Bybranner i Stavanger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Bybranner i Stavanger er kjent fra flere historiske kilder. Andre branner finner vi også spor av i arkeologiske funn, ofte uten at en kan knytte dem til historiske kilder. Brannene som er nevnt nedenfor er derfor et minimumstall.

En bybrann er en brann i en by hvor to eller flere hus brenner ned eller blir alvorlig ødelagt av ild. Ellers snakker en om husbrann. Med bybrann vil nok likevel de fleste forstå en brann som ødelegger en hel by, eller iallfall en betydelig del av den eller flere kvartaler. Gjennomgås kildene for forskjellige norske byer, er det store variasjoner i hvor mye som skal brenne før en brann klassifiseres som bybrann.

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

Bybrannen i Stavanger i 1271 eller 1272 hadde så langt vi vet i dag, omtrent det omfanget som vist med blå strek. A-ene innenfor den blå streken viser til kjente brannsteder. A-en utenfor viser til en brann på slutten av 1400-tallet.

Under koret på Domkirken ble det i 1967 avdekket et ca. 80 cm tykt jordlag med kristne graver, et trekull-lag og fire stolpehull. Trekull-laget er eldre enn gravene. Kullaget kan være fra en brent trebygning som stolpehullene var en del av. En C-14-datering av kullaget ga at det var 56 % sjanse for at kullaget var fra perioden 860 og 1060.[1] Senere har Paula Utigard Sandvik[2] gjort flere dateringer. Det er to dateringer av et brannlag fra 800-tallet.

En gang mellom sommeren 1271 og sommeren 1272 ble Stavanger domkirke sterkt skadet.[3] Etter brannen ble tårnet tatt ned og erstattet med et lavt vestparti. Overgangen mellom våpenhuset og skipet har i middelalderen vært mindre og kan ha vært på størrelse med en dør. Ved ombyggingen etter brannen i 1272 ble inngangspartiet ombygd og det ble større. Etter brannen i 1272, ble deler av østveggen og det romanske koret revet. Koret ble forlenget. I gata Skagen og spesielt i Skagen 3 er det avdekket brannlag. Dateringene og keramikkfunnene er forenlige med at brannen var fra den samme brannen.[4]

I gata Skagen ved Skagen 3 og 4 er det er rester etter en brann som kan være fra slutten av 1400-talet. Brannen var i treplanker, som ble tolket å være fra et gatedekke av tre.[5] Videre, viser Stan Reed til at et brosteinsdekke ble lagt etter 1490, som da må ha vært etter brannen.[6]

På Dahlalmenningen ved Nedre Strandgate var det et brannlag som ble datert til 1480 og 1630 med 95% sannsynlighet. Det ble funnet trekull, trebiter og et brent trestykke av furu.[7] [8]

1600-tallet[rediger | rediger kilde]

Utstrekningen av bybrannene i Stavanger i 1633 og 1684. Bokstavene "B" viser til hus som vi vet brant i 1633, og bokstavene "C" til hus vi vet brant i 1684. De røde og blåe strekene er omtrentlige grenser for brannene.[9]

I 1617 brant et ukjent antall hus på Sankt Oles grunner.[trenger referanse]

I et skriv fra 1640 om skattlegging av byen, ble det fortalt at etter brannen 20. september 1633 var bare fjerdeparten av byen i behold etter brannen.[10] Hva de la i ordet "i behold" er uvisst. Geir Atle Ersland og Arne Solli vurderte at brannen omfattet mer enn halvparten av byen.[11] De tre påfølgende årene fikk de berørte innbyggerne skattefritak,[12] og de som betalte grunnleie til kongen slapp også å betale.[13] Skatteinnbetalingen etter brannen var 2/3 av normalen, brannen kan ha derfor ha vært god del mindre enn det de andre kildene tilsier. Vi har ikke tilstrekkelig opplysninger til å fastslå omfanget av brannen. Av de berørte var:

