Arnfinn Vik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arnfinn Vik
Arnfinn Vik.jpg
Arnfinn Vik, trolig rundt 1935.
Født20. mai 1901
Drammen
Død13. september 1990 (89 år)
Beskjeftigelse Bokbinder, redaktør, direktør
Parti Arbeiderpartiet
Nasjonalitet Norsk
Utmerkelser St. Hallvard-medaljen (1970)

Arnfinn Vik (født 20. mai 1901 i Drammen, død 13. september 1990)[1] var ordfører i Oslo, politiker for Arbeiderpartiet og motstandsmann under krigen.

Vik var opprinnelig bokbinder. Han ble fagorganisert i 1918, og medlem av DNA i 1920. I 1921 var han elev ved den sosialistiske dagskolen som hadde startet i hovedstaden året før. Han gikk på tremånederskurset som kom i gang i januar.[2]

Fra 1921 til 1923 var han protokollsekretær i centralstyret for Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. Etter den store splittelsen i AP i 1923 fulgte imidlertid NKU det nye Norges Kommunistiske Parti, mens Vik fulgte AP. Han blei fra 1925 viseformann i APs nye ungdomsorganisasjon, Venstrekommunistisk Ungdomsfylking. Det vervet hadde han til 1927. Da blei han redaktør av Arbeider-Ungdommen.

Vik ble to ganger dømt til fengselsstraff for arbeid han gjorde i arbeiderbevegelsen.[3]

Framover mot andre verdenskrig hadde han ei rekke stillinger/verv innen arbeiderbevegelsen, og fra 1938 var han medlem av Oslo bystyre og formannskap. Under krigen var han aktiv i motstandsarbeidet. Han var arrestert en periode høsten 1940, da Arbeiderpartiets gruppe i bystyret hadde protestert mot nyorganiseringa av kommunene. Etter løslatelsen var han sentral i den illegale avisa Fri Fagbevegelse, og han var bindeledd mellom avisa og Arbeiderpartiets politiske utvalg. I 1942 måtte han flykte til Sverige og var der nestformann i Arbeiderpartiets landsutvalg (under Martin Tranmæl). I september 1944 vendte han tilbake til Norge og gikk inn i ledelsen av Hjemmefronten.

Etter krigen blei han ordfører i hovedstaden fram til 1947[4]. Etter valget i 1947 var Vik igjen ordførerkandidat for Arbeiderpartiet, men partiet trakk hans kandidatur etter at han hadde foreslått en for kort liste med forslag til medlemmer av formannskapet. Feilen hadde som konsekvens at flertallskonstellasjonen i bystyre ble forrykket, og Justisdepartementet underkjente bystyrets konstituerende møte[5]. Han var seinere blant annet sekretær for statsminister Einar Gerhardsen og sosialattasjé ved den norske ambassaden i København. Fra 1952 var han direktør for AS Oslo Leiegårder og AL Oslo Boligforvaltning. Han var medlem av husleielovkomitéen av 1958.

I 1970 ble han tildelt St. Hallvard-medaljen.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ DIS, Gravminner i Norge
  2. ^ Side 57, note 69. Ole Martin Rønning: Stalins elever, Universitetet i Oslo 2010
  3. ^ «Vik, Arnfinn», Arbeidernes Leksikon, Oslo 1936
  4. ^ http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/18-LANDSVIK.PDF
  5. ^ Lund, Bernt H. (2000). «4.1 Saker på bystyrets dagsorden i de enkelte valgperiodene». Beretning om Oslo kommune for årene 1948-1986. Oslo: Oslo Kommune. s. 56-57. 
  6. ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.