Johann Nepomuk Hummel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Johann Nepomuk Hummel (født 14. november 1778, død 17. oktober 1837) var en østerriksk komponist og virtuos pianist. Hans musikk reflekterer en overgang fra klassisismen til den romantiske periode.

Johann Nepomuk Hummel

Hummel ble født i Pressburg i Ungarn (nå Bratislava i Slovakia), og døde i Weimar i hertugdømmet Sachsen-Weimar-Eisenach (nå i Tyskland). Hans far, Josef Hummel, var direktør ved den «keiserlige skolen for militær musikk», og dirigent for teaterorkesteret.

Wolfgang Amadeus Mozart ble imponert over sju år gamle Johanns evner, og tilbød ham musikkundervisning. Hummel var elev av Mozart i to år, og gjorde sin første konsertopptreden i en alder av ni. Han turnerte i Europa før han ble instruert av Muzio Clementi i London, hvor han ble i fire år før han returnerte til Wien. Han fikk da undervisning av Johann Georg Albrechtsberger, Joseph Haydn og Antonio Salieri.

I 1804 ble han kapellmester for prins Esterházy, foran Haydn. Denne posten beholdt han i sju år før han ble dimittert fra tjenesten. Før dette hadde han turnert i Russland og Europa, og giftet seg med operasangerinnen Elisabeth Röckel. Han ble senere kapellmester i Stuttgart og Weimar.

Under tiden i Tyskland publiserte Hummel verket Et komplett teoretisk og praktisk instruksjonskurs om kunsten å spille pianoforte. Denne populære metoden innledet en ny stil.

Moderne pianomusikk har blitt påvirket av Hummel gjennom hans instruksjon av Carl Czerny som senere underviste Franz Liszt. Hummels innflytelse kan også spores i de tidligere verker av Frédéric Chopin og Robert Schumann.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]