Polydoros av Troja
| Polydoros | |||
|---|---|---|---|
 Polymnestor dreper Polydoros. Gravering av de Bauer for Ovids Metamorfoser[1] | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Πολύδωρος | ||
| Foreldre | Priamos og Hekabe eller Laotóe | ||
| Søsken | Hektor, Paris, Deifobos, Kassandra og andre | ||
| Make | Ingen | ||
| Barn | Ingen | ||
| Bosted | Troja | ||
| Tekster | Homer Vergil Hyginus | ||
| I andre mytologier | Polydorus (romersk mytologi) | ||
Polydoros (gresk: Πολύδωρος) er i henhold til gresk mytologi den yngste sønnen av kong Priamos av Troja, kjent fra Homers epos Iliaden som forteller om Trojakrigen. Hos Homer er Laotóe, en av Priamos' hustruer eller friller, som er Polydoros mor,[2][3] men tragedieforfattere som eksempelvis Evripides kaller ham for en sønn av Priamos og Hekabe.[4] Polydoros er også et eksempel på mytenes flytende vesen da hans rolle og fortelling varierer betydelig i ulike tradisjoner og kilder.
I Iliaden[rediger | rediger kilde]
I Homers epos Iliaden er Polydoros beskrevet kortvarig som en fiende av den greske helten Akilles. I henhold til Homers diktning var Polydoros den yngste sønnen til kong Priamos, og at hans far ikke ville la sønnen delta i krigen. Akilles derimot ser ham på slagmarken, løper med stor hastighet gjennom linjene og gjennomhullet ham med spydet sitt. Når Polydoros' eldste bror Hektor ser hans død, utfordrer han Akilles.[2]
I Hekabe og Metamorfoser[rediger | rediger kilde]
I Evripides' tragedie Hekabe, ca. 424 f.Kr., er Polydoros' ånd eller spøkelse en litterær figur, og hans død er årsaken til hovedkonflikten i dramaet. Polydoros' ånd fremlegger stykkets prolog, forklarer at han ble sendt til Trakia under beskyttelse av kong Polymestor i tilfelle Troja ble erobret under den trojanske krigen. Polymestors hustru er Ilione, den eldste datteren til kong Priamos. Med sønnen sendte Priamos gull, smykker og store kostbarheter slik at han ville være velstående uansett hvordan det gikk med Troja. Imidlertid da Troja falt, forrådte Polymestor sin trojanske familie ved å drepe Polydoros. Han kastet gutten i havet og stjal gullet hans. I dramaet klaget Polydoros at hans lik drev for vær og vind på havet uten at han hadde fått de nødvendige dødsriter.[5]
Senere i stykket fortalte en slavekvinne Hekabe at Polydoros var blitt funnet vasket på land. Polydoros forklarte at hun så mordet på Polydoros i en drøm, og at den synske datteren Kassandra tolket drømmen. Morderen var Polymestor. Euripides' tragedie forteller om en mor, Hekabe, som har fått ektemannen og alle sønnene sine drept i krigen, unntatt den yngste, og er selv tatt til fange. Hennes yngste og gjenlevende sønn ble deretter myrdet av kongen av Trakia. Motivet var verken militært eller politisk, men grådighet, foruten bryte budet om gjestemildhet. Som den eneste gjenlevende slektning hadde Hekabe rett til kreve hevn, noe som Agamemnon aksepterte. Ved hjelp av andre trojanske kvinner stakk de i dionysisk raseri øynene ut på Polydoros, og drepte i tillegg Polydoros' egne sønner som forlengelse av hevnen.[6] Hekabes handlinger er ikke framstilt som onde, men som en form for mykensk skikk i oldtiden for personlig utøvelse av rettferdighet. Polymestor ble i tillegg ydmyket ved at hevnen ble utført av kvinner, dessuten slaver.[7] Den samme fortellingen er emne i en episode i Ovids Metamorfoser.[8]
I Æneiden[rediger | rediger kilde]
