Ignaz Holzbauer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ignaz Holzbauer
Født18. september 1711
Wien
Død7. april 1783 (71 år)
Mannheim
Beskjeftigelse Komponist, dirigent
Nasjonalitet Østerrike
Musikalsk karriere
Sjangeropera, symfoni, Kirkemusikk, klassisk musikk

Ignaz Jakob Holzbauer (født 18. september 1711, død 7. april 1783) var en østerriksk komponist som særlig skrev symfonier, solokonserter, operaer og kammermusikk. Holzbauer tilhørte Mannheimerskolen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Holzbauers far var lærgrossist i Wien. På foreldrenes ønske studerte Ignaz jus og teologi, men studerte musikk på egen hånd og fikk musikkopplæring av kormedlemmene i Stefansdomen. Han lærte seg kontrapunkt ved hjelp av Johann Joseph Fux' Gradus ad Parnassum, og begynte å komponere. Fux ble så imponert over resultatene at han rådet Holzbauer til å reiste til Italia.

I Venezia ble Holzbauer kjent med de venetianske komponister som Vivaldi, Albinoni og Lotti. I Napoli fikk han takket være Galuppi, Hasse og Porpora kjennskap til den napolitanske stilen.[1]

Etter oppholdet i Italia ble Holzbauer tilbudt jobb som kapellmester ved Zlín i Mähren. Han jobbet også ved hoffet i Wien, i Milano og i Venezia, før han fikk et tilbud i Stuttgart. Han ble ved hoffet der i to år inntil han fikk et tilbud ved hoffet i Mannheim i 1753. Det var her han ble inspirert av og en av hovedkomponistene innen Mannheimerskolen. Holzbauer var dermed med på å bevege den moderne musikken vekk fra barokkstilen og over til det som skulle bli wienerklassisismen. Holzbauer skrev i 1777 en av de første tyske operaene, Günther von Schwarzburg.[2]

Operaer[rediger | rediger kilde]

  • Lucio Papirio (1737, Holleschau)
  • Sesostri, re d'Egitto (1738, Holleschau)
  • Vologeso (1739, Holleschau)
  • Hypermnestra (1741, Wien)
  • La fata meravigliosa (1748, Wien)
  • Il figlio delle selve (1753, Schwetzingen)
  • L'isola disabitata (1754, Schwetzingen)
  • L'Isspile (1754, Mannheim)
  • Il Don Chisciotte (1755, Schwetzingen)
  • I cinesi (1756, Schwetzingen)
  • Le nozze d'Arianna (1756, Schwetzingen)
  • La clemenza di Tito (1757, Mannheim)
  • Nitteti (1758, Mannheim)
  • Alessandro nell'Indie (1759, Milano)
  • Ippolito ed Aricia (1759, Mannheim)
  • Günther von Schwarzburg (1777, Mannheim)
  • La morte di Didone (omskrevet som Tod der Dido) (1779, Mannheim)
  • Tancredi (1783, Monaco)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ignaz Holzbauer (1711–1783) – Hofmusik
  2. ^ Ignaz (Jakob) Holsbauer – Kennedy Center for the Performing Arts

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]