Professor Dahls gate (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°55′25,842″N 10°43′12,562″Ø

Professor Dahls gate
Kristiania. Professor Dahls gate Unknown c1915–1920 OMU OB.F11630a.jpg
Ved nr. 7, nedover fra krysset med Eilert Sundts gate
Basisdata
Navn Professor Dahls gate (153B)
Strøk Frogner, Majorstuen
Bydel Frogner
Kommune Oslo
Kommunenr 0301
Navngivning 1879
Navnebakgrunn I.C. Dahl
Tilstøtende Bogstadveien, Uranienborg terrasse, Holtegata, Eilert Sundts gate, Majorstuveien, Daas gate, Industrigata, Schives gate, Fearnleys gate, Neuberggata, Tidemands gate, Jacob Aalls gate, Kirkeveien


Mot nr. 21 med det karakteristiske hjørnetårnet, ca. 1930. De andre husene på bildet er jevnet med jorden.
Rundt 1875 var ikke så mye av kvartalet mellom Professor Dahls gate, Eilert Sundts gate og Uranienborgveien bebygget.
I nr. 22 lå tidligere et trehus med kolonialbutikk.
Tidligere stod denne sveitservillaen i nr. 25.
Nr. 26 fra hagesiden på 1920-tallet
Like etter krigen huset nr. 26 Unge pikers fritidshjem.
Løkkehuset i nr. 44 i 1860-årene
I 1937 var fasaden på løkkehuset forenklet noe.

Professor Dahls gate (1–53B, 8A–52) er en gate i Oslo. Den går fra Bogstadveien til Kirkeveien. Den fikk sitt navn i 1879 og er oppkalt etter professor Johan Christian Clausen Dahl, mer kjent som maleren I.C. Dahl (1788-1857).

Gaten går fra Kirkeveien i vest, over Vestkanttorvet før den fortsetter østover til der Hegdehaugsveien går over i Bogstadveien.

Bebyggelse[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
1 Professor Dahls gate 1

Leiegård (ark. August Tidemand) oppført 1884 for Otto Juul Schjønneberg. Tre etasjer i pusset tegl. Nyrenessanse.[1][2]

3 Professor Dahls gate 3

Oppført for Otto Juul Schjønneberg.[3] Fasademessige likhetstrekk med nr. 1, som er tegnet av August Tidemand.

5 Professor Dahls gate 5 Hjørnegård (ark Samuel Borgfelt) oppført 1902. Fire etasjer med pusset fasade. Enkel jugendstil. Markant hjørnetårn. Underetasje noe endret.[4]
7 Professor Dahls gate 7 Hjørnegård (ark. Carl Aaman) ved Eilert Sundts gate. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Enkel nyrenessanse med langsgående bånd i de to nederste etasjene.[5]
8 Professor Dahls gate 8 Bolig- og forretningsgård ved Holtegata. Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetaje. Enkel nyrenessanse. Forretninger i gateetasjen, for øvrig boliger. Den norske studentersangforening har lokaler i kjelleren,[6] og også Norsk ballettinstitutt holder til i huset.[7]
10 Professor Dahls gate 10 Bygg fra 1886 [8] som i dag tituleres som Casa Rosa. På denne adressen lå før første verdenskrig Frøknene Platous Forskole for gutter, der en av elevene var Johan Borgen.[9]
16 Professor Dahls gate 16 Boliggård (ark. Jørgen Berner) oppført 1930.[10] Fire etasjer (hvorav øverste litt tilbaketrukket) samt sokkeletasje. Pusset fasade. Funkisaktig.
17 Professor Dahls gate 17 Tilbaketrukket fra gaten (inntil Ulfstens gate) står et stort gult murhus fra 1856[11] med mansardtak. Seks leiligheter fordelt på to etasjer samt loftsetasje. Huset har vært eid av antroposofer siden 1907, og Rudolf Steiner var flere ganger på besøk her.[12][13]
21 Professor Dahls gate 21 Bygård (ark. Kristen Rivertz) oppført 1893–94 for Sigvart Bakke på nordre hjørne ved Majorstuveien. Karakteristisk gård som blander elementer av nyrenessanse og barokk. 3 1/2 etasjer med mansardtak og markert hjørnetårn.[14]
24 Professor Dahls gate 24 Murvilla oppført 1920.[15]
24C–K Professor Dahls gate 24C–K Rekkehus (ark. Nicolai Beer) oppført 1928. Funksjonalisme. En garasje i 24B er fra 1930.[16][17]
25 Professor Dahls gate 25 Her stod tidligere en sveitservilla oppført 1864 for Ambrosia Blytt (enke etter Matthias Blytt).[9] Her bodde veidirektør Hans Hagerup Krag i 1880-årene.[18] Nåværende boliggård (åtte boenheter) er fra 1967.[19]
26 Professor Dahls gate 26

