Christiania Bank og Kreditkasse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kreditkassens nye hovedbygg byggetrinn 1, Karl Johans gate 15 / Stortorvet 6, sett fra Kirkegaten 1969.

Christiania Bank og Kreditkasse (også kjent som Kreditkassen) var et norsk bank- og finansselskap.

Navn[rediger | rediger kilde]

Banken ble grunnlagt som Christiania Kreditkasse, navnet ble endret til Bank og Kreditkasse i 1862. Selskapet ble på folkemunne omtalt som Kreditkassen og banken benyttet selv dette navnet i sin markedsføring i mange år, selv om det fulle navnet alltid var det offisielle. De senere år var også betegnelsen K-bank i bruk. Selskapet valgte å benytte navnet Christiania Bank i internasjonale sammenhenger.

Oppnavn[rediger | rediger kilde]

Folkehumoren gjorde flere oppfinnsomme omskrivninger av bankens fulle navn i årenes løp, mest kjent er «Christiania Krek og Bandittkasse» og «Christiania Konk og Falittkasse».

Historie[rediger | rediger kilde]

Banken ble etablert i 1848 av blant andre Fritz Heinrich Frølich, og var dermed Norges eldste forretningsbank.[1] Banken holdt opprinnelig til i hjemmet til Frølich, som var banksjef de første 27 årene. Virksomheten ble flyttet til egne lokaler først i 1858. Bankens første filial ble åpnet 1897. Banken hadde etter hvert sitt hovedkontor i Karl Johans gate 15/Stortorget 6, senere også Stortorget 7 og 8.

Frem til 1950-tallet hadde banken kun filialer i Oslo, men oppkjøp av Elverum Kreditbank og Hamar Privatbank i 1957 medførte at Kreditkassen etablerte seg utenfor hovedstaden. Andre oppkjøp i årene som fulgte inkluderer Agder Bank i 1959, Andresens Bank i 1980, Vestfoldbanken i 1981 og Fiskernes Bank i 1983. Bankens første internasjonale kontor ble åpnet i Luxembourg i 1973, og banken etablerte etterhvert avdelinger i London, New York og Singapore. I 1958 ble Eilif Due, som hadde vært bankens administrerende direktør siden 1936, avløst av Sven Viig. Deretter var Tor Moursund administrerende direktør fra 1977 til 1990.

Kreditkassen led store tap på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, som ledet frem til en alvorlig økonomisk krise i 1991. Kreditkassen var da teknisk konkurs, og staten gikk inn som eneeier. I 1995 solgte staten seg ned til en minimal aksjemajoritet på 51,1%. I 2000 fikk Nordea innvilget konsesjon av den norske regjeringen, noe som åpnet for oppkjøp av Kreditkassen.[2] All bruk av navnene CBK, Kreditkassen og K-bank opphørte sommeren 2002, etter at alle bankfilialer og annet relatert hadde gått over til Nordeas navn og logo. Foruten Kreditkassen utgjøres Nordea i dag av de tidligere finske Merita, svenske Nordbanken og danske Unibank.

Tom Ruud ble konsernsjef i CBK i 1997. Etter fusjonsprosessen som innlemmet CBK i Nordea, satt han i Nordeas konsernledelse frem til utgangen av 2008, da han forlot banken.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kåre Brøvig (2007). «Fra fjærpenn til internett i bank». Agderkultur.no. Besøkt 29. juli 2014. 
  2. ^ «Nordea og Kreditkassen starter integrasjonsprosessen etter godkjennelse av norske myndigheter». Nordea. 19. desember 2000. Besøkt 29. juli 2014.