Den første wienerskole
Den første wienerskole er et begrep som, spesielt i engelsk musikkvitenskap, brukes om de tre klassisistiske komponistene Wolfgang Amadeus Mozart, Joseph Haydn og Ludwig van Beethoven,[1] – i blant også om Franz Schubert. Alle virket i Wien i tiårene før og etter år 1800.
Begrepet ble skapt som et motstykke til Den andre wienerskole som var aktive tidlig på 1900-tallet, og som til forskjell fra den første wienerskolen var en reell «skole» i den forstand at det var en sirkel samarbeidende komponister som utgjorde en bevegelse. Selv om Mozart, Haydn og Beethoven kjente hverandre,[2] var de ikke involvert i formelle felles anstrengelser som en kjenner fra 1900-tallets bevegelser.
Et fellestrekk er at komponistene i både den første og den andre wienerskole var opptatt av form og oppbygning: den første av sonatesatsform og symfoniform, den andre av tolvtonemusikk.[3]
Den første wienerskole kan ses på som wienerklassisisme i snever forstand, men i norsk og tysk musikktradisjon er wienerklassisismen blitt en innarbeidet betegnelse for musikkens klassisisme i sin helhet, også om komponister som knapt satte sin fot i Wien. Bakgrunnen er nok at miljøet i Wien var spesielt dominerende i den aktuelle perioden.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Den andre Wienerskole - Store norske leksikon
- ^ Det endelige belegget for at Beethoven og Mozart faktisk møttes finnes ikke, men det er heller ikke usannsynlig, da Beethoven reiste til Wien i den hensikt å studere hos Mozart.
- ^ Wienerskoler i speil Arkivert 7. mars 2017 hos Wayback Machine. - Kulturspeilet