Hamna, løkkehus på løkke anlagt for Ludvig Kristensen Daa rundt 1860, med endringer 1898 av Halfdan Berle. Tilbygg, ny fasade og innvendige endringer i 1917 ved Henrik Bull. Har gått under betegnelsen «Det hvite hus i Professor Dahls gate». Huset har vært brukt til mye forskjellig.[20][9][21]

27 Professor Dahls gate 27 Fjeldhøi, sveitservilla i halvannen etasje oppført 1864 for Ambrosia Blytt. Sønnen, botanikeren Axel Blytt, bodde her i en årrekke. Huset ligger et stykke tilbaketrukket fra gaten, bak 27B–C. Villaen i nr. 37 er svært lik denne.[22][9][23][24]
27B–C Professor Dahls gate 27B–C Tomannsbolig (ark. Adalbert Kielland) i to etasjer oppført 1928.[16][18][25]
29 Professor Dahls gate 29

Fridheim, sveitservilla oppført i 1870-årene for Thorvald O. Boeck. Tunet strekker seg innover mot Industrigata19 og har flere små trebygninger av varierende alder. Boeck-familien bodde selv i første etasje og leide for øvrig ut. Blant leieboerne her har vært arkeologen Ingvald Undset og arkitekten Lars Backer. Huser Fridheim barnehage etter ominnredning i 1992.[26][9][23][27][28]

