Eurybia (mytologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eurybia
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΕὐρυβία
ForeldreGaia og Uranos
SøskenGaias barn
MakeKrios
BarnAstraios, Perses og Pallas
AspektHav og havets farer
SymbolerSkip, ror, stjerner
TeksterHesiod: Theogonien

Eurybia (gresk: Εὐρυβία, Εὐρυβίη; «bred kraft») var i henhold til gresk mytologi en av de opphavelige guddommene, datter av Pontos[1] og Gaia[2] ifølge Hesiod. Hun var make til titanen Krios og fødte Astraios, Perses og Pallas (som ble drept av Athene).

«Med hjerte hardt som flint»,[3] var Eurybia likevel en mindre betydelig havgudinne underlagt Poseidons herredømme. Hun synes å ha vært den som man tilba for å meste vanskelig sjøgang og hun hadde ansvaret for de ytre krefter som påvirket hovedhavene, inkludert stjernebildenes stigning og sesongenes værforhold, og vindenes flyktige kraft. Hennes make Krios var likeledes assosiert med stjernebildet væren som markerte det nye greske året.[4]

Hennes barnebarn hadde alle makt over havet: Anemoi (vindene), Astra Planeta (astraene; stjernene), Hekate (trolldom), Selene (månen), Nike (seier), Bia (kraft), Kratos (makt), og Zelos (rivalisering). En del av disse representerte menneskelig ledelse over havene: vind for å seile, stjerner for navigasjon, og kraft, makt og seier som representerte maritim overlegenhet.[4]

Navngivning[rediger | rediger kilde]

Eurybia er også navnet på en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hesiod: Theogonien, 233.
  2. ^ Hesiod: Theogonien, 233ff 265-269; Pseudo-Apollodorus: Bibliotheke, 1.2.6
  3. ^ Hesiod: Theogonien, 239.
  4. ^ a b Eurybia Theoi Project

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]