4. november 1684 klokka 23:30 var tjenestegutten til soknepresten Jens Sørensen Godtzen uforsiktig med ild. Det oppsto en brann som raste til klokka 7 neste morgen.[19] Han bodde på det som nå er adressen Skagen 10.[20] Det brant omlag 150 hus inkludert sjøboder og pakkhus.[21] En direkte følge av brannen var at biskopen og domkapitlet forlot byen, og etablerte seg i Kristiansand. Av de berørte var:

  • Soknepresten i Skagen 10.
  • Fogden, tolleren og sorenskriveren Peder Søfrensen i Skagen 20.[22]
  • Alle prestene og presteenkene mistet husene sine.[23]
  • Kommunsgården (dagens Sparebank 1-bygg).[24]
  • Borgermester Jon Jørgensen Pfeiff i Fruehuset.[25]
  • President Kristian Grams hus ved Torget.[26]
  • Tollboden.[27] Vi vet ikke hvor den lå på denne tiden. På Tollbodkaien i Skansegaten 5 på Kuholmen, hadde en senest fra 1683[28] til 1835[29] et «tollvakthus», trolig det samme som også ble kalt «Konsumpsjonshuset». Om det er bygget som omtales som Tollboden i 1684 er uvisst. Stedet er også et godt stykke unna der en ellers vet at brannen herjet. Det kan også være at tolleren Peder Søfrensen i Skagen 20 hadde tollboden hjemme.

1700-tallet[rediger | rediger kilde]

28. mai 1716 brant 89 hus i Østervåg, ved Skolebekken og på Hetland prestegård.[trenger referanse] 138 familier ble skadelidende. Tapet ble anslått til 4190 riksdaler. Det ble samlet inn 1090 riksdaler fra kirker i Danmark og 680 riksdaler i Norge. Årsaken til brannen var at korn ble tørket på et ildsted.[30]

1. september 1766 brant 35 hus på Straen brant ned.[31]

18. desember 1768 brant 53 hus på Straen brant ned.[32]

I 1788 brant 50 hus på Straen.[trenger referanse]

17. juni 1795 brant 26 hus i strøket Østervåg og Forstaden (ved dagens Verksgata).[trenger referanse]

1800-tallet[rediger | rediger kilde]

7. februar 1833 brant det på Holmen, og 60 bygninger ble rasert.[trenger referanse]