I Vergils romerske epos Æneiden gjorde diktverkets helt Aineias i land i Trakia med den forhåpning at han kunne etablere en koloni for trojanske flyktninger. Landet er overvokst av ulike planter og da Aineias begynte å rykke dem opp, sprutet de ut blod. Plantene begynte deretter å tale til ham og forklarte at det Polydoros. Spydene som ble brukt for å drepe ham hadde blitt stukket i bakken og der hadde de slått rot. Det forklarte at Priamos hadde sendt Polydoros til Trakia med betaling til den trakiske kongen[9] slik at han ville være beskyttet om Troja falt. Da grekerne erobret og ødela Troja brøt den trakiske kongen sin avtale med trojanerne, drepte Polydoros for å innynde seg hos Agamemnon og beholdt betalingen. Aineias ga deretter Polydoros en skikkelig begravelse.[10]
I Fabulæ[rediger | rediger kilde]
I henhold til tradisjonen i Hyginus’ Fabulæ, en romersk samling av mytologiske fortellinger, hadde Priamos og Hekabe betrodd Polydoros til hans søster Iliona,[11] som var hustru av Polymestor. For å sikre at Polydoros var trygg, lot hun ham oppfostres som sin egen sønn og oppfostret sin og Polymestors egentlige sønn Deipylus som sin bror. Etter Trojas fall, tilbød grekerne Polymestor datteren til Agamemnon, Elektra, som hustru om han drepte Polydoros. Dette gikk Polymestor med på, men på grunn av at Iliona hadde byttet om rollene, drepte han isteden sin egen sønn Deipylus.
Mens dette skjedde dro Polydoros til Apollons orakel for å lære sannheten om sin opprinnelse. Her fikk han vite at hans hjemby hadde blitt ødelagt, hans far drept, og hans mor tatt til fange. Da han dro hjem trodde han fortsatt at han var sønn av Polymestor og Iliona, og vel hjemme spurte han Iliona om hvordan orakelet kunne ta feil. Da fortalte hun ham sannheten om hans bakgrunn og slekt. Polydoros blindet og drepte Polymestor på råd av sin søster.[4][12]
Andre tradisjoner[rediger | rediger kilde]
Ytterligere en tradisjon forteller at Polymestor, som ble angrepet av grekerne, overleverte Polydoros til dem for å sikre seg å bli etterlatt i fred. Grekerne hadde derimot ønsket seg Helena tilbake framfor Polydoros. Da trojanerne nektet å gjøre et bytte, steinet grekerne Polydoros til døde foran Trojas murer, og liket hans ble avlevert til Helena.[4][13]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ovid: Metamorfoser, bok XIII, 430-438.
- ^ a b Homer: Iliaden, tjueførste sang, 85.
- ^ «Laothoe» Arkivert 16. november 2015 hos Wayback Machine., Greek Myth Index
- ^ a b c «Polydorus» Arkivert 7. april 2014 hos Wayback Machine., Greek Myth Index
- ^ Euripides (1998): Hecuba, oversatt til engelsk av Marilyn Nelson, U Penn Press
- ^ Zeitlin, Froma I. (1996): Playing the Other: Gender and Society in Classical Greek Literature, University of Chicago Press, s. 203
- ^ Tetlow, Elisabeth Meier (2005): Women, Crime and Punishment in Ancient Law and Society: Volume 2: Ancient Greece, A&C Black, s. 119
- ^ Ovidius, Naso Publius (1986): Metamorphoses. Oversatt til engelsk ved Alan D. Melville, Oxford: Oxford University Press, s. 307–312.
- ^ Det er antatt at denne kongen er Polymestor, men han nevnes ikke uttrykkelig med navn.
- ^ Vergil (1992): The Aeneid. Oversatt til engelsk av Robert Fitzgerald, New York: Knopf, s. 66–67.
- ^ Ilion er et alternativt navn på Troja.
- ^ Pseudo-Apollodorus, C. Julius. Hyginus, og R. Scott Smith, Stephen Trzaskoma (2007): Apollodorus' Library and Hyginus' Fabulae: Two Handbooks of Greek Mythology. Indianapolis: Hackett Pub., s. 134.
- ^ Dictys Cretensis, ii. 18, 22, 27.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Antikke kilder