Christiania Bank og Kreditkasse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kreditkassens nye hovedbygg byggetrinn 1, Karl Johans gate 15 / Stortorvet 6, sett fra Kirkegaten 1969.

Christiania Bank og Kreditkasse (også kjent som Kreditkassen) var et norsk bank- og finansselskap.

Navn[rediger | rediger kilde]

Banken ble grunnlagt som Christiania Kreditkasse, navnet ble endret til Bank og Kreditkasse i 1862. Selskapet ble på folkemunne omtalt som Kreditkassen og banken benyttet selv dette navnet i sin markedsføring i mange år, selv om det fulle navnet alltid var det offisielle. De senere år var også betegnelsen K-bank i bruk. Selskapet valgte å benytte navnet Christiania Bank i internasjonale sammenhenger.

Oppnavn[rediger | rediger kilde]

Folkehumoren gjorde flere oppfinnsomme omskrivninger av bankens fulle navn i årenes løp, mest kjent er «Christiania Krek og Bandittkasse» og «Christiania Konk og Falittkasse».

Historie[rediger | rediger kilde]

Banken ble etablert i 1848 av blant andre Fritz Heinrich Frølich, og var dermed Norges eldste forretningsbank.[1] Banken holdt opprinnelig til i hjemmet til Frølich, virksomheten ble flyttet til egne lokaler først i 1858. Bankens første filial ble åpnet 1897. Banken hadde etter hvert sitt hovedkontor i Karl Johans gate 15/Stortorget 6, senere også Stortorget 7 og 8.

Frem til 1950-tallet hadde banken kun filialer i Oslo, men oppkjøp av Elverum Kreditbank og Hamar Privatbank i 1957 medførte at Kreditkassen etablerte seg utenfor hovedstaden. Andre oppkjøp i årene som fulgte inkluderer Agder Bank i 1959, Andresens Bank i 1980, Vestfoldbanken i 1981 og Fiskernes Bank i 1983. Bankens første internasjonale kontor ble åpnet i Luxembourg i 1973, og banken etablerte etterhvert avdelinger i London, New York og Singapore.

Kreditkassen led store tap på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, som ledet frem til en alvorlig økonomisk krise i 1991. Kreditkassen var da teknisk konkurs, og staten gikk inn som eneeier. I 1995 solgte staten seg ned til en minimal aksjemajoritet på 51,1%. I 2000 fikk Nordea innvilget konsesjon av den norske regjeringen, noe som åpnet for oppkjøp av Kreditkassen.[2] All bruk av navnene CBK, Kreditkassen og K-bank opphørte sommeren 2002, etter at alle bankfilialer og annet relatert hadde gått over til Nordeas navn og logo. Foruten Kreditkassen utgjøres Nordea i dag av de tidligere finske Merita, svenske Nordbanken og danske Unibank.

Tom Ruud ble konsernsjef i CBK i 1997. Etter fusjonsprosessen som innlemmet CBK i Nordea, satt han i Nordeas konsernledelse frem til utgangen av 2008, da han forlot banken.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kåre Brøvig (2007). «Fra fjærpenn til internett i bank». Agderkultur.no. Besøkt 29. juli 2014. 
  2. ^ «Nordea og Kreditkassen starter integrasjonsprosessen etter godkjennelse av norske myndigheter». Nordea. 19. desember 2000. Besøkt 29. juli 2014.