13. mars 1860 var «Storebrannen» eller Holmenbrannen i Østervåg, på Valberget og på Holmen. 210 bygninger nord for en linje trukket fra sjøen i Østervåg, like sør for Salvagergata, over til Steinkargata, opp til Kirkegata over Valberget til Skagen brant opp. 2 000 mennesker ble husløse, men det gikk ingen menneskeliv tapt. Brannen oppstod i Østervåg og bredte seg nordover og vestover til Valberget og Holmen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gulliksen, Steinar: «Date T-1313», Laboratoriet for radiologisk datering, Trondheim, 13. april 1999.
  2. ^ Sandvik, Paula Utigard: «Under overflaten i mellomalderbyen Stavanger», Frá haug ok heiðni, nummer 3, Stavanger, 2006.
  3. ^ Arne Kvitrud: Bratten og Uren i Stavanger, Stavanger Museums årbok 2018 viser til Gustav Storm: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, og legger til teksten i Annalis Regii er: ”Bò’arbrvni i Stafangri” (Bybrann i Stavanger). Om en sjekker de samme hendelsene i ulike annaler, ser en at årstallet kan avvike med et par år, men ser ser rett ut her. Denne brannen er bare omtalt i Annalis Regii. Samme året som brannen, ble ifølge annalen Gregorius pave (rett er 1271) og kong Henrik døde (som er rett). Tekstene er trolig skrevet hver sommer da det kom handelsfolk fra Bergen til Island som fortalte nyheter. Mest trolig var da bybrannen i Stavanger en gang mellom sommeren 1271 og sommeren 1272.
  4. ^ Reed Stan: Tusenårsstedet Stavanger. Arkeologiske undersøkelser på Stavanger torg 2004-2006, Del 1 Tekst, NIKU, oppdragsrapport 73/2016/1, Oslo, 2016, side 189 og 112.
  5. ^ Reed Stan: Tusenårsstedet Stavanger. Arkeologiske undersøkelser på Stavanger torg 2004-2006, Del 1 Tekst, NIKU, oppdragsrapport 73/2016/1, Oslo, 2016, side 24 og 37.
  6. ^ Reed, 2016, side 37.
  7. ^ Reed Stan: Tusenårsstedet Stavanger. Arkeologiske undersøkelser på Stavanger torg 2004-2006, Del 1 Tekst, NIKU, oppdragsrapport 73/2016/1, Oslo, 2016, side 104. TUa-6572, ukalibrert BP 365 +/-25 år fra 2007.
  8. ^ Sølvi Stene og Steinar Gulliksen, notat uten tittel, Laboratoriet for radiologisk datering, NTNU, Trondheim, datert 10.7.2007.
  9. ^ Kartet er tegnet i stor grad med grunnlag i opplysningene i Arne Kvitrud: Huseiere og skatteytere i Stavanger 1600-1807 - http://kvitrud.no/Huseiere.htm. Kartgrunnlaget er fra Stavanger byarkiv, Torstrup K. F. Detaljkart over Stavanger: 22 plater oppmålt i årene 1863-1867.
  10. ^ Stavanger byarkiv, Privatarkiv 267 Axel Kielland, boks 2 - skattevesenet.
  11. ^ Geir Atle Ersland og Arne Solli: Stavanger bys historie, 2012, bind 1, side 291.
  12. ^ NRR, bind 6, side 604 - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg6&sideid=304&storleik=
  13. ^ Geir Atle Ersland og Arne Solli: Stavanger bys historie, 2012, bind 1, side 291
  14. ^ NRR, bind 6, side 605 - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg6&sideid=303&innhaldid=2&storleik=.
  15. ^ Johannes Elgvin: En by i kamp, 1956, side 116.
  16. ^ NRR, bind 6, side 603f - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg6&sideid=303&innhaldid=2&storleik=.
  17. ^ NRR, bind 6, side 604 - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg6&sideid=303&innhaldid=2&storleik=.
  18. ^ NRR, bind 6, side 605 - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg6&sideid=303&innhaldid=2&storleik=.
  19. ^ Elgvin, 1956, side 178.
  20. ^ Arne Kvitrud: Huseiere og skatteytere i Stavanger 1600-1807 - http://kvitrud.no/Huseiere.htm.
  21. ^ Elgvin, 1956, side 178.
  22. ^ Elgvin, 1956, side 178.
  23. ^ Elgvin, 1956, side 178.
  24. ^ Arne Kvitrud: Huseiere og skatteytere i Stavanger 1600-1807 - http://kvitrud.no/Huseiere.htm.
  25. ^ Arne Kvitrud: Huseiere og skatteytere i Stavanger 1600-1807 - http://kvitrud.no/Huseiere.htm.
  26. ^ Arne Kvitrud: Huseiere og skatteytere i Stavanger 1600-1807 - http://kvitrud.no/Huseiere.htm.
  27. ^ Elgvin, 1956, side 178.
  28. ^ Anders Bærheim: Brygger, Statsarkivet i Stavanger, PA1, boks IXA, bok IV.
  29. ^ Kaptein Berg: Den gamle Toldboden, Stavanger Amtstidende, avisutklipp, 29. august ukjent år (1906?).
  30. ^ Johannes Elgvin: En by i kamp, Stavanger, 1956, side 234.
  31. ^ Unnleiv Bergsgard: Huseiere, hus og bybranner på Stra’en på 1700-tallet, Ætt og heim, 1994.
  32. ^ Unnleiv Bergsgard: Huseiere, hus og bybranner på Stra’en på 1700-tallet, Ætt og heim, 1994.