Ignaz Holzbauer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ignaz Holzbauer
Født18. september 1711
Wien
Død7. april 1783 (71 år)
Mannheim
Beskjeftigelse Komponist, dirigent
NasjonalitetØsterrike
Sjangeropera, symfoni, Kirkemusikk, klassisk musikk
Aktive år

Ignaz Jakob Holzbauer (18. september 1711 – 7. april 1783) var en østerriksk komponist som særlig skrev symfonier, solokonserter, operaer og kammermusikk. Holzbauer tilhørte mannheimerskolen.

Holzbauers far var lærgrossist i Wien. På foreldrenes ønske studerte Ignaz jus og teologi, men studerte musikk på egen hånd og fikk musikkopplæring av kormedlemmene i Stefansdomen. Han lærte seg kontrapunkt ved hjelp av Johann Joseph Fux' Gradus ad Parnassum, og begynte å komponere. Fux ble så imponert over resultatene at han rådet Holzbauer til å reiste til Italia.

I Venezia ble Holzbauer kjent med de venetianske komponister som Vivaldi, Albinoni og Lotti og i Napoli fikk han takket være Galuppi, Hasse og Porpora kjennskap til den napolitanske stilen.[1]

Etter oppholdet i Italia ble han tilbudt jobb som kapellmester ved Zlín i Mähren. Han jobbet også ved hoffet i Wien, i Milano og Venezia, før han fikk et tilbud i Stuttgart. Han ble ved hoffet der i to år, og fikk et tilbud ved hoffet i Mannheim i 1753. Det var her han ble inspirert av og en av hovedkomponistene innen mannheimerskolen. Holzbauer var dermed med på å bevege den moderne musikken vekk fra barokkstilen og over til det som skulle bli wienerklassisismen. Holzbauer skrev i 1777 en av de første tyske operaene, Günther von Schwarzburg.[2]

Operaer[rediger | rediger kilde]

  • Lucio Papirio (1737, Holleschau)
  • Sesostri, re d'Egitto (1738, Holleschau)
  • Vologeso (1739, Holleschau)
  • Hypermnestra (1741, Wien)
  • La fata meravigliosa (1748, Wien)
  • Il figlio delle selve (1753, Schwetzingen)
  • L'isola disabitata (1754, Schwetzingen)
  • L'Isspile (1754, Mannheim)
  • Il Don Chisciotte (1755, Schwetzingen)
  • I cinesi (1756, Schwetzingen)
  • Le nozze d'Arianna (1756, Schwetzingen)
  • La clemenza di Tito (1757, Mannheim)
  • Nitteti (1758, Mannheim)
  • Alessandro nell'Indie (1759, Milano)
  • Ippolito ed Aricia (1759, Mannheim)
  • Günther von Schwarzburg (1777, Mannheim)
  • La morte di Didone (omskrevet som Tod der Dido) (1779, Mannheim)
  • Tancredi (1783, Monaco)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ignaz Holzbauer (1711-1783) - Hofmusik
  2. ^ Ignaz (Jakob) Holsbauer - Kennedy Center for the Performing Arts