Niccolò Paganini
Niccolò Paganini | |||
---|---|---|---|
Født | 27. okt. 1782[1][2][3][4] Genova (Republikken Genova)[5][2][6][7] | ||
Død | 27. mai 1840[1][2][8][4] (57 år) Nice (County of Nice, Kongeriket Sardinia)[5][2][6][7] | ||
Beskjeftigelse | Klassisk komponist, fiolinist, violin virtuos, bratsjist, gitarist, komponist | ||
Barn | Achille Paganini | ||
Nasjonalitet | Republikken Genova | ||
Gravlagt | Villetta Cemetery[9] | ||
Utmerkelser | Den gylne spores orden | ||
Signatur | |||
Nicolò (Niccolò) Paganini (født 27. oktober 1782 i Genova, død 27. mai 1840 i Nice) var en italiensk fiolinist, gitarist og komponist.
Han er en av de mest berømte fiolinvirtuosene. Nicolò Paganini komponerte sine stykker selv, hvorav de fleste var så teknisk vanskelige at det bare var han selv som kunne fremføre dem. Dette gjaldt også hans gitarstykker. I hans senere liv ble han bl.a. betegnet som «fiolinens trollmann». Mange trodde også at han fikk hjelp av høyere makter for å spille så bra.
Paganini var ikke bare fiolinist, men spilte også gitar, bratsj og cello.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Seks år gammel begynte Paganini å spille fiolin med faren, som snart ble overbevist om at sønnen hadde store musikalske begavelser. Farens mål var å utnytta sønnens talent økonomisk så snart det var mulig, og han skydde ingen midler for å forsere sin sønn frem til virtuosstadiet. Resultatet var at Paganini gjorde forbløffende store fremskritt på kort tid.
Musiker
[rediger | rediger kilde]Da Niccolò Paganini var åtte år komponerte han sin første fiolinsonate, og ni år gammel spilte han offentlig for første gang. Fire år senere gav Paganini en egen konsert i Genova og gjorde stor suksess.
I 1797 foretok han en konsertreise til Milano, Bologna og Firenze og ble mottatt overalt med stor beundring, takket være sin fenomenale spilleteknikk. I 1801 var Paganini på turne sammen med sin far i byen Lucca for å spille på en julefestival. Han gikk imidlertid fort trett av farens inngripender og foretrakk turnéer på egen hånd. Men friheten innebar risikoer. Han hadde en svakhet for alkohol og gambling. Bare 16 år gammel var han allerede en lidenskapelig hasardspiller. Han spilte bort inntektene fra sine konserter og måtte til slutt pantsette sin fiolin for å betale spillegjelden. Det var dette som fikk Niccolò til å returnere til Lucca fire år senere. Der ble han kammermusiker for Elisa av Lucca, søsteren til Napoleon. Dette yrket hadde han til 1809.
På begynnelsen av 1800-tallet viet Paganini mye tid til gitarspill, noe som senere skulle prege hans fiolinteknikk; vanskelige og helt nye typer av pizzicato-, akkord- og flageolettspill. Fra 1828 til 1836 turnerte han internasjonalt, og hans repertoar var hovedsakelig egne komposisjoner. De mest kjente er hans 24 capricer for solofiolin.
I 1828 reiste han på turneer over mesteparten av Europa.
Noe av det Niccolò Paganini ble kjent for var at han stemte om fiolinen sin mens han spilte. Noen ganger spilte han bare på én streng som han stemte om hele tiden. Andre ting folk var glad i med Paganini var at han hadde sterke personlige toner og simpelthen at han var veldig rask. I hans tid var det mange som så på Paganini som en fyr utenom det vanlige, det var derfor han fikk kallenavnet "Djevelens Fiolininist". Mange mener at han er historiens største og beste fiolininist.
Mange av dagens Rock-gitarister har Paganini som idol. En som er verdt å nevne er den svenske Yngwie Malmsteen.
Kjente verk
[rediger | rediger kilde]- Variasjoner over God Save The King
- 24 Capricci
- Fiolinkonsert nr 1
- Fiolinkonsert nr 2
- Fiolinkonsert nr 3
- Le Streghe (Heksedans)
- Carnaval de Venezia ("Min hatt den har tre kanter" – Over en gammel europeisk folkemelodi.)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 25. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2833, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ MSR / Paganini, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt gregoriansk, «... род. 27 окт. 1782 в Генуе...»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 138981737, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b EB-11 / Paganini, Nicolo[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b MSR / Paganini[Hentet fra Wikidata]
- ^ MSR / Paganini, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt gregoriansk, «... ум. 27 мая 1840 в Ницце.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.cimiterodellavilletta.parma.it, besøkt 2020[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Julius Max Schottky: Paganini’s Leben und Treiben als Künstler und als Mensch, mit unpartheiischer Berücksichtigung der Meinungen seiner Anhänger und Gegner. Verlag: J. G. Calve’sche Buchhandlung, Praha 1830. Reprint Vaduz/Liechtenstein 1990
- Johann Christian Lobe: «Der Wundermann auf der G-Saite», i Die Gartenlaube 1872, hefte 1 s. 9–11 og hefte 2 31–32
- François-Joseph Fétis: Biographical notice of Nicolo Paganini, with and analysis of his compositions and a sketch of the history of the violin. Verlag Schott & Co. London 1876 – i Internet Archive – online
- A. Niggli: Nicolo Paganini i Paul Graf von Waldersee (red.) Sammlung musikalischer Vorträge Vierte Reihe Nr. 44/45. Verlag: Breitkopf und Härtel, Leipzig 1882, S. 279–350
- Anonymus: «Erinnerungen an Paganini». I Die Gartenlaube 1884, hefte 7, s. 121
- Stephen Samuel Stratton: Nicolo Paganini: His life and work. The Strad Library, No. XVII. Charles Scribner’s Sons, New York 1907 – Project Gutenberg – online
- Jacques Gabriel Prod’homme: Paganini. Verlag: H. Laurens, Paris 1907. Oversatt til engelsk fra fransk av Alice Mattullath. Verlag Fischer, New York 1911 – i Internet Archive – online
- Julius Knapp: Paganini. Eine Biographie. Schuster & Loeffler (1. opplag Berlin 1913), 9.–12. opplag 1922 (online i Internet Archive)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Niccolò Paganini – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Niccolò Paganini – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Niccolò Paganini på Internet Movie Database
- (no) Niccolò Paganini hos Sceneweb
- (sv) Niccolò Paganini i Svensk Filmdatabas
- (fr) Niccolò Paganini på Allociné
- (en) Niccolò Paganini på AllMovie
- (en) Niccolò Paganini på Discogs
- (en) Niccolò Paganini på MusicBrainz
- (en) Niccolò Paganini på Spotify
- (en) Niccolò Paganini på Last.fm
- (en) Niccolò Paganini på AllMusic
- (de) Verk av og om Niccolò Paganini i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Verk av og om Niccolò Paganini i Deutsche Digitale Bibliothek
- (en) Fullstendig diskografi og fullstendig verkfortegnelse Arkivert 19. februar 2009 hos Wayback Machine.
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Niccolo Paganini i International Music Score Library Project
- (de) Verkvortegnelse, klassika.info
- (de) Till Gerrit Waidelich: «Paganinis bürgerliches Pendant», Magazin der Gesellschaft der Musikfreunde in Wien, november 2007
(de) Wikiquote: Niccolò Paganini – Sitater |