Folkekirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En folkekirke er et kirkesamfunn som prinsipielt omfatter hele folket, men som ikke trenger å være statskirke.[1] I Danmark og Norge er henholdsvis Den norske kirke og den danske statskirken definert å være «folkekirke» i landenes grunnlover.[2] Folkekirken er også selve navnet på statskirken i Danmark, men vil ifølge vanlig lovtolkning opphøre å være en folkekirke hvis mindre enn halvparten av befolkningen er medlemmer.[3] I Norge har Den norske kirke fra år 2012 blitt omtalt som «Norges folkekirke» i Grunnlovens §16.[4]

Begrepet[rediger | rediger kilde]

Uttrykket folkekirke er kjent i skandinaviske språk, og har sitt historiske opphav fra 1800-tallet fra protestantisk tysk mark (Volkskirche), og har der historisk noe forskjellig og ikke alltid så entydig innholdsbestemmelse.

I visse sammenhenger i de historisk statskirkelige nordiske land kan folkekirkelig mer allment betegne en streben etter en samfunnstilvendt kirke med «lave terskler» og «stor takhøyde», «åpen og inkluderende», som er åpen og tilgjengelig for alle.[trenger referanse] Folkekirkeligheten i denne mening kan deles ihn i en tradisjonell form og en progressiv form. Den tradisjonelle legger vekt på kirkens rolle og muligheter som tradidjonsbærer i samband med for eksempel dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelse eller årets høytider, det vil si i de sammenhenger der allmenheten tradisjonelt mest etterspør kirkens medvirkning.[trenger referanse] Den progressive folkekirkeligheten etterstreber en modernisering av kirken oh kjennetegnes av en påtagelig åpenhet for nye influenser fra utviklingen i samfunnet eller fra andre religiøse tradisjoner enn luthersk kristendom.[trenger referanse]

I Norge, der uttrykket benyttes i Grunnloven, er det ingen presis «autorisert» definisjon. Men forståelser innebærer i det minste en kirke som vil favne hele folket i en i utgangspunktet nasjonalstat.

Hva begrepet folkekirke betyr er ikke nærmere definert i boen norsk lov. Så et hvilket som helst kirkesamfunn står fritt til omtale seg som en folkekirke.[5] Det er også foreslått at folkekirke innebærer at kirken er til for folket, noe som kan forstås som å være i motsetning til å være til for et bestemt teologisk syn.[trenger referanse]

Et annet begrep som i noen forstand turde ha lik betydning, er nasjonalkirke.[trenger referanse] Nasjonalkirkelige tendenser finnes ikke bare på anglikansk, protestantisk og ortodoks hold, men historisk også - da som avspaltninger eller nesten-avspaltninger, i katolsk kirkehistorie og tildels i moderne tid.[trenger referanse]

Etter vanlig katolsk forståelse er imidlertid basjonalkirker bare grener av den ene og universelle katolske kirke slik den nedfeller seg i de forskjellige nasjoner. Disse kirker er likevel understilt pavedømmets universelle jurisdiksjonsprimat. Man kan også støte på uttrykke, ofte lite treffende benyttet, om slike kirker som selv mener seg å oppebære den katolske tro innen et område, men som helt eller stort sett unndrar seg pavelig jurisdiksjon (for eksempel nasjonale deler av gammelkatolikkene, Igreja Católica Apostólica Brasileira eller Iglesia Filipina Independiente).[trenger referanse]

Danmark[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Folkekirken

Folkekirken er navnet på statskirken i Danmark. Kirken har siden reformasjonen i Danmark-Norge vært evangelisk-luthersk og var frem til 1814 organisatorisk sammenvevd med kirken i Norge. I Danmark er Folkekirken administrativt underlagt Kirkedepartementet og sammenvevd med statsadministrasjonen på mange områder.

Norge[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Den norske kirke

Begrepet folkekirke brukes om Den norske kirke i kirkeloven av 1996, som i § 1 sier at lovens formål «er å legge til rette for et aktivt engasjement og en stadig fornyelse i den evangelisk-lutherske folkekirke i Norge.» Kirkemøtet har definert Den norske kirke som «en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.»

