. Store nedbørsmengder 26. juni 1960 utløste en rekke jordras på dalførets nordside, ovenfor sørenden av vannet. Flere naust ble tatt og vannet ble demmet opp omkring 2 meter av massene.[5] Det er funnet sikre spor av steinalderboplasser ved vannet.[10] Blant annet er det funnet dyregraver eller «bogesteller» som kan være flere tusen år gamle, Ulvådalsvannet kan også ha blitt brukt til såkalt vannfangst der reinsdyrene ble jaget ut i vannet og avlivet der.[11]

Omkring 1980 var det planer for utbygging av Ulvåa og Rauma til kraftproduksjon. Planene omfattet å bruke Ulvådalen som magasin ved oppføring av en demning. Planen innbefattet anlegg av en demning på opp til 59 meter høyde som ville gi et magasin på 350 millioner m3 og utvide vannets areal til 8 km2.[8] Striden om utbygging endte med varig vern av Ulvåa og Rauma i 1992.[12][13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 19. juni 2015
  2. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 19. juni 2015
  3. ^ «Ulvådalsvatnet». Faktaark. Kartverket. Besøkt 30. oktober 2016. 
  4. ^ Kylling, Asmund: «Seterbruk i Romsdalen.» Romsdal sogelag årsskrift, 2008.
  5. ^ a b Normann, Andreas (1993). Setrer i Øvre Romsdalen. Åndalsnes: Kulturstyret i Rauma kommune. ISBN 8291317003. 
  6. ^ Brøste, Olav (1990). «Sør og vest for Romsdalen». I Bjørnstad, Bjørn. Ei bok om Rauma. Åndalsnes: Rauma kommune. s. 227–232. 
  7. ^ Standal, Ragnar (1996). Vegar før vegar var. Fjellveier på Sunnmøre og i Romsdal. Hjørundfjord sogelag. 
  8. ^ a b Svarteberg, Oddmund (red.) (1980). Rauma/Ulvåa på vektskåla. Møre og Romsdal Naturvern/Fellesutvalget for bevaring av Rauma/Ulvåa. 
  9. ^ «Vakkerstøylen». Møre og Romsdal fylke. Besøkt 30. januar 2016. 
  10. ^ Amdam, Jørgen (1976). Konsekvensvurdering av verneplan og vasskraftutbygging : konsekvensar for Rauma-området. Volda: Møre og Romsdal distriktshøgskole. 
  11. ^ Mølmen, Øystein (1990). «Fangst i fjellet». I Bjørnstad, Bjørn. Ei bok om Rauma. Åndalsnes: Rauma kommune. s. 41–45. 
  12. ^ Åndalsnes Avis: «Naturverneren fyller 80.» 13. desember 2008.
  13. ^ «Naturbase | Romsdalen». faktaark.naturbase.no. Besøkt 30. januar 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]