30 Professor Dahls gate 30 Berles skole (ark. Halfdan Berle), oppført 1897. Varierende bruk gjennom årene. Huser fra 1994 Rudolf Steinerhøyskolen mm.[29][9][30][31]
30B Professor Dahls gate 30B Hamna barnehage holder til i en bygning innenfor nr. 30 som ble oppført i 1979.[32][33]
31 Professor Dahls gate 31 Panelt tømmerhus i to etasjer oppført ca. 1868, muligens som tomannsbolig. Ombygget og innredet som enebolig 1896 ved Hjalmar Welhaven for Emil Roll. Ominnredet til tomannsbolig 1930 ved Arne Korsmo og Sverre Aasland. Restaurert 1994.[34][9]
31B–H Professor Dahls gate 31B–H Buet boligblokk (ark. Frithjof Reppen) oppført 1931. Strekker seg bort til Fearnleys gate. Funksjonalisme.[9][35]
32 Professor Dahls gate 32 Murvilla (ark. Hans Olsen) oppført 1896–98 for Christian Langaard på løkken Rolighed (Langgaardsløkken).[36][9][37] På samme eiendom står et hus i hjørnet ved Briskebyveien, og sør for dette er kjeglebanehuset i Briskebyveien 21.
33A–E Professor Dahls gate 33A–E Buet boligblokk (ark. Frithjof Reppen) oppført 1931. Strekker seg bort til Fearnleys gate. Funksjonalisme.[38][9][35]
35 Professor Dahls gate 35 Bygård (ark. Halfdan Berle) oppført 1900–04.[39] Fire etasjer samt høy sokkeletasje, blanding av pussede og upussede flater i fasaden.
36 Professor Dahls gate 36 Hus i to etasjer oppført som skolebygning ca. 1860. Fra 1872 Hegdehaugens Asyl. Hegdehaugen barnehage siden 1896.[9][40]
37 Professor Dahls gate 37 Halvannen etasjes sveitservilla oppført 1878 for Mathias Johannessen og Hans Nilsen. Markant midtparti med veranda i to etasjer. Står på grunnen til den ikke-fullførte Frits Thaulows gate og var rivningstruet. Påbygget i noe avvikende stil av arkitektkontoret Telje-Torp-Aasen i 1984. For øvrig svært lik nr. 27.[41][23]
42 Professor Dahls gate 42 Murvilla (ark. Th. Bjørnstad) oppført 1926.[9]
43 Professor Dahls gate 43 Leiegård (ark. Olaf Boye) oppført 1896. Fire etasjer i pusset tegl. Nyrenessanse. Blant tidligere beboere her er Aksel Arstal, forfatteren av første utgave av Oslo byleksikon.[9][42]
44A Professor Dahls gate 44A Sognshøi eller Sognshaug i nr. 44 var en løkkeeiendom som ble frasolgt Sognsløkken i 1846 til A.W. Müller. Fra 1856 var eiendommen eid av Louise Muus og ble kalt Muus(e)løkken. Hovedhuset ligger på et lite høydedrag og har adresse 44A. Det finnes motstridende påstander om byggeår, men huset skal ha vært enkelt i begynnelsen og fått mer sveitserpreg etterhvert. Dette er så dempet ved senere endringer. Det som gjenstår av løkkeeiendommen, brukes i dag av Frogner barnehage.[43][44][45][46]
44B Professor Dahls gate 44B Stall på Søgnshøi. Brukt som atelier av Henrik Sørensen i 1930-årene. Inngår nå i bygningsmassen til Frogner barnehage.[44][45][46]
46A Professor Dahls gate 46A Villa tegnet av og oppført for Trond Eliassen i 1956.[9][47]
46B Professor Dahls gate 46B Villa (ark. Bjercke og Eliassen) oppført 1920 som Georg Eliassens privatbolig. Tildelt Sundts premie samme år.[9][47]
51 Professor Dahls gate 51 Boligblokk (ark. Peter Daniel Hofflund) med tre etasjer samt kjeller og loft oppført 1936.[38][48]
52 Professor Dahls gate 52 Boligblokk (ark. Gunnar Schultz) oppført 1935. Tre etasjer samt loft.[49][50]
53 Professor Dahls gate 53 Boligblokk (ark. Peter Daniel Hofflund) med tre etasjer samt kjeller og loft oppført 1936.[38][51]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sameiet Professor Dahls gate 1
  2. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Professor Dahls gate 1.
  3. ^ Geir Tandberg Steigan: Bogstadveien 2 (Arkitekturhistorie.no)
  4. ^ Geir Tandberg Steigan: Professor Dahls gate 5 (Arkitekturhistorie.no)
  5. ^ Geir Tandberg Steigan: Colletts gate 9 (Arkitekturhistorie.no)
  6. ^ Den norske studentersangforening
  7. ^ Norsk ballettinstitutt
  8. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Professor Dahls gate 10.
  9. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Knut Are Tvedt, red. (2010). «Professor Dahls gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 456. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  10. ^ Oslo gårdkalender, s. 255.
  11. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Professor Dahls gate 17.
  12. ^ Prof. Dahls gt. 17 – Historie
  13. ^ Nr. 7 i Det antroposofiske kvartal bak Slottet
  14. ^ Geir Tandberg Steigan: Professor Dahls gate 21b (Arkitekturhistorie.no)
  15. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Professor Dahls gate 24.
  16. ^ a b Oslo gårdkalender, s. 256.
  17. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Professor Dahls gate 24C–K.
  18. ^ a b Aksel Arstal og Carl Just (1966). «Professor Dahls gate». Oslo byleksikon (2. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 240. 
  19. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Professor Dahls gate 25.
  20. ^ Geir Tandberg Steigan: Hamna, Professor Dahls gate 26 (Arkitekturhistorie.no)
  21. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Professor Dahls gate 26.
  22. ^ Geir Tandberg Steigan: Fjeldhøi, Professor Dahls gate 27 (Arkitekturhistorie.no)
  23. ^ a b c Bruun, Ole Daniel (2008). «645: Villaer på Hegdehaugen». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 136–137. ISBN 978-82-573-1945-8. 
  24. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Professor Dahls gate 27.
  25. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Professor Dahls gate 27B–C.
  26. ^ Geir Tandberg Steigan: Fridheim, Professor Dahls gate 29 (Arkitekturhistorie.no)
  27. ^ Fridheim barnehage
  28. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Professor Dahls gate 29.
  29. ^ Geir Tandberg Steigan: Berle skole, Professor Dahls gate 30 (Arkitekturhistorie.no)
  30. ^ Nr. 9 i Det antroposofiske kvartal bak Slottet
  31. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Professor Dahls gate 30.
  32. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Professor Dahls gate 30B.
  33. ^ Oslo kommune om Hamna barnehage
  34. ^ Geir Tandberg Steigan: Professor Dahls gate 31 (Arkitekturhistorie.no)
  35. ^ a b Riksantikvarens Kulturminnesøk om Professor Dahls gate 31B–H.
  36. ^ Geir Tandberg Steigan: Rolighed, Professor Dahls gate 32 (Arkitekturhistorie.no)
  37. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Professor Dahls gate 32.
  38. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 257.
  39. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Professor Dahls gate 35.
  40. ^ Oslo kommune om Hegdehaugen barnehage
  41. ^ Geir Tandberg Steigan: Professor Dahls gate 37 (Arkitekturhistorie.no)
  42. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Arkitekt Olaf Boye på Majorstuen (Arkitekturhistorie.no)
  43. ^ Geir Tandberg Steigan: Sognshøi, Professor Dahls gate 44b (Arkitekturhistorie.no)
  44. ^ a b Knut Are Tvedt, red. (2010). «Sognshaug». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 523. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  45. ^ a b Oslo kommune om Frogner barnehage
  46. ^ a b Riksantikvarens Kulturminnesøk om Professor Dahls gate 44.
  47. ^ a b Riksantikvarens Kulturminnesøk om Professor Dahls gate 46.
  48. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Professor Dahls gate 51.
  49. ^ Oslo gårdkalender, s. 258.
  50. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Professor Dahls gate 52.
  51. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Professor Dahls gate 53.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]