I Den norske kirke er dåpen kriteriet for medlemskap. Kirken er landsdekkende og i tillegg til det som faller inn under alle trossamfunn, ivaretar den offentlige oppgaver i henhold til lover og avtaler, f.eks. når det gjelder gravplassforvaltningen. Dette betyr ikke at det er sammenfall mellom kirke og folk, til tross for nær forbindelse både historisk og aktuelt. Kirkemøtet i Den norske kirke har understreket at begrepet folkekirke ikke skal brukes ekskluderende eller diskriminerende.[trenger referanse]

Norges konge må være medlem av kirken.[6]

Sverige[rediger | rediger kilde]

Svenska kyrkans selvforståelse betegnes ofte som «folkkyrklig».[trenger referanse] Folkekirketanken hadde man fra 1880-tallets Tyskland, og den fikk i Sverige et særlig gjennomslag hos socialdemokraterna.[trenger referanse] Det var biskopen Einar Billing som først formulerte tanken i Sverige, men den ble senere et alternativ til statskirketanken i sosialdemokraten Arthur Engbergs regi. Også kirkefolk som Billing og andre folkekirketalsmenn som Manfred Björkquist innen Ungkyrkorörelsen, var mot et elitistisk styrea av kirken, og anså at bare Gud skulle være overordnet i folkets kirke.[7] Folkekirketanken ble senere det verdigrunnlag som Svenska kyrkan tok seg an. Fra 1950-tallet ble det vektlagt hvordan folket via de politiske riksdagspartiene burde engasjere seg i, og ta ansvar for, kirken. Drivende for denne linje var teologen lic.]] Karl-Manfred Olsson. Hans linje fikk meget sterkt gennomslag, først gjennom sosialdemokratenes oppslutning om den, og deretter gjennom øvrige partier. Disse tok nå sete i kyrkofullmäktige og kyrkoråd. Alternativet ble högkyrkligheten.

Ved begynnelsen av 1900-tallet var den lutherske så kalte lundensiska högkyrkligheten sterk, dens frrmste talsmann var biskop Gottfrid Billing i Lund. På 1930-tallet vokste en ny høykirkelighet frem, en som skulle kritisere den partipolitisk influerte folkekirkeligheten. Alternativ til riksdagspartienes engagement i kirkepolitikken ble de upolitiska nomineringsgruppene i kyrkomötet, blant dem Partipolitiskt obundna i Svenska kyrkan, forkortet POSK, samt Öppen kyrka, Frimodig kyrka, Gabriel med flere. En lang rekke andre slike valgkorporasjoner oppstod på bispedømmenivå. Mange av dem er ikke kritiske til folekirkelighetens teologi, men avviser dens partipolitiske metoder.[trenger referanse]

I Sverige reguleres Svenska kyrkan i Lag om Svenska kyrkan (Kyrkolagen). Selv om kirken ikke er en del av statsforvaltningen er den således likevel styrt av staten i visse stykker, ved det at Kirkeloven reguleear Svenska kyrkans grundleggende funksjon og organisasjon. I denne lov angis blant annet at Svenska kyrkan skal være en demokratiskt styrt folkekirke. Svenska kyrkan inhtar således en mellomstilling, ikke statskike men ikke heller fullt ut en fra staten frittstående kirke.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kjell Bluckert: The Church As Nation. A Study in Ecclesiology and Nationhood. 2000.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Søk etter folkekirke i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok  
  2. ^ «Danmarks Riges Grundlov». www.grundloven.dk. Besøkt 20. januar 2017.  §4
  3. ^ Rehling, David (2. mars 2016). «Ud med Gud! Nej, ikke af grundloven». Information (dansk). Besøkt 20. januar 2017. «Alligevel kan folkekirken glide ud af grundloven, så stat og kirke adskilles. Tilmed på en overraskende måde. Kirkeretsekspert og tidligere ombudsmand Hans Gammeltoft-Hansen har påvist vejen til skilsmissen. Det har Gammeltoft gjort i sit bidrag til ’Folketingets Festskrift i Anledning af Grundlovens 150-års-jubilæum.’ Her fastslår Gammeltoft: Uanset grundloven må folkekirken skilles fra staten, »såfremt kun halvdelen af befolkningen eller derunder opretholder medlemskabet af folkekirken«. Altså: Hvis under halvdelen er medlem, er det ikke længere folkets kirke. Denne tolkning har ingen stats- eller kirkeretseksperter gjort indvending imod. Så den får stå til troende: På et eller andet tidspunkt falder kirken af sig selv ud af staten. Indtil da kan fornuftige reformer gennemføres inden for grundloven.» 
  4. ^ «Grunnloven». Grunnloven (norsk). Arkivert fra originalen 2016-12-15. Besøkt 20. januar 2017. «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.» 
  5. ^ Forbund, Human-Etisk. «Ingen vet egentlig hva «folkekirke» betyr». Fritanke.no. Besøkt 20. januar 2017. 
  6. ^ Kongen hindret et reelt skille mellom kirke og stat, NRK.no 14.01.2016
  7. ^ En fri kyrka? Del 2 Maciej Zaremba, 1999-12-03.