Lønneslekten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lønneslekten
Sukkerlønn (Acer saccharum)
Sukkerlønn (Acer saccharum)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Acer
L.
Norsk(e) navn: lønneslekten
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: lønneordenen
Familie: lønnefamilien
Underfamilie: Hippocastanoideae
Antall arter: ca. 126
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: den nordlige halvkule
Delgrupper:

se egen seksjon

Lønneslekten (Acer) er en slekt med trær og busker i lønnefamilien (Sapindaceae) i ordenen Sapindales. Den ble tidligere sammen med Dipteronia regnet til en mindre lønnefamilie, Aceraceae.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

De fleste artene er løvfellende, ofte med praktfulle høstfarger. Noen få eviggrønne arter vokser i middelhavsområdet og Sør-Asia. Bladene er som regel som regel håndnervede og håndflikede med tre til ni fliker. Det finnes også arter med fjærnervede, enkle eller trekoblede blad, og asklønn (Acer negundo) har ulikefinnede blad. Hos lønn sitter bladene motsatt; platan og ambratre har også håndflikede blad, men hos dem sitter bladene spredt.[1]

Plantene kan ha tvekjønnede og rene hannblomster på samme plante (andromonøci), tvekjønnede og rene hannblomster på ulike planter (androdiøci), eller hann- og hunnblomster på ulike planter (særbu). Noen arter pollineres av insekter, andre av vinden. Blomsterstanden er en klase, halvskjerm eller skjerm. Blomstene har 4–5 begerblad, 4–5 kronblad, nektarskive, 4–12 pollenbærere og 2 fruktblad med 2 frøemner i hver. Fruktene sitter parvis, og frukten er en samara der frøet sitter i enden av en lang vinge. Samaraen roterer når den faller, noe som minsker fallhastigheten og bidrar til å føre frøet lengst mulig vekk fra mortreet.[1][2]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Slekten har en vid utbredelse i tempererte områder og tropiske fjellstrøk på den nordlige halvkule. Én art, Acer laurinum, finnes sør for ekvator på Sumatra og Java. Med omtrent 126 arter har lønneslekten nest mest arter av treslektene i nordlige tempererte strøk; bare eikeslekten har flere arter. Omtrent halvparten av artene vokser i Kina.[3] I Norge vokser bare spisslønn (Acer platanoides) naturlig. Platanlønn (Acer pseudoplatanus) er forvillet, og har gjennom sin kraftige formeringsevne blitt svært vanlig i lavlandet rundt mange byer i Norge. Den har vist seg i stand til å modne frø helt nord til Vesterålen.[4]

Nytte[rediger | rediger kilde]

Mange lønnearter dyrkes som prydtrær og -busker i hager og parker. De har vakre blad med ofte spektakulære høstfarger, og noen har interessante knopper, blomster eller frukter. Enkelte, for eksempel papirlønn (Acer griseum) og stripelønnene i seksjon Macrantha, har dekorativ bark. Lønn er spesielt viktig i japansk hagekunst. Mange av artene som vokser vilt i dette landet, har elegant vekstform og vakker bark og blad, og det er dyrket fram hundrevis av kultivarer. Spesielt viktig er viftelønn (Acer palmatum) med kraftig, rød høstfarge.[5][6][7][8][9]

Lønnesirup tappes fra den amerikanske arten sukkerlønn (Acer saccharum). Flere av de storvokste artene, som platanlønn og spisslønn i Europa og sukkerlønn i Amerika har betydning som tømmertrær. Trevirket er homogent og slitesterkt, og det brukes i trapper, til parkett, gulvbord, paneler, lister, rekkverk, leketøy og sportsutstyr. Virket leder lyd godt og brukes til musikkinstrumenter, som trommer og halsen på fioliner og elgitarer.[10]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Delgrupper[rediger | rediger kilde]

Lønneslektens utbredelse
Seksjon Acer: høstfargete blad hos sukkerlønn (Acer saccharum)
Seksjon Arguta: kvist med unge blad og blomsterstand hos Acer argutum
Seksjon Glabrum: Acer glabrum
Seksjon Indivisa: agnbøklønn (Acer carpinifolium)
Seksjon Lithocarpa: Acer tsinglingense
Seksjon Macrantha: mandsjurstripelønn (Acer tegmentosum)
Seksjon Negundo: hannblomster hos Acer henryi
Seksjon Platanoidea: blomsterstand hos Acer truncatum
Seksjon Spicata: bladverk og blomsterstand hos Acer ukurunduense
Seksjon Trifoliata: bladverk og frukt hos papirlønn (Acer griseum)

