Hopp til innhold

Per Ditlev-Simonsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Per Ditlev-Simonsen
Født12. juni 1932[1]Rediger på Wikidata (92 år)
Oslo[1]
BeskjeftigelsePolitiker, forretningsdrivende, skipsreder Rediger på Wikidata
Utdannet vedStanford University[1]
FarSverre Ditlev-Simonsen[1]
BarnCecilie Ditlev-Simonsen
PartiHøyre[1]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserStorridder av Den islandske falkeorden (1997)
St. Hallvard-medaljen (2013)
Oslos ordfører
25. oktober 1995–29. august 2007
ForgjengerAnn-Marit Sæbønes
EtterfølgerSvenn Kristiansen
Norges forsvarsminister
16. oktober 1989–3. november 1990
RegjeringSyse
ForgjengerJohan Jørgen Holst
EtterfølgerJohan Jørgen Holst
Oslo Høyres formann
1982–1988
ForgjengerJan P. Syse
EtterfølgerOddmund Hammerstad
Stortingsrepresentant
1. oktober 1981–30. september 1985
ValgkretsOslo

Per Ditlev-Simonsen (født 12. juni 1932 i Oslo) er en norsk skipsreder og politiker (H). Han var stortingsrepresentant for Oslo 1981–1985, formann i Oslo Høyre 1982–1988, forsvarsminister i Syse-regjeringen 1989–1990 og Oslos ordfører 1995–2007. Ditlev-Simonsen ble presset til å gå av som Oslos ordfører og trekke seg ut av norsk politikk i 2007, etter at det ble kjent at han hadde unndratt beskatning ved bruk av en hemmelig bankkonto i Sveits. Ditlev-Simonsen var i mange år partner/kompanjong i familiens rederivirksomhet Sverre Ditlev-Simonsen & Co (SDS).

Familie og yrkeskarrière

[rediger | rediger kilde]

Per Ditlev-Simonsen, kalt «Diffen» blant venner,[2] er sønn av skipsreder Sverre Ditlev-Simonsen og Lily Kaurin. Han er dermed sønnesønn av Olaf Ditlev-Simonsen og nevø (brorsønn) av Olaf Christian Ditlev-Simonsen. Ditlev-Simonsen har altså skipsfartsbakgrunn på farssiden og embetsmannsbakgrunn på morssiden. Farfaren, faren og to onkler var skipsredere, mens morfaren nedstammet fra en lang rad av prester. Barndomshjemmet var preget av sterk familiefølelse, kombinert med samfunnsengasjement og interesse for kunst og kultur.

Han gikk på den private skolen Ris gymnas, tok examen artiumrealfagslinjen i 1950, og året etter studentfagkurset ved Oslo handelsgymnasium. Den videre utdannelsen gjenspeilet hans tidlig utstakede karrierevei – han skulle gå inn i familierederiet. Han avtjente verneplikten i Hans Majestet Kongens Garde, hvor han tok et befalsskurs, og studerte ved Stanford University i California, hvor han ble uteksaminert med Bachelor of Arts i økonomi og historie i 1955. Han studerte også språk i Frankrike, og arbeidet en tid innen sjøforsikring og skipsmegling ved Willies, Faber & Dumasi i London.

Per Ditlev-Simonsen var fra 1955 til 1993 kompanjong i familiens rederi Sverre Ditlev-Simonsen & Co (SDS), og har hatt en rekke administrative stillinger og styreverv i deres familieeide virksomheter. Da staten måtte redde Christiania Bank og Kreditkasse i 1991, som følge av bankkrisen, ble Ditlev-Simonsen utsett til styreformann. Han var også styreformann i Norske Liv 1993–1999 og K-Fondsforsikring A/S 1997–1999 og styremedlem i Christiania forsikring 1999–2001.

I sine ungdomsår spilte han bandy i sportsklubben Ready, og er bokført med to ungdomslandskamper mot Sverige. Han var senere klubbens formann 1962–1963. Han har også vært engasjert innen styret for Ski-VM 2011, hvor han har vært medlem siden 2007.

Ditlev-Simonsens store lidenskap er bøker, med biografier og historiebøker som klare favoritter. Fra 1984 til 1999 eide han Trolltun i Vågå, et anlegg med gamle laftede hus, som ble omhyggelig satt i stand.

Per giftet seg i 1960 med Benedicte Werring (1935–1990), og de fikk datteren Cecilie Ditlev-Simonsen i 1964. I 1992 giftet han seg med Turi Klaveness (1941–).

