«Anna Karoline» (jekt)
| «Anna Karoline» | |||
|---|---|---|---|
 «Anna Karoline» på land i Bodøsjøen på 1970-tallet. (Nordlandsmuseets bildesamling) | |||
| Generell info | |||
| Skipstype | Jekt | ||
| Flaggstat | Norge:  | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Byggeår | 1876[1] | ||
| Skrog | Klinkbygd og plattgattet, påbygd kravellhud | ||
| Lengde | 60 fot[2] | ||
| Bredde | 21 fot[2] | ||
| Dypgående | 6 fot uten last, 12/13 fot med last[2] | ||
| Seilareal | 23 alen (14,5 m) bredt og 33 fot (10,2 m) høyt | ||
| Lasteevne | 90 tonn d.w. (eller 100 favner ved)[2] | ||
| Mannskap | 5-6 mann | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
Koordinater: 67°16′05″N 14°25′34″Ø «Anna Karoline» er en jekt (ofte kalt Nordlandsjekt), bygget på Brataker i Mosvik i 1876 av jektskipper og båtbygger Gunerius Nielsen Brataker. Hun ble kjøpt av Nordland fylkesmuseum i 1954 og satt på land ved Bodøsjøen utenfor Bodø sentrum. Nordlandsmuseet har planer om å reise et større bygg rundt «Anna Karoline», dels for å ta vare på fartøyet og dels for kunne vise det fram for ettertiden.
Jektene var i århundrer de viktigste frakteskutene som gikk langs kysten og «Anna Karoline» er en typisk representant for jektene som i århundrer holdt opp handelen internt i Nord-Norge og mellom Nord-Norge og Bergen.
Innhold
Jektas rolle i kystfarten[rediger | rediger kilde]
Jekta var i bruk i fraktefart langs norskekysten fra 1600-tallet og til etter år 1900,[3] da bruken avtok sterkt og fartøyet ble bygget fra Hardanger i sør til Beiarn i nord.[3] På det meste seilte det rundt 200 jekter fra Nord-Norge til Bergen med tørrfisk.[4] Jektene hadde et særpreget utseende, og var robuste frakteskuter med stor kapasitet. Under gode forhold kunne seilasene gå relativt raskt, det er beretninger om seilaser fra Lofoten til Bergen på rundt tre døgn, altså en gjennomsnittsfart på rundt 8 knop.[5] Det er sannsynlig at båttypen har opprinnelse i norsk båttradisjon, men at også utenlandske skip har vært forbilde for jektene. Hos Store norske leksikon finnes denne definisjonen av nordlandsjekt;
 | Nordlandsjektene var klinkbygd og plattgattet, med høy opprettstående stevn. De fleste jekter var halvdekkede fartøyer og hadde alltid hus (veng) akterut. Masten var uten stag og var rigget med to råseil (storseil og toppseil) |  |
Jektene var ikke så lett å håndtere, men de kunne romme mye last i forhold til materialene som ble brukt. Det er derfor trolig økonomiske grunner til at de ble så populære. De siste jektene ble bygget i Trøndelag. Etter hvert ble jektene erstattet av jaktene, som igjen ble erstattet av dampskipene.
I flere århundrer var jektene viktig for Nord-Norges handel med tørrfisk.[6] Hver jekt tok vanligvis to ganger årlig turen til Bergen med dette formål,[6] byen hadde i mange hundre år handelsmonopol på varer fra og til Nord-Norge.[7] I Bergen ble jekta tømt for fisk, og mannskapet kunne på returen ta med seg varer som var vanskelig eller umulig å produsere nordpå.
Anna Karolines livsløp[rediger | rediger kilde]
I 1876 ble «Anna Karoline» bygget for regning av klokker Arnt O. Eggen, Oluf Nøst og Ole Vandsvik.[2] Navnet «Anna Karoline» er laget på bakgrunn av navnene til de tre første eierne.[2] «Anna Karoline» ble bygget på småbruket Brataker av jektskipper og båtbygger Gunerius Nielsen Brataker.
