Bybranner i Arendal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arendal sentrum
Bondeheimen på Arendal torv overlevde bybrannen i 1863, grunnet hagene som omringet bygget.
Friholmen brant to ganger, 1840 og 1868. Thommesengården ble reist etter den siste, og var sentrum for virksomheten til Handelshuset Thommesen - Smith
«Andresens hus» brant ned i 1977, og man var redd for den verneverdige bebyggelsen rundt, med blant annet «Det gamle politikammer» (til høyre på bildet). En kopi av «Andresens hus» ble reist i 1981 (hvite huset i senter av bildet, (i dag Kilden aktivitetssenter)
«Det gamle politikammer» overlevde brannen i 1977, to år etter at det ble restaurert.

Bybranner i Arendal er en oversikt over bybranner samt andre betydningsfulle branner som har herjet Arendal siden byen fikk formelle kjøpstadrettigheter 7. mai 1723. Da bodde anslagsvis 800-900 mennesker i byen. Fra 1737 var det brannordning i byen som påla byens borgere vakthold og patruljering, effektivisert fra 1783. I 1789 fikk byen sprøytehus på byens kirkegård som lå i sentrum.

Branner i Arendal i kronologisk rekkefølge[rediger | rediger kilde]

1798[rediger | rediger kilde]

Første store bybrann, hele stranden ble rasert etter at brannen startet 3. oktober. 25 hus brant nord for Malmbryggen. Ett tre-etasjers hus, 17 på to etasjer, og syv enetasjes hus gikk tapt. Brannårsaken var et gjenglemt talglys i en melbod, og brandretten fant det hele som et uhell, og ingen ble holdt ansvarlig.

1840[rediger | rediger kilde]

11 hus og et liknende antall sjøboder på Friholmen gikk tapt 4. mars. Brannen startet i våningshuset hos kjøpmann Asmund Berentzen rundt klokken 01.00 på natten. Tjenestepiken Elen Marie Johnsdatter ble holdt ansvarlig, og ble dømt til åtte måneders tukthus i Kristiansand. Ingen liv gikk tapt, og brannen ble hindret i å spre seg grunnet kanalene rundt Friholmen, og det faktum at det var vindstille. Tapet av varer og innbo var stort, blant annet brant 2 000 tønner korn opp.[trenger referanse] Husene ble reist på nytt, men ikke bodene. Anton Christian Houen var 17 år under brannen, og som takk for hjelpen som hans foreldre fikk, opprettet han Den Houenske Margaretastiftelse etter han var blitt en rik mann.

1863[rediger | rediger kilde]

73 bygninger tapt i nedre del av Vestregate og Østregate etter at brann brøt ut omtrent klokken 02.00 natt til 16. september. Brannen startet i ett hus som tilhørte arvingene etter skipsreder Sørensen. En mann omkom etter å ha brent inne i en kjeller. Brannårsaken er ikke kjent. Omfanget ble stort da det var utilstrekkelige brannsprøyter, mangel på vann og ikke minst kraftig vind.

Brannområdet ble regulert etter rutenettsmodellen med rette gater og firkantede kvartaler etter brannen. For å få til dette måtte man til med store sprengnings- og utfyllingsarbeider, hvor den sprengte massen ble sammen med brannrestene brukt til utjevninger av terreng og fylling av byens kanaler, blant annet til dannelsen av torvet ved å fylle igjen den indre poll. Hylleveien ble anlagt for å gi lettere adkomst fra byen til Barbu.

1868[rediger | rediger kilde]

Søndag 12. juli 1868 brøt det ut brann omtrent klokken 17.30 i den tidligere politikonstabel Sanders hus ved torvet.[1] Huset ble brukt som spisested, og brannen startet på vedloftet. Like ved i nabohuset hadde kjøpmann Høyer et rom hvor det ble oppbevart krutt. Dette var hovedårsaken til at brannen ble så omfattende. En dame som gikk på torvet fikk en bjelke i hodet og døde grunnet eksplosjonen da kruttet tok fyr. Høyer ble stilt for retten, men ble frifunnet for dødsfallet. Han ble derimot idømt 40 dagers fengsel grunnet uforsiktig oppbevaring av krutt.

