Brannen i Lærdal 2014

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Synneva Eris hus, bilde tatt ca 1920. Dette var ett av fire vernede bygninger som brant ned under storbrannen, og det eneste av de fire som var fredet.

Brannen i Lærdal 2014 brøt ut på Lærdalsøyri om kvelden 18. januar 2014, spredte seg raskt i sterk vind og fikk karakter av en bybrann. Den krevde ingen menneskeliv, men skadet minst 60 bygninger, der 42 av dem ble totalskadd. Brannen i Lærdal er den største tettsted/bybrann i Norge siden andre verdenskrig, og den største i fredstid siden 1923. Brannen var den første av de tre i norsk målestokk svært store brannene i vest vinteren 2014.

Før brannen[rediger | rediger kilde]

Lærdalsøyri er et tettsted innerst i Sognefjorden med ca. 1200 innbyggere. Det er administrasjonssenteret i Lærdal kommune (cirka 2200 innbyggere). Tettbebyggelsen avgrenses av Sognefjorden i vest, Lærdalselva i nord og riksvei 5 i sør. Lærdalsøyri er en gammel handelsplass og trafikknutepunkt, og den eldste, tetteste og mest verneverdige bebyggelsen ligger nær fjorden. I vår tid er tettstedet utvidet mot øst og nordøst, med en ikke fullt så tett villabebyggelse, skoler, barnehager, institusjoner og sykehus. De aller fleste husene er i tre.

Som de fleste bybranner hadde brannen sammenheng med sterk vind. I tillegg var det snøbart og langt tørrere enn normalt for årstiden. De siste 30 døgn før brannen fikk Lærdal bare ca. 10 mm nedbør, og perioden var ca. 6 °C mildere enn normalt.[1] Vinden var ikke bare sterk, men også turbulent og tørr. Det hadde blåst liten storm i fjellet, og vinden slo ned i dalen i form av vindkast som førte flammene i alle retninger.[2] Den var likevel i hovedsak østlig. Østavind gir vanligvis tørt vær på Vestlandet.

Forløp[rediger | rediger kilde]

Brannen oppstod i et bolighus i Kyrkjeteigen, trolig på kjøkkenet, langt øst i tettbebyggelsen. Brannvesenet mottok første melding klokken 22.53. Den første brannbilen var på plass klokken 22.59. Da brant ytterveggen på et hus, og huset var antagelig allerede overtent. Brannvesenet fikk beskjed om at beboerne hadde kommet seg ut. Faren for spredning var overhengende i den sterke vinden[3], og allerede klokken 23.02 hadde første nabohuset tatt fyr. Det brant også i terrenget.[4] Klokken 23.20 meldte politiet at tre hus stod i brann, og noen minutter senere regnet det gnister og glør over hele Lærdal. Klokken 00.02 var de fleste bygningene i kvartalet Kyrkjeteigen/Bergo antent. Vindretningen sto mot sørvest, og brannen nådde Telenors hovedsentral og anlegget for Lærdals hovedstrømforsyning. Rundt klokka 01.30 var disse slått ut[5], noe som skapte store kommunikasjonsproblemer i Lærdal, mellom bygda og omlandet, og for tunneler og kommunikasjoner over store deler av Vestlandet. Brannstasjonen og kommunens tekniske avdeling som sto like ved ble spart, takket være stor innsats fra frivillige, blant annet bønder med gyllevogner. Strømstansen stoppet også pumpene til vannverket, noe som reduserte vanntrykket og tilførslene av slukkevann – men lokale brannfolk fikk i gang pumpene etter kort tid. Fra Kyrkjeteigen/Bergo tok de kraftige vindkastene med seg ilden over til sørsiden av Riksvei 5. Store deler av fjellet og fjellsiden, kalt Øyralii, brant til 4-500 moh. Brannslukking i terrenget ble av kapasitetsgrunner ikke prioritert[6].

