Lilla Hansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Trosterudveien 10, Oslo, arkitekt Lilla Hansen 1912
Foto: Roede
Urealisert utkast av Lilla Hansen til situasjonsplan for Trosterudveien 10, 1912.
Heftyeterrassen
Foto: Kjetil Ree
Sommerhus for Aimée og Theodor Frølich på Nesøya i Asker, arkitekt Lilla Hansen1903.
Foto: Roede
Revmatismesykehuset, Akersbakken 17 Oslo, 1938. Revet 2017. Fasade mot Akersbakken. Foto: Atelier Rude. Oslo Museum

Lilla Georgine Hansen (født 1. april 1872 Oslo, død 11. juni 1962 Oslo) var Norges første kvinnelige arkitekt med egen praksis. Hun etablerte sitt arkitektkontor i Oslo i 1908.

Utdannelse og praksis[rediger | rediger kilde]

Hun hadde utdannelse fra Den Kongelige Tegneskole i Kristiania 1894 og praksis hos arkitektene Victor Horta i Brussel, hos Halfdan Berle i Kristiania, og hos Martin Nyrop i København.

Virke[rediger | rediger kilde]

Hennes første kjente verk er feriehuset «Appendix» ved Tyrifjorden, oppført i 1899 for legen Frederik Kristian Jervell (1859–1921). Han var den første i Norge som utførte en appendektomi. Lilla Hansens perspektivtegning er datert 24. mars 1898.[1] Hennes andre kjente verk var «Maristuen», en hytte i Nordmarka ved Frønsvollen, oppført i 1902 for tobakksfabrikant Nicolai Andresen – et laftet tømmerhus med sval og torvtak.[2] Hennes tredje verk er sommerhuset for Theodor FrølichNesøya i Asker fra 1903. I 1904 tegnet hun eneboligen til tekstilkunstneren Frida Hansen i Tingstuveien 23. Disse tidlige husene tegnet hun før hun etablerte eget kontor i 1908. I Asker tegnet hun i 1910 hovedbygningen på Hval gård for Wilhelm Roede. I 1912 sto hennes villa i Aker for Lil og Nils Roede i Trosterudveien 10 ferdig, et hovedverk i norsk nasjonalromantikk. Omtrent samtidige er villaene i Bergsallen 6 B (1914), Fritzners gate 4 (1915), og Nobels gate 10 (1917), alle i Oslo.

Gjennombruddet kom med førstepremien i arkitektkonkurransen 1912 om leiegårdskomplekset Heftyeterrassen i Oslo i nybarokk stil. Gyldenløves gate 19 fra 1929 er en monumental nyklassisistisk leiegård på Arno Bergs plass.

Hun har også vært ansvarlig for innredningen av Studiehjem for unge piker («Dydens hvile») i en eldre leiegård på Geitmyrsveien 11, og for den i 2004 omstridte villaen i Hoffsjef Løvenskiolds vei 4, som Karina Hyggen Amland forhindret riving av. Takket være Støtteforeningen for bevaring av Hoffsjef Løvenskiolds vei 4 fikk villaen innpass på Riksantikvarens liste over bevaringsverdige gårder, den såkalte «utoverbuen».

Lilla Hansen planla flere institusjonsbygg for sykehus, barnehjem og feriekolonier. Hennes siste større verk var Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus i Akersbakken 27 i Oslo, fullført i 1938. På grunn av tidsnød måtte hun samarbeide om dette prosjektet med arkitektene Bjercke og Eliassen. Det var Norges største spesialsykehus for revmatikere med 147 sengeplasser. Driften ble nedlagt i 2000 og virksomheten overført til revmatologiske avdelinger ved Diakonhjemmets sykehus og Rikshospitalet. Olav Thon Gruppen kjøpte anlegget i 2014 for å bygge det om til seniorboliger med velferdstjenester, men fant etter hvert ut at bygningene ikke egnet seg for ombygging. De ble revet i 2017.

I mellomkrigstiden bosatte Lilla Hansen seg i Asker, i Hønsveien 23. Dit flyttet hun et stort to-etassjes laftehus som hun kalte «Brone». Der bodde hun til hun i 1961 flyttet til Vindern Santitetsforenings aldershjem, hvor hun døde i 1962.

Verksliste (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Roede, Lars: «Arkitekt Frk. Lilla Hansen», Byminner nr. 2/2018, Oslo Museum. (Under utgivelse)
  2. ^ Sogner, Knut: Andresens. En familie i norsk økonomi og samfunnsliv gjennom to hundre år. Oslo, Pax forlag 2012. Andresens hytte er avbildet på s. 221.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Findal, Wenche: Mindretallets mangfold.­ Kvinner i norsk arkitekturhistorie, Abstrakt forlag, 2003.
  • Findal, Wenche: «Lilla Hansen», Norsk biografisk leksikon, 2002
  • Lauvland, Gro: «Lilla Hansens stemme». Arkitektur N nr. 1/2014, s. 78–91
  • Seip, Elisabeth: «Pionerene». Byggekunst nr. 8/1980
  • Seip, Elisabeth: «Hansen, Georgine (Lilla)» Norsk kunstnerleksikon, Universitetsforlaget 1983
  • Steigan, Geri Tandberg: «Lilla Hansen (1872–1962)». Arc!, http://www.artemisia.no/arc/

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]