Rurik

Rurik
Født		Reric
Død		879 Novgorod
Beskjeftigelse		Statsmann
Embete		Grand Prince of Novgorod (862–879)
Far		Godoslav
Mor		Umila Gostomyslovna
Søsken		Sineus, Truvor
Barn		Igor av Kyiv
Rurik på Commons

Rurik og hans brødre stiger i land ved Ladoga, maleri av Apollinarij Vasnetsov

Rurik (født ca. 830, død ca. 879) var en delvis legendarisk og historisk væring som tok kontroll over Staraja Ladoga i dagens Russland rundt år 862 og bygget bosetning Holmgard (Rjurikovo Gorodisjtsje) i Novgorod.

Navnet Rurik

Et monument som feirer 1000-årsjubileumet for Ruriks ankomst til Novgorod.

Navnet Rurik kommer fra vestnorrønt Hrœrekr (Norge og Island; moderne norsk stavemåte Rørik), østnorrønt Hrø̄rīkʀ (Danmark og Sverige). Fra det norrøne navnet er det slaviske Rjurik avledet. Det samme navnet finnes forøvrig i engelsk Roderick, spansk og portugisisk som Rodrigo. I gammelgermansk framsto det som Hrodric og i gammelengelsk som Hroðricus. Det er blitt foreslått at navnet også finnes i det angelsaksiske diktet Beowulf som Hrēðrīk. Antakeligvis betyr navnet noe slikt som «høy hersker» eller «berømt hersker».

Historie

Som historisk figur er Rurik omdiskutert blant forskerne. Den eneste skriftlige kilden til at han kom til å kontrollere Ladoga og Novgorod kommer fra den russiske Nestorkrøniken som ble skrevet på begynnelsen av 1100-tallet. Denne slår fast at flere finske og slaviske stammer «drev væringene tilbake over sjøen, nektet å betale skatt til dem, og forsøkte å regjere seg selv.» Etter at disse stammene begynte å strides innbyrdes besluttet de at det eneste som kunne skape lov og orden var å invitere væringene tilbake. Rurik og hans to brødre stilte, og slik ble Rurik den første kongen, og han etablerte et dynasti som med tiden skapte det russiske riket.

Rurik forble ved makten fram til han døde i 879. Hans etterfølgere (Rurik-ætten) flyttet hovedstaden fra Novgorod til Kyiv, og grunnla således Kyivvriket som fungerte fram til år 1240 da mongolene invaderte Øst-Europa. Et antall adelige familier er på farsiden etterkommere fra Rurik, skjønt den siste Rurikid til å styre Russland, Vasilij IV, døde i 1612.

Det er en stor gravhaug fra 800-tallet i Novgorod oblast som ligner meget på tilsvarende gravhauger i Gamle Uppsala eller i Norge. Oppfinnsomt beskyttet mot gravrøvere gjenstår det ennå å drive arkeologiske utgravninger av haugen. Den lokale befolkningen viser til haugen som Ruriks grav.

Omdiskutert opprinnelse

Væringer i Russland.

Selv om noen historikere fremhever de legendariske røttene til legenden om Rurik og således avviser at han er en reell historisk figur, er hans etniske røtter av større kontroversiell debatt i Øst-Europa.

I henhold til Nestorkrøniken var Rurik en av ruserne, en væring som kom fra Norden, mest sannsynlig fra Sverige. I løpet av de siste årene har arkeologer stort sett bekreftet både krøniken og den norrøne innflytelsen rundt Novgorod. Det ble avdekket at bosetningen i Ladoga faktisk ble etablert på midten av 800-tallet. Keramikk, verktøy og husholdningsartikler, bygninger og lignende gjenstander fra dagliglivet på denne tiden sammenfaller med det samme mønsteret som i Jylland i Danmark.

Noen slaviske historikere har argumentert at opptegnelsene om at Rurik ble invitert av de finske og slaviske stammene til å styre dem er lånt fra et hypotetisk norrønt manuskript av en krønikeskriver som i utgangspunkt var positivt innstilt mot Norden. Eksempelvis beskriver Nestorkrøniken at Rurik kom til de slaviske landene sammen med to brødre, Sineus og Truvor, og sendte disse to til å styre henholdsvis de to byene Beloozero og Izborsk. Istedenfor å forbinde Sineus til «Signjotr» og Truvor til «Torvald» har de slaviske historikerne spekulert om krønikeskiveren har lest i det hypotetiske norrøne manuskriptet og har misforstått hva han har lest: De norrøne ordene «sine hus» og «tru voring» (med trofast vakt) for brødrene Sineus og Truvor.

Det er en annen teori om at Rurik kan ha vært av både norrøn og slavisk opprinnelse. Dette grunnes i en opptegnelse om at det var vanlig med ekteskap mellom væringer og slaviske kvinner. Denne teorien er basert på informasjon fra den første moderne historikeren i Russland, Vasilij Tatisjtsjev (som selv var en Rurikid) som hevdet at Rurik var avledet fra venderne. Tatishchev gikk så langt som å navngi Ruriks mor, Umila, dennes mor som Gostomysl, og en fetter, Vadim. De som antar at Tatishchev handler i god tro peker på at han har basert sine informasjoner på en nå tapt opptegnelse, den legendariske Ioachimkrøniken.

Hrörek av Dorestad

Den eneste Rurik eller Rørik som opptrer i vesteuropeiske krøniker over samme tidsepoke, er Hrörek av Dorestad, en småkonge fra den danske handelsbyen og kaupangen Hedeby. Siden 1800-tallet har det vært forsøk på å identifisere ham med væringen Rurik i den russiske krøniken.

Rørik av Dorestad ble født rundt år 810 eller 820. Frankiske krøniker nevner at han mottok land i Friesland fra keiser Ludvig den fromme. Deretter satte han igang med å plyndre de omliggende områdene: han tok Dorestad (ved dagens Wijk bij Duurstede i provinsen Utrecht) i 850, erobret Hedeby i 857 og plyndret Bremen i 859. Keiseren ble rasende og tok fra ham alle posisjoner i 860. Etter dette forsvinner denne Rørik fra vestlige kilder for en betydelig tid, og det er på dette tidspunktet, i 862, den russiske Rurik dukker opp i Russland, bygger festningen i Ladoga og senere flytter til Novgorod. Rørik av Dorestad dukker igjen opp i frankiske krøniker i 870 da hans frisiske landområder igjen blir tilbakeført til ham av Karl den skallede. I år 882 blir han nevnt som død. Til sammenligning nevner Nestorkrøniken at den russiske Rurik dør i 879.

Eksterne lenker

• (en) Rurik i Internet Encyclopedia of Ukraine.

Forgjenger:  -

Konge av Novgorod (ca. 860–879)

Etterfølger:  Oleg