Bygdas skøytebane ligger i forlengelsen av kvartalet Kyrkjeteigen/Bergo. En stund trodde man banen ville utgjøre en branngate. Men ilden gjorde et sprang på over 130 meter, for så å sette fyr på en vanningsbil. Bilen, en gammel Bedford, sto helt inntil skytterhuset, som var bygd i mur, og den brant lenge. Etter en stund sto også skytterhuset i lys lue, samt det tilstøtende klubbhuset til skøytegruppa i Lærdal Idrettslag, som var bygd i tre. Da hadde vinden dreid, og flammene begynte å ete seg nordvestover. Flere gamle og nye næringsbygg tok fyr[7]. Klokken 01.30 meldte Sogn Avis at 7–8 hus hadde tatt fyr; i virkeligheten var langt flere tatt av ilden. Fremrykningen nordvest for skøytebanen var farlig: Brannen nærmet seg den verneverdige bebyggelsen på Gamle Lærdalsøyri, som består av trehus tett i tett. Klokken 02.50 hadde brannen tatt tak i den verneverdige bebyggelsen, ved at Synneva Eris hus tok fyr. Nå var vinden på sitt sterkeste. Flere andre bygninger i verneområdet ble antent, noen ble slukket av brannmannskapene og frivillige før ilden fikk skikkelig tak. Brannvesenet hadde på dette tidspunktet 5-6 brannfronter å kjempe mot, samt flere titalls nedbrente, men fremdeles ildfylte bygningstomter å kontrollere. I løpet av infernoet hadde ildkuler og bølgeblikkplater fløyet gjennom luften. Flere propanbeholdere og lastebildekk hadde eksplodert. Og faren for den verneverdige bebyggelsen var nå overhengende. Men ved 5-tiden løyet vinden, samtidig som brannvesenet hadde fått betydelige forsterkninger[8]. Brannmannskapet benyttet sjansen til å få slått ned ildstedene. Den siste bygningen som ble antent var uthuset bak Jansenhuset i Øyramarki 3, begge tilhørende verneområdet gamle Lærdalsøyri. Uthuset ble utsatt for brannsmitte fra hovedhuset og brant ned til grunnen.

Forsterkninger[rediger | rediger kilde]

Brannvesenet fikk fra første stund støtte fra mange frivillige, men forstod fort at de trengte forsterkninger. Årdal brannvesen ble varslet allerede klokken 23.12 – innen en time også Sogndal og Aurland – senere Vik, Flora, Førde, Bergen og Voss og flere andre - i alt cirka 12 brannstasjoner. Sivilforsvaret ble varslet klokken 23.29, og Røde Kors klokken 23.30.[9] De første fra Sivilforsvaret var på plass kl. 00.30. De første seks timene opererte opptil 100 brannfolk, 20 politifolk, 30 fra Sivilforsvaret, 30 fra Røde Kors og 12 fra Norsk folkehjelp med slukke- og redningsarbeid, sammen med et ukjent antall frivillige[10]. Denne innsatsen – sammen med rask evakuering av sentrum – begrenset skadene og gjorde at ingen menneskeliv gikk tapt. Det aller meste av den verneverdige bebyggelsen, og alt av den aller eldste bebyggelsen, ble til slutt reddet.

Kontroll[rediger | rediger kilde]

Brannen ble stanset sent på natten eller tidlig om morgenen 19. januar. Klokken 06.30 meldte brannvesenet at brannen var stabil. Klokken 16.45 – etter opptil 18 timers innsats – var det meldt kontroll over brannen. Sivilforsvaret gikk brannvakt i flere netter. Faren var ikke over. Klokken 04.40 den 21. januar blusset ilden opp i terrenget ovenfor brannstasjonen, selv om dette branntilløpet ble slått ned straks.[11]. I dagene fremover blusset ilden opp igjen flere ganger, spesielt i hageavfallsplassen helt sør inntil fjellet på Lærdalsøyri.

Omfang[rediger | rediger kilde]

Brannen skadet minst 60 bygninger (42 bygninger ble totalskadet) flere enn noen annen bybrann/tettstedbrann i Norge i fredstid siden 1923, da Hemnesberget i Nordland brant. 71 personer ble husville og mistet stort sett alt de eide. 446 personer var innom Lærdal sykehus for sjekk, og 270 ble innlagt for kortere eller lengre tid; de aller fleste med røykskader. Én hadde fått en glo i øyet; en annen hadde hatt håret i brann, en tredje fikk hjerteinfarkt. Men ingen ble alvorlig skadet. Mesteparten av den verneverdige bebyggelsen ble reddet. Fire verneverdige bygninger (hvorav et kompleks med to bygninger som var fredet) gikk med. Brannen kan ha ødelagt verdier for 200 millioner kroner.[12] Ordføreren reddet en 93 år gammel kvinne ut av huset ved å knuse et vindu i bakdøren. Kvinnen hadde lagt seg og ante ingenting om brannen.