Politisk arbeid

[rediger | rediger kilde]

Det var Oslo Høyres Rolf Stranger som brakte Ditlev-Simonsen inn i politikken. Rekrutteringen innen Høyre kom på den tiden vesentlig fra ungdomsorganisasjonene Unge Høyre og Den Konservative Studenterforening, og Stranger var opptatt av at partiet også måtte få nye medlemmer fra næringslivet. Ved stortingsvalget 1973 ble Ditlev-Simonsen innvalgt på Stortinget som 3. vararepresentant fra Oslo, og senere gjenvalgt i 1977 som 1. vararepresentant. Særlig i den andre perioden møtte han hyppig, og ved stortingsvalget 1981 kom han inn som fast representant, og var medlem av Stortingets finanskomité. I 1985 ønsket han ikke å stille til gjenvalg, til skuffelse for mange innen partiet.

Ditlev-Simonsen kom inn i Oslo bystyre og formannskap ved kommunevalget i 1975, og ble sittende i to perioder. Han var medlem av helserådet og Helse- og sykehusutvalget (varaformann 1976–1979), i en tid hvor de kommunale sykehusene i Oslo gjennomgikk en omfattende utbygging og modernisering. I 1982 etterfulgte han Jan P. Syse som formann i Oslo Høyre, og satt i denne posisjonen inntil 1988. Han satt også i Høyres sentralstyre fra 1982 til 1991, de første årene i kraft av formannsvervet i Oslo Høyre.

Etter stortingsvalget 1989 ble Jan P. Syses regjering mellom Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet dannet, og fra 16. oktober 1989 var Ditlev-Simonsen statsråd i Forsvarsdepartementet. Ditlev-Simonsen hadde vært opptatt av Forsvaret siden ungdommen, og var sterk tilhenger av det transatlantiske samarbeidet i sikkerhetspolitikken. Hans tid som forsvarsminister ble preget av Berlinmurens fall og Tysklands gjenforening. Dette krevde nytenkning om Forsvarets utvikling, og Ditlev-Simonsen tok initiativet til å opprette en forsvarskommisjon med Kåre Willoch som formann. Jan P. Syses regjering gikk av den 3. november 1990.

Ved kommunevalget i 1995 ble Ditlev-Simonsen nominert til toppkandidat på Oslo Høyres liste. Ved bystyrets konstituering i oktober samme år ble han valgt til byens ordfører, og han satt i tre perioder frem til 2007.

Ditlev-Simonsen forklarer seg i forretningsutvalget

I august 2007 avslørte avisen Dagens Næringsliv at Ditlev-Simonsen på 1990-tallet hadde en bankkonto i den sveitsiske banken som da het Schweizerische Kreditanstalt. Dette hadde han ikke oppgitt til norske skattemyndigheter, og Ditlev-Simonsen erkjente dette samme dag.[3] Kontoen ble ifølge ham selv avsluttet før han ble ordfører i Oslo. Han ble av Høyres leder Erna Solberg oppfordret til å trekke seg fra Oslo Høyres valgkamp fram mot kommunestyrevalget 10. september 2007, fordi saken øket fokuset på hans private økonomi og skattejuks og ikke på partiets politikk.[4][5] Som følge av medieoppmerksomheten annonserte Ditlev-Simonsen sin avgang fra ordførervervet 22. august. Ditlev-Simonsens avskjedssak ble behandlet og innvilget på møte i Oslo bystyre 29. august 2007.

Per Ditlev-Simonsen er far til Cecilie Ditlev-Simonsen, tidligere informasjonsdirektør i Norsk Hydro, og Sverre Ditlev-Simonsen. De innrømmet begge 20. august 2007 at de også har hatt hemmelige konti i Sveits, hver på 750 000 kroner.[6]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Ditlev-Simonsen ble i 1997 utnevnt til storridder av Den islandske falkeorden.[7] I 2013 mottok han St. Hallvard-medaljen fra Oslo kommune.[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e www.stortinget.no, besøkt 1. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «På tomannshånd», Aftenposten Aften, 16. juni 1984
  3. ^ «Gir svar på mandag». Dagens Næringsliv. 17. august 2007. Besøkt 18. august 2007. 
  4. ^ Helge Carlsen (18. august 2007). «Misliker Solbergs utspill». NRK. Besøkt 20. august 2007. 
  5. ^ NTB (18. august 2007). «- Bør trekke seg fra valgkampen». Aftenposten. Besøkt 20. august 2007. 
  6. ^ Hellestøl, Yngve (20. september 2007). «Har fått nye tilbud - Cecilie Ditlev-Simonsen måtte gå i Hydro». Aftenposten. s. 7 - Økonomi. «Etter rundt fem år i Hydro og knapt et år i konsernledelsen som kommunikasjonsdirektør med ansvaret for informasjon og omdømme, må hun nå forlate toppstillingen i selskapet som følge av avsløringene i sommer om at hun ikke hadde oppgitt pengene på en konto i Sveits til beskatning.» 
  7. ^ Falkaordan 1997, Forseti Íslands.
  8. ^ «Utdeling av St.Hallvard-medaljen i Oslo rådhus», Oslo kommune, 21. juni 2013.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]