Christian Langaard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Christian Langaard
ChristianLangaard-OB.RP11805b.jpg
Født5. august 1849
Oslo
Død31. august 1922 (73 år)
Oslo
Far Mads Ellef Langaard
Barn Johan Henrik Langaard
Beskjeftigelse Bryggerimester, kunstsamler, filantrop
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden

Knud Christian Langaard (født 5. august 1849 i Christiania, død 31. august 1922 i samme by) var en norsk forretningsmann og mesén (velgjører for kunsten), kjent for å ha ledet Frydenlunds Bryggeri fra 1891 til 1916 og for sine store donasjoner til Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet.

Bryggeridrift[rediger | rediger kilde]

Christian Langaard var sønn av Mads Langaard (1815–91), grunnleggeren av Frydenlunds Bryggeri. Etter å ha utdannet seg som handelsmann i Norge studerte han fra 1870 til 1873 ved den bayerske bryggeriskole i tyske Freising. I 1873 ble han soussjef i bryggeriet og, etter farens død i 1891, også medeier og ny leder for bryggeriet og Follum tresliperi. Ved siden av dette ble han etter hvert medeier og til dels leder i en rekke andre større industriforetak, og blant annet styremedlem fra 1889 til 1910 i Christiania Smørfabrik,[1] opprinnelig kalt Aug. Pellerin et fils etter den franske smørekspert og kunstsamler Auguste Pellerin (1853–1929).[2] Langaard ga seg som leder av Frydenlund i 1916 og ble etterfulgt av Waldemar Stoud Platou (1868–1930) som i 1891 hadde stiftet det bergenske Hansa bryggeri.

Kunstvenn[rediger | rediger kilde]

Langaard var i mange år formann i Kristiania kunstforening (etablert 1836) og styreformann i Kunstindustrimuseet (innviet 1903). For Nationaltheatret (åpnet 1899) var han styremedlem fra 1889 og gjennom byggeperioden. På sin egen 60-årsdag i 1909 forærte han en stor samling gamle figurtepper til Kunstindustrimuseet, som i 1923 testamentarisk overtok hans samlinger av sølvarbeider, møbler, porselen og andre saker. Langaard, som fra 1916 satt i Nasjonalgalleriets råd, testamenterte galleriet sin samling av flamske og hollandske mestere. Han var med på å stifte «Nationalgaleriets Venner» i 1917 og «Foreningen for fransk kunst» i 1918.

Familie[rediger | rediger kilde]

Dahls gate 32 som Christian lot oppføre 1896–98. Arkitekt var Harald Olsen.

Han var sønn av ovenfor nevnte Mads Langaard (1815–91) og Lovise Jakobine Knudsen (1824–1904). Han bebodde i 1865 Lille Parkvei 3 i «Grottebakken», etter Christians morfar, salmaker Knud Knudsen (1805–73), som også eide nr. 5. I 1877 giftet Christian seg med sin kusine, Ellevine (Ella) Marie Langaard (1857–90), datter av farbroren Conrad Langaard (1823–97), som laget tobakk. De flyttet fra Grottebakken til Universitetsgata (Oslo). Blant deres barn:

  • Lovise Langaard (1878–1966), gift 1901 med grosserer Christian Theodor Radich (1873–1942)
  • Mads Conrad Langaard (1881–1950), rittmester, gift 1909 med operasangeren Borghild Bryhn (1884–1939) som virket ved Nationaltheatret 1909–16
  • Andrea Langaard (1883–) gift 1911 med botaniker og Roma-ambassadør Jørgen Brunchorst (1862–1917)
  • Knut Christian Langaard (1886-1963), gift 1. gang med Elisif Fearnley (1889-1954), og 2. gang med messearrangøren Ingrid (Linge) Cappelen (1905-1981)

Christians kone døde i 1890. Faren døde i 1891 og Christian og barna overtok eiendommen RolighedLangaardsløkken som faren hadde kjøpt i 1877. Christian giftet seg igjen i 1894 med Anna Louise Paaske (1858–1949). Familien flyttet i 1898 inn i den nybygde villa med adresse Professor Dahls gate 32, som erstattet det gamle våningshuset på Langaardsløkken. Her fikk han også plass til kunstsamlingene sine. Blant deres barn:

Premier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]