Brannen eller brannene strekte seg over et område på omkring 550 × 550 meter, pluss et mindre område sør for Riksvei 5, pluss store deler av fjellsiden Øyralii. Det hadde blant annet brent i taket til Lærdal Kulturhus, som ligger i motsatt ende av sentrum sett fra brannområdene. Tre kvartaler brant ned, samt enkelte bygninger spredt omkring. Mange bygninger fikk i tillegg brann-, vann-, og røykskader. Midt i ruinene langs Kyrkjeteigen stod et enslig hus uten andre skader enn svimerker på ytterveggen.[trenger referanse]

Brannen i tall[rediger | rediger kilde]

Lærdalsøyri fra Hansegardsvegen og vestover mot fjorden ble evakuert:

  • 681 personer
  • 393 hus
  • 71 personer ble husløse
  • 446 mennesker til sjekk på Lærdal sykehus
  • 270 innlagt for kortere eller lengre tid, i hovedsak for behandling mot lettere røykskader. En person fikk lettere øyeskade og en person fikk hjerteinfarkt.
  • Minst tre huskatter døde. En huskatt kalt "Stomperud" kom tilbake til eierne etter ni måneder på rømmen.


Totalt brant 42 bygninger ned til grunnen:

  • 17 bolighus, 13 av dem bebodd på branntidspunktet
  • 5 garasjer
  • 10 uthus
  • 10 andre bygninger, som forsamlingshus, idrettshus, skytterhus, flere næringsbygg, anneks etc.


I tillegg:

  • ble 5 bolighus ubeboelige
  • fikk minst 13 andre bygninger brann-, røyk- eller vannskader. Ni av disse lå i verneområdet.


Av de 42 totalskadde bygningene gikk følgende av dem tapt på Gamle Lærdalsøyri:

  • Synneva Eris hus fra siste halvdel av 1830-årene og det tilstøtende Tuten kafe (fredet)
  • Jansen-huset (bolighus) og uthuset som hørte til
  • Losjehuset (forsamlingshus fra 1906)

Mediedekningen[rediger | rediger kilde]

Storbrannen fikk enorm mediedekning i inn- og utland. Fra tidspunktet brannen ble meldt og fram til 31. mai 2014 ble storbrannen omtalt i 6101 oppslag i norske medier, og 528 oppslag i utenlandske medier fordelt på 23 land. Storbrannen i Lærdal var den 6. største nyhetssaken i Norge første kvartal 2014.[trenger referanse]

I en spørreundersøkelse utført av YouGov på oppdrag fra Retriever Norge svarte nordmenn at av de 10 viktigste nyhetssakene første kvartal 2014, var det bare uroen i Ukraina som gjorde sterkere inntrykk enn lærdalsbrannen. Det var heller ingen annen sak i Norge (altså heller ikke Flatanger-brannen) som gjorde nordmenn mer triste i denne perioden. Av de spurte oppga 94 % at brannen i Lærdal gjorde dem triste.[13]

En undersøkelse utført av Retriever Norge og publisert et halvt år etter brannen fastslo at Lærdal kommune taklet mediepresset svært godt. Kommunen håndterte medie- og kommunikasjonsutfordringen på "en uvanlig god måte, og langt utover det som kan forventes av en kommune av en slik størrelse".[trenger referanse]

Mediedekningen holdt fram i siste halvdel av 2014 og i tiden rundt ettårsdagen for brannen med to dokumentarprogram i NRK, en dokumentarserie i TV2 og et titalls artikler og multimediale pakker i mediehusene. Brannen i Lærdal skapte også debatt rundt sentralisering/desentralisering av nødetatene i Norge. Brannen har også gitt næring til flere forskningsprosjekt.[trenger referanse]

Etter brannen[rediger | rediger kilde]