Lønneslekten fordeles på en rekke seksjoner som igjen ofte deles i serier. Slekten Negundo er nå slått sammen med Acer. Oversikten nedenfor omfatter kun et utvalg av artene. Norske navn følger Gjærevoll (1977) og Hansen (2019).[1][5][8][11][12][13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Acer». Flora of China. Besøkt 24. mai 2019. 
  2. ^ K. Tennakone (2017). «Aerodynamics and right-left symmetry in wind dispersal of maple, dipterocarps, conifers and some genera of apocyanaceae and magnoliaceae». J. Natn. Sci. Foundation Sri Lanka. 45 (3): 201–217. ISSN 1391-4588. doi:10.4038/jnsfsr.v45i3.8184. 
  3. ^ a b c G.W. Grimm og T. Denk (2014). «The Colchic region as refuge for relict tree lineages: cryptic speciation in field maples». Turk. J. Bot. 38 (6): 1050–1066. ISSN 1303-6106. doi:10.3906/bot-1403-87. 
  4. ^ B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 382–383. ISBN 978-82-05-42485-2. 
  5. ^ a b A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 317–350. ISBN 82-10-01282-7. 
  6. ^ R. Lancaster (1977). Trær i hagen. Oversatt av K.E. Aarthun. Stavanger: Stavanger Lithografiske Anstalt A/S. s. 20–31. ISBN 82-990430-2-6. 
  7. ^ «Lønneåsen». Rogaland arboret. Besøkt 24. mai 2019. 
  8. ^ a b O.B. Hansen (1. februar 2019). «Ukas treportrett: stripelønn». Park & Anlegg. Besøkt 31. mai 2019. 
  9. ^ B. Litlere og B. Moe (2008). «Japanhagen - en ny attraksjon på Milde» (PDF). Årringen. 12: 25–26. ISSN 0809-5213. 
  10. ^ B. Kucera og H.H. Myhra (1996). Egenskaper hos de viktigste norske lauvtrær. Norsk Treteknisk Institutt. s. 37–38. 
  11. ^ J. Li, J. Yue og S. Shoup (2006). «Phylogenetics of Acer (Aceroideae, Sapindaceae) based on nucleotide sequences of two chloroplast noncoding region». Harv. Pap. Bot. 11 (1): 101–115. ISSN 1938-2944. doi:10.3100/1043-4534(2006)11[101:POAASB]2.0.CO;2. 
  12. ^ G.W. Grimm m.fl. (2006). «A nuclear ribosomal DNA phylogeny of Acer inferred with maximum likelihood, splits graphs, and motif analysis of 606 sequences». Evol. Bioinform. 2: 7–22. ISSN 1176-9343. PMC 2674679Åpent tilgjengelig. PMID 19455198. 
  13. ^ G.W. Grimm, T. Denk og V. Hemleben (2007). «Evolutionary history and systematics of Acer section Acer – a case study of low-level phylogenetics». Plant Syst. Evol. 267 (1–4): 215–253. ISSN 1615-6110. doi:10.1007/s00606-007-0572-8. 
  14. ^ T. Amini, H. Zare og M. Assadi (2008). «Acer mazandaranicum (Aceraceae), a new species from northern Iran». Iran. J. Bot. 14 (2): 81–86. ISSN 1029-788X. 
  15. ^ J. Li (2011). «Phylogenetic evaluation of series delimitations in section Palmata (Acer, Aceroideae, Sapindaceae) based on sequences of nuclear and chloroplast genes». Aliso. 29 (1): 43–49. ISSN 0065-6275. doi:10.5642/aliso.20112901.05. 
  16. ^ C.-S. Chang og K.-B. Woo (2011). «A new taxonomic treatment for the Acer duplicatoserratum complex (Aceraceae) in China and Taiwan» (PDF). Journal of Japanese Botany. 86 (4): 219–223. ISSN 0022-2062. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]