«Anna Karoline» tjente som fraktebåt i alle de år hun var i trafikk. Bruksområdet har variert fra eier til eier, årstider og avhengig av hvor jekta var stasjonert geografisk. I perioden Ole Vandsvik hadde eierinteresser i «Anna Karoline», startet året med at båten dro til Lofoten for å kjøpe fisk.[8] Fisken ble saltet ombord, før de i mai returnerte til Kiran i Roan hvor de tørket fisken på bergene hos Ole Vandsvik.[8] Mens tørkingen foregikk var jekta i fraktefart, med trelast fra Namsen og nordover.[8] Når fisken var ferdig tørket, ble båten fylt til randen med klippfisk, før turen gikk til Bergen.[8] Ellers ble jekta brukt til sildetransport og som lossement under sildefiske.[8]
Jekta «Anna Karoline» bærer preg av ulike reparasjoner og tilpasninger, som gjør det mulig å studere båtens utviklingstrekk. «Anna Karoline» var opprinnelig klinkbygd og uten fast dekk (flaker).[8] I 1890 havarerte jekta på Kirangrunnen, hun ble så slept til Trondheim hvor skroget utvendig ble høvlet ned, og det ble lagt glatt kravellhud utenpå.[2] Derfor kan man i dag se at jekta både har klinkerhud og kravellhud. «Anna Karoline» fikk nye eiere i 1903, de satte inn en 16 hk «Kelvin» motor som hjelpemaskin.[2]
Etter at Johan Bjørvik og Ole Schiefloe kjøpte «Anna Karoline», ble hun benyttet som ekspedisjonsfartøy, hovedsakelig på Lofoten.[2] Hun seilte nordover i januar og hadde i mange år stasjon på Tinn i Lofoten.[2] Firmaet hadde utsalg ombord av blant annet kolonialvarer og fiskeredskaper.[2] Samtidig som hun ble benyttet som flytende landhandel under Lofotfiske, ble det foredlet fisk og rogn ombord.[2] Når våren kom gikk turen sørover med last til Bergen eller Trondheim, før de returnerte til Lofoten etter ny fiskelast.[8]
I 1908 kom «Anna Karoline» til Namsos under eie av Julius Pedersen og disponent Schiefloe.[8] Her ble hun hovedsakelig benyttet til frakt av trelast, fra Trøndelag og nordover til Nordland og Troms.[8] «Anna Karoline» hadde også samme bruksområde under eie av Spillum Dampsag & Høvleri.[8]
«Anna Karoline» ble i 1929 kjøpt av firmaet J. Angell & Sønner i Hopen i Lofoten.[8] Jekta var i bruk både sommer og vinter. Om vinteren tjente «Anna Karoline» som saltefartøy og til trandamping, dette ble hun også benyttet til i Finnmark om våren.[9] Om sommeren transporterte jekta guano og tørrfisk fra Nordland og Troms sørover til Møre og Bergen.[9]
Etter et havari i Bodø i 1908 ble hun tatt opp på slipp og reparert.[8] Jekta som tidligere hadde hatt flaker, fikk nå nytt fast dekk.[8] I 1916 fikk hun så innsatt en 30 hk «Avance» motor.[8] «Anna Karoline» hadde full seilføring fram til 1932, men ble så avrigget.[8] Samme år ble det foretatt en større reparasjon av skroget. Hun fikk blant annet ny akterspeil, det ble også byttet dekk akter og forut.[9] På femtitallet ble hele skroget over vann fornyet.[9] Da hun ble kjøpt av Nordland fylkesmuseum i 1954, ble det støpt fundamenter under fartøyet, samt utført nødvendige reparasjoner og impregnering av båten.[9]
På museum[rediger | rediger kilde]
«Anna Karoline»s siste anløpssted var Bodøsjøen utenfor Bodø sentrum, hvor hun kom i 1959.[10] Der ble hun landsatt, og fikk solide fundamenter. I vel 30 år har hun hatt tak over seg, som beskyttelse mot vær og vind. Etter hvert ble det også bygd vegger rundt «Anna Karoline», og hun har i de siste årene stått inne i et skur. Det er installert en provisorisk løsning for klimaregulering, men likevel er det langt fram til et tilfredsstillende og forsvarlig klima for oppbevaring av jekta. Dette er noe jekta bærer preg av. Nordlandsmuseet arbeider med forprosjektet «Jektemuseum Anna Karoline». Museet ønsker å sikre jekta mot råte og forvitring, samt vise den frem i et klimaregulert bygg i Bodøsjøen.[10]
