Viktor Hartmann

Hartmann

Viktor Aleksandrovitsj Hartmann Russisk: Виктор Александрович Гартман; (født 23. april^jul./ 5. mai 1834^greg. i St. Petersburg, død 4. august 1873 i Kirejevo ved Moskva) var en russisk arkitekt og maler. Han var tilknyttet den såkalte Abramtsevokolonien som på 1870- og 1880-tallet hadde en nasjonalistisk orientering og var influert av russisk folklore og den bysantinske tradisjonen i Russland.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Hartmann ble foreldreløs i ung alder og vokste opp i St. Petersburg hos sin onkel, som var en anerkjent arkitekt. Han studerte ved Repina, det keiserlige kunstakademiet i St. Petersburg, og startet karrieren illustratør.

Han arbeidet også som arkitekt, og laget skisser til blant annet Russlands 1000-års monument i Novgorod som ble avduket i 1862. Han arbeidet mest med akvareller og blyanttegninger da han var på utenlandsreise i årene 1864 til 1868. Sammen med Ivan Ropet var Hartmann blant de første kunstnerne som brukte tradisjonelle russiske motiver i sitt arbeid.

Etter at Vladimir Stasov hadde introdusert ham til kretsen rundt Milij Balakirev i 1870, ble han en nær venn av komponisten Modest Musorgskij. Etter Hartmanns tidlige død av aneurisme i en alder av bare 39 år, ble det holdt en utstilling av mer enn 400 av hans bilder i kunstakademiet i St. Petersburg i februar og mars 1874. Denne utstillingen inspirerte Musorgskij til å komponere pianosuiten Bilder på en utstilling.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Plan for byporten i Kiev
Den rike jøden
Den fattige jøden
Katakombene i Paris
Skisse til Det russiske marinedepartementets paviljong på verdens- utstillingen i Wien i 1873
Skisse til kostymer for balletten Trilby av Juli Gerber