Politiet sammen med spesialetterforskere fra Kripos støtte på en meget vanskelig etterforskning fordi flere av husene i Kyrkjeteigen hvor brannen startet, var fullstendig utbrent. [14] 29. april 2014 konkluderte politiet med at storbrannen hadde gjort så stor skade at brannårsaken aldri vil bli funnet. Politiet har lagt bort saken.[trenger referanse]

Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap viste brannen at selv moderne slukkeutstyr ikke kan forhindre at en brann i et småhus under ugunstige forhold kan utvikle seg til en bybrann. Etter brannen kom det frem at tilsyn hadde vist at Lærdal og Årdal hadde hatt et for dårlig brannforebyggende arbeid – noe de ikke var alene om, for tilsynene fant avvik i 80 % av kommunene. Små og mellomstore brann- og redningsvesen slet med å følge lovens krav, mente Hans Kr. Madsen i DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap).[15]

Brannen var en vekker for brannsjefen i Bergen der det er tett trehusbebyggelse,[16] og for brannvesenet i Oslo som har fem av Norges 180 områder med tett trehusbebyggelse.[17] 27. januar falt en lavspentledning ned i Flatanger og stiftet en voldsom brann som ikke lot seg stanse før 15 km² lyngmark og 64 bygninger hadde gått med. 29. januar brøt en lignende brann ut på Frøya. Dette var de største av mange lyng- og gressbranner på Vestlandet og Nordvestlandet de dagene.[18] Brannene skyldtes en kombinasjon av uvanlig vintervær med tørke og til dels svært høye temperaturer for årstiden, snøbar mark, og sterk og meget tørr vind fra øst.[19] Dagsavisens lederskribent satte også brannene i sammenheng med klimaendringene som ventes å gi mer ekstremvær.[20] Brannforsker Michael Strömgren mente kunnskapene om slike branner var mangelfulle i Norden.[21]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.yr.no/sted/Norge/Sogn_og_Fjordane/L%C3%A6rdal/L%C3%A6rdals%C3%B8yri_m%C3%A5lestasjon/statistikk.html
  2. ^ «Kastevind førte flammene i alle retninger». NRK nyheter. 19. januar 2014. 
  3. ^ http://www.nrk.no/sognogfjordane/beboer-meldte-selv-om-boligbrann-1.11482695
  4. ^ http://www.nrk.no/sognogfjordane/her-startet-laerdal-brannen-1.11480753
  5. ^ «Slik forløp Lærdal-brannen». Aftenposten. 21. januar 2014. Besøkt 18. januar 2016. 
  6. ^ DSB-rapporten, s. 26
  7. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tror-brannen-startet-pa-en-av-disse-tre-tomtene-7441283.html#.Ut6h81KUlkg
  8. ^ DSB-rapporten, s. 27-28
  9. ^ http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Det-gikk-sa-bra-som-det-kunne-3043332.html#.UuFKrVKUlkg
  10. ^ DSB-rapporten, s. 28
  11. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Brann-blusset-opp-i-Lardal-7440836.html#.UuFJ2FKUkYg
  12. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Lardal-fikk-kraftig-kritikk-i-brannrapport-7439932.html
  13. ^ «- OL fikk en ekkel bismak». Kampanje. 8. april 2014. 
  14. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Brann-blusset-opp-i-Lardal-7440836.html#.UuFJ2FKUkYg
  15. ^ «Lærdal fikk kraftig kritikk i brannrapport». Aftenposten. Besøkt 14. januar 2016. 
  16. ^ «– Brannen i Lærdal er ein vekkjar». NRK. Besøkt 14. januar 2016. 
  17. ^ ««Brannsikkerheten her er ikke vesentlig bedre enn i år 1900»». Osloby. Besøkt 14. januar 2016. 
  18. ^ «Følg utviklingen i storbrannen i Flatanger her». Aftenposten. 29. januar 2014. 
  19. ^ DSB-rapport (2014): Brannene i Lærdal, Flatanger og på Frøya vinteren 2014, s. 7
  20. ^ «Nytt flammeangrep (leder)». Dagsavisen. 29. januar 2014. [død lenke]
  21. ^ «SP: Storbränder vittnar om kunskapslucka». Ny Teknik. 31. januar 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]