94 hus brant ned fra torvet og Bendiksklev til langt ut på Langbryggen, deriblant husene som ble reist etter brannen i 1840 på Friholmen. Tyholmen ble reddet. Etter brannen ble det innført murtvang i Arendal. Den indre Poll og kanalene inn til denne ble fylt igjen med restene etter de nedbrente husene. Thommesengården var en av bygårdene som ble bygget etter brannen.

1880[rediger | rediger kilde]

Brann i Blødekjær, brannen startet i skysskaffer Christian Nielsens hus natt til tirsdag 9. desember rundt klokken 2:00. I det nærmeste huset var en høyløe, og da denne brant sendte det et gnistregn over hele byen, helt ut til PusnesTromøy. I Nielsens hus brant det inne 12 av 13 hester, to kuer, to griser og noen høns. 16 bygninger gikk tapt, av en verdi av 122 870 riksdaler, samt en verkstedbygning tilhørende Bjørklund, som var forsikret for 6 000 riksdaler. Etter granskningen kom det frem at ingenting tydet på det var uforsiktighet med ild som førte til brannen, og saken ble henlagt uten at brannårsaken ble funnet.

1891[rediger | rediger kilde]

Natten mellom 27. og 28. juli begynte det å brenne i Bendiksklev 76b. Brannen spredte seg kun til nabohuset 76a, grunnet innsats fra brannvesen og frivillige. Etter 3 timer var det kontroll på brannen. Mtr.nr 76a brent helt ned, og det ble senere satt opp nytt bygg i mur (dagens bnr.509), mens 76a ble kun skadet og restaurert, og beholdt sitt matr.nr. Begge byggene var eid av skomakermester O. C. Olsen. I brannen omkom 3 personer i 76b, som var leid av kjøpmann Stian Mørland. De omkommende var t av hans barn og entjenestepike, som alle lå og sov på kvisten i tredje etasje. Mørland selv og resten av personene som var i andre etasje ble reddet via en stige fra gassverket vis a vis, som ble satt opp. Mørland selv prøvde å redde de i tredje etasjen, men mislyktes grunnet kraftig røyk.

1902[rediger | rediger kilde]

Arendal Trefoldighetskirke brant, men grunnet rask varsling ble brannen fort slukket, og det ble kun mindre skader ved alteret i kirken. Brannen startet i kjelleren 13. januar, rett før klokken 06.00 om morgenen. Brannens arnested var i varmeanlegget i kjelleren under koret, og det ble relativt store skader i koret før brannvesenet fikk slukket brannen. Kirken måtte males på nytt, og fargen ble nå stålblå. Oppussingen etter skadene tok et halvt år og kostet rett over 25 000 kr, og ble dekket av forsikringsselskapet. Gudstjenestene ble i perioden kirken var stengt holdt vekselvis i Arendal bedehus og Barbu kirke. Varmeanlegget ble gjort sikrere etter brannen. I 1963 ga arendalitten Trygve Elmenhorst et brannslukningsanlegg (overrislingsanlegg) i gave til kirken.

1977[rediger | rediger kilde]

«Andresens hus» på Tyholmen brant, og man var redd for at de resterende husene på Tyholmen skulle ta fyr. Tyholmen var spart for de tidligere bybrannene, og bygningene er blant byens eldste. Ett av nabohusene er «Det gamle politikammer» (tidligere «Leths hus») som antagelig ble bygget i 1710. Dette huset hadde gjennomgått en vellykket restaurering kun to år før, i 1975. «Statens hus» som inneholder Arendal politistasjon, fikk mindre skader. Man klarte å begrense brannen til «Løvolds hus» og «Andresens hus». Løvolds hus ble kraftig skadet, og ble restaurert med nytt eksteriør etter kopi av det gamle i 1979, mens Andresens hus ble gjenreist på samme sted i 1981 under navnet «Kilden – Ungdommens Hus», som kopi av det opprinnelige huset.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bybrannen i Arendal i 1868, Avtrykk.no, 17.10.2018

Kilder[rediger | rediger kilde]