Frikirken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Den evangelisk-lutherske frikirke
Den evangelisk-lutherske frikirke
Hovedgrenden evangelisk-lutherske kirke
Grunnlagt1877/1878
Utgått fraDen norske kirke
LederSynodeformann er Jarle Skullerud
Antall medlemmer19 461 (2019)
HvorHele Norge
Organisasjonsnummer963558406

Frikirken, offisielt Den evangelisk-lutherske frikirke, er et protestantisk kirkesamfunn i Norge. I likhet med Den norske kirke, som den er sprunget ut fra, bygger Frikirken på den evangelisk-lutherske lære. Frikirken har derimot en synodisk kirkeordning, hvor hver enkelt menighet ledes av dens medlemmer og er uavhengig av den norske stat.

Kirkesamfunnet bestod i 2018 av til sammen 82 menigheter, i tillegg til én menighet som er assosiert. Menighetene finnes i hele Norge, og hadde til sammen 19 461 tilskuddstellende medlemmer i 2019.[1] Det gjorde Frikirken til det tredje største protestantiske kirkesamfunnet i Norge i 2019, etter Den norske kirke og Svenska kyrkan i Norge.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første menigheten ble etablert i Moss i 1877 med Herman Hundere som menighetsvalgt forstander (pastor). Prestene Paul Peter Wettergreen, som ordinerte Hundere ved opprettelsen, og Johan Storm Munch var også sentrale personer. Etableringen skyldtes langvarig misnøye med statskirkens kontroll, prestens autoritet og dominans, samt de tvungne ritualer skriftemål og trosbekjennelse ved konfirmasjon. I løpet av 1877 og 1878 ble det organisert likesinnede frimenigheter i Arendal, Halden, Risør, Kristiansand og Oslo. I 1878 møttes utsendinger fra menighetene hos Wettergreen i Arendal for å etablere Frikirken som et kirkesamfunn, og bestemte den synodiske kirkeordningen. De var inspirert av Den skotske frikirke, som brøt ut av Den skotske kirke i 1843. Viktige forutsetninger for opprettelsen av Frikirken var Dissenterloven av 1845 og opphevelsen av Konventikkelplakaten i 1842. I tillegg bidro vekkelsene ved Gustav Adolf Lammers og Gisle Johnson innenfor Lutherstiftelsen og Indremisjonen.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Frikirken består av lokale menigheter, som ledes av pastor og et eldsteråd, bestående av menn (og, siden 2005, også kvinner) som kalles og ordineres av menigheten lokalt. Diakontjenesten omfatter oppgaver i kirken hvor det ikke behøves ordinasjon. Både menn og kvinner kan være diakoner.

Synoden ledes av synodeformannen og er Frikirkens høyeste organ. Synoden består av representanter for samtlige menigheter, og har ansvar for fellesarbeid. Organet utvikler kirken gjennom nye lover og reglement.

Frikirken er delt inn i fem tilsynsområder, som igjen overvåker de lokale menigheter. I 2003 var det totale medlemstallet 9424 personer (dersom man medregner personer med begrenset medlemskap og barn, er antallet 21.815). De 9424 medlemmene er fordelt på tilsynsområdene som følger: 1052 (Nordre), 3134 (Sør-Vestre), 1655 (Sør-Østre), 908 (Vestre), 2675 (Østre). Synodeformann er Jarle Skullerud.

Frikirken har en egen ungdomsorganisasjon, FriBU, og driver misjonsvirksomhet gjennom Frikirkens Israels- og Ytremisjon.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Regjeringen. «Tilskuddstellende medlemmer i norske trossamfunn 2019» (PDF). Besøkt 8. januar 2020. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]