Thaumas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Thaumas
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΘαῦμας («Under»)
ForeldreGaia og Pontos
SøskenAlle de mange barna til Gaia
MakeElektra
Barnharpyerne, Iris og kanskje Arke
AspektHavet
TeksterHesiod: Theogonien

Thaumas (gresk: Θαῦμας, «under» eller «mirakel»)[1] var en havgud i henhold til gresk mytologi. Han var sønn av Pontos («Havet») og Gaia («Jorden»).

Hos Hesiod[rediger | rediger kilde]

Thaumas har ingen stor posisjon i gresk mytologi. Han tilhører de første opphavelige guder, og er nevnt i Hesiods Theogonien («Gudenes tilblivelse») som «den store Thaumas»[2] og synes å representere en legemliggjøring av «undrene» eller de mange farer som råder i havet. Han giftet seg med okeanide Elektra (eller Ozomene), en de 3000 døtrene til titanene Okeanos og Tethys.[3] De barna som kom fra denne foreningen var de skumle kvinnevesene harpyerne «med vakkert hår», en form for bevingede ånder eller stormgudinner, og «den raskfotete» Iris, regnbuens gudinne.[4] Hun fungerte også som gudenes budbringer. En del kilder legger også til den uklare gudinnen Arke som enda en datter, også tidvis assosiert med regnbuen.

Thaumas' skjebne var å bli veltet av Poseidon som ble en ny havgud.

Hos Apollodorus[rediger | rediger kilde]

I Apollodoros' Bibliotheka er Thaumas sønn av havguden Pontos og Gaia. Med Elektra, en av okeanidene, fikk han barna Iris og de to harpyier Aello og Okypete.[5]

Andre betydninger[rediger | rediger kilde]

Thaumas var også navnet på en kentaur.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Thaumas», Theoi Project
  2. ^ Hesiod: Theogonien 231-239
  3. ^ Hesiod: Theogonien 237, 265; Ovid: Metamorfoser, iv. 479, xiv. 845.
  4. ^ Hesiod: Theogonien 265 ff :
  5. ^ Apollodorus kap. 1.1.2

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Apollodorus (2008). The Library of Greek Mythology (engelsk). Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-953632-0.