Den første wienerskole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Den første wienerskole er et begrep som, spesielt i engelsk musikkvitenskap, brukes om de tre klassisistiske komponistene Wolfgang Amadeus Mozart, Joseph Haydn og Ludwig van Beethoven,[1] – i blant også om Franz Schubert. Alle virket i Wien i tiårene før og etter år 1800.

Begrepet ble skapt som et motstykke til Den andre wienerskole som var aktive tidlig på 1900-tallet, og som til forskjell fra den første wienerskolen var en reell «skole» i den forstand at det var en sirkel samarbeidende komponister som utgjorde en bevegelse. Selv om Mozart, Haydn og Beethoven kjente hverandre,[2] var de ikke involvert i formelle felles anstrengelser som en kjenner fra 1900-tallets bevegelser.

Et fellestrekk er at komponistene i både den første og den andre wienerskole var opptatt av form og oppbygning: den første av sonatesatsform og symfoniform, den andre av tolvtonemusikk.[3]

Den første wienerskole kan ses på som wienerklassisisme i snever forstand, men i norsk og tysk musikktradisjon er wienerklassisismen blitt en innarbeidet betegnelse for musikkens klassisisme i sin helhet, også om komponister som knapt satte sin fot i Wien. Bakgrunnen er nok at miljøet i Wien var spesielt dominerende i den aktuelle perioden.

Kilder og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Den andre Wienerskole - Store norske leksikon
  2. ^ Det endelige belegget for at Beethoven og Mozart faktisk møttes finnes ikke, men det er heller ikke usannsynlig, da Beethoven reiste til Wien i den hensikt å studere hos Mozart.
  3. ^ Wienerskoler i speil - Kulturspeilet