Bakgrunn for at Nordland fylkesmuseum kjøpte «Anna Karoline» var nettopp å dokumentere jekta som fartøy og selve jektefarten.[11] Opprinnelig kjøpte Nordland fylkesmuseum i 1939 jekta «Brødrene» til dette formålet.[11] «Brødrene» ble sendt til Rognan for å foreta nødvendige reparasjoner, men julaften 1940 ble den revet løs fra fortøyningen under en storm, og drev i fjæra.[11] På grunn av krigen var det dessverre ikke mulig å berge vraket, så jekta gikk tapt, til tross for at den ikke hadde fått vesentlige skader av grunnstøtingen.[11]
| Den er det eneste større norske tradisjonelle lasteførende fartøy fra etterreformatorisk tid som en kan si befinner seg helt innenfor den norske byggetradisjonen | |
| – Førstekonservator Johan Kloster ved Norsk Sjøfartsmuseum om «Anna Karoline»[12] | ||
Ønsket om å dokumentere jekta som fartøy og jektefarten var fortsatt til stede, og etter krigen ble Nordland fylkesmuseum oppfordret til å kjøpe en ny jekt. Den eneste originale bevarte jekt var «Anna Karoline».[2] Det er i dag tre andre jekter i Norge. Det er den nybygde kopien av jekta «Brødrene», samt jekta «Pauline», sistnevnte så sterkt reparert at hun er langt unna opprinnelig stand. Begge disse er kravellbygde, og i flytende stand – i motsetning til «Anna Karoline» som er landsatt. «Holvikjekta» på Vestlandet er også satt på land og i likhet med «Anna Karoline» er også denne klinkbygd.[13]
Liste over eiere[rediger | rediger kilde]
- 1876 – Bygd til regning for klokker Arnt O. Eggen, Oluf Nøst og Ole Vandsvik[2]
- 1889 – Ole Vandsvik
- 1890 – Ole Vandsvik og Ole Lund
- Ukjent årstall – Ole Vandsvik, Ole Lund og Nils Wandsvik
- Ukjent årstall – Nils Wandsvik og Ole Vandsvik
- Ukjent årstall – Herr Oliver Fossum, Trondheim
- 1903 – Johan Bjørvik, Trondheim og Ole Schiefloe, Namsos
- 1908 – Julius Pedersen og disponent Schiefloe
- 1922 – Spillum Dampsag & Høvleri, (P.Torkildsen & co)
- 1929 – J. Angell & sønner, Hopen i Lofoten
- 1954 – Kjøpt av Nordland fylkesmuseum
Se også[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Eivind Thorsvik, «Jektesaken», fra Nordland Fylkesmuseum årsberetning for 1964 - 1965, skannet versjon (PDF-fil)
- Bernhard Færøyvik, Inshore Craft of Norway, Grøndahl & Søn Forlag, Oslo, 1979 ISBN 82-504-0373-8 (Ebok fra bokhylla.no)
- Gøthe Gøthesen, Norskekystens fraktemenn : om seilfartøyer i kystfart, Grøndahl & Søn Forlag, Oslo, 1980 ISBN 82-504-0415-7 (Ebok fra bokhylla.no)
- Olav Helseth, Jektfarten i Salten etter 1814, Norsk Sjøfartsmuseum, Oslo 1938 (Ebok fra bokhylla.no)
- Kurt Haukaas, Fiske og Fraktebåter fra Fosen 1920-1985 Tapir Akademisk Forlag, Trondheim 2009, ISBN 9788251924405
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gøthesen, 1980, s. 32
- ^ a b c d e f g h i j k l m n «Jektesaken», s. 26-27
- ^ a b Gøthesen, 1980, s. 9-11
- ^ Gøthesen, 1980, s. 7
- ^ Gøthesen, 1980, s. 20-21
- ^ a b Gøthesen, 1980, s. 35
- ^ Gøthesen, 1980, s. 36
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o «Jektesaken», s. 28-29
- ^ a b c d e «Jektesaken», s. 30-31
- ^ a b 'Vil redde «Anna Karoline»', artikkel fra NRK 10. november 2010
- ^ a b c d «Jektesaken», s. 25
- ^ Prosjekt jektemuseum, Nordlandsmuseets nettsider
- ^ Holvikejekta Arkivert 10. september 2014 hos Wayback Machine., fra Kulturhistorisk leksikon, Fylkesarkivet, Sogn og Fjordane fylkeskommune
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Nordlandsjekta Anna Karoline, fra nettsidene til Nordlandsmuseet
- «Den siste jekta», fra nettstedet Digitalt fortalt
- Anna Karoline, bevaring av jekta i Bodøsjøen, saksframlegg for behandling av Bodø kommune (PDF-fil)
