Folkekirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

En folkekirke er et kirkesamfunn som prinsipielt omfatter hele folket, men som ikke trenger å være statskirke.[1] I Danmark og Norge er henholdsvis Den norske kirke og den danske statskirken definert å være «folkekirke» i landenes grunnlover.[2] Folkekirken er også selve navnet på statskirken i Danmark, men vil ifølge vanlig lovtolkning opphøre å være en folkekirke hvis mindre enn halvparten av befolkningen er medlemmer.[3] I Norge har Den norske kirke fra år 2012 blitt omtalt som «Norges folkekirke» i Grunnlovens §16.[4]

Hva begrepet folkekirke betyr er ikke nærmere definert i lov. Så et hvilket som helst kirkesamfunn står fritt til omtale seg som en folkekirke.[5] Det er også foreslått at folkekirke innebærer at kirken er til for folket, noe som kan forstås som å være i motsetning til å være til for et bestemt teologisk syn.[trenger referanse]

Danmark[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Folkekirken

Folkekirken er navnet på statskirken i Danmark. Kirken har siden Reformasjonen i Danmark-Norge vært evangelisk-luthersk og var frem til 1814 organisatorisk sammenvevd med kirken i Norge. I Danmark er Folkekirken administrativt underlagt Kirkedepartementet og sammenvevd med statsadministrasjonen på mange områder.

Norge[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Den norske kirke

Begrepet folkekirke brukes om Den norske kirke i kirkeloven av 1996, som i § 1 sier at lovens formål "er å legge til rette for et aktivt engasjement og en stadig fornyelse i den evangelisk-lutherske folkekirke i Norge." Kirkemøtet har definert Den norske kirke som "en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke."

I Den norske kirke er dåpen kriteriet for medlemskap. Kirken er landsdekkende og i tillegg til det som faller inn under alle trossamfunn, ivaretar den offentlige oppgaver i henhold til lover og avtaler, f.eks. når det gjelder gravplassforvaltningen. Dette betyr ikke at det er sammenfall mellom kirke og folk, til tross for nær forbindelse både historisk og aktuelt. Kirkemøtet i Den norske kirke har understreket at begrepet folkekirke ikke skal brukes ekskluderende eller diskriminerende.[trenger referanse]

Norges konge må være medlem av kirken.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bokmålsordboka og Nynorskordboka  
  2. ^ «Danmarks Riges Grundlov». www.grundloven.dk. Besøkt 20. januar 2017.  §4
  3. ^ Rehling, David (2. mars 2016). «Ud med Gud! Nej, ikke af grundloven». Information (dansk). Besøkt 20. januar 2017. «Alligevel kan folkekirken glide ud af grundloven, så stat og kirke adskilles. Tilmed på en overraskende måde. Kirkeretsekspert og tidligere ombudsmand Hans Gammeltoft-Hansen har påvist vejen til skilsmissen. Det har Gammeltoft gjort i sit bidrag til ’Folketingets Festskrift i Anledning af Grundlovens 150-års-jubilæum.’ Her fastslår Gammeltoft: Uanset grundloven må folkekirken skilles fra staten, »såfremt kun halvdelen af befolkningen eller derunder opretholder medlemskabet af folkekirken«. Altså: Hvis under halvdelen er medlem, er det ikke længere folkets kirke. Denne tolkning har ingen stats- eller kirkeretseksperter gjort indvending imod. Så den får stå til troende: På et eller andet tidspunkt falder kirken af sig selv ud af staten. Indtil da kan fornuftige reformer gennemføres inden for grundloven.» 
  4. ^ «Grunnloven». Grunnloven (norsk). Arkivert fra originalen 2016-12-15. Besøkt 20. januar 2017. «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.» 
  5. ^ Forbund, Human-Etisk. «Ingen vet egentlig hva «folkekirke» betyr». Fritanke.no. Besøkt 20. januar 2017. 
  6. ^ Kongen hindret et reelt skille mellom kirke og stat, NRK.no 14.01.2016