Hopp til innhold

Middelhavslandene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Middelhavslandene rundt og i Middelhavet. (Foto: NASA)
Steineik på en åker i Spania.

Middelhavslandene er et fellesnavn på landene som ligger rundt eller i Middelhavet og har lignende klima, geografi og historie. Selv om landene i dag ligger i tre forskjellige verdensdeler var de lenge betraktet som én enhet bundet sammen av den transportveien som Middelhavet er.

Oliven er typisk for middelhavsklimaet (et 800 år gammelt tre på Sicilia).

Middelhavsland er en betegnelse brukt om landene som ligger rundt eller i Middelhavet og har lignende klima, geografi og historie.[1] Middelhavsklimaet er preget av varme og tørre somre på grunn av stabile høytrykk og varm tørr luft fra Afrika, og milde vintre med en del nedbør særlig vestvendte kyster og i fjellområder nær kystene. Frost og snø er svært sjelden på havnivå.[2][3] Middeltemperaturen i sommermånedene er over 21°C og opp til 30°C i Nord-Afrika. Middeltemperaturen i den kaldeste måneden er 5 til 10°C. Oliven tåler ikke under 3°C i middeltemperature og er typisk for middelhavsklimaet. For eksempel kan oliven dyrkes rundt det meste Middelhavskysten (men ikke lenger nord); i de tørreste områdene av Nord-Afrika kan det ikke dyrkes oliven. Klimaet er generelt tørrere i sør enn i nord og tørrere i øst enn i vest. Alger får 750 millimeter nedbør årlig mens Jerusalem får 500 millimeter. Vegetasjonen er preget av vekster som tåler langvarig tørke. Steineik er typisk for de vestlige middelhavslandene.[4] [5]

Selv om landene i dag ligger i tre verdendeler (Europa, Asia og Afrika), var de lenge én slags enhet, bundet sammen av havet mellom seg og avgrenset av ørken i sør og øst og av fjellkjeder i nord.

Middelhavslandene har en felles historie blant annet ved at de var underlagt Romerriket.[6]

Listen over middelhavsland landene oppført både fra venstre (vest) med klokken og etter verdensdel.

Klima og natur

[rediger | rediger kilde]

Landområdene rundt Middelhavet er preget av tørre, varme og lange somre og våte, milde vintre. Denne klimatypen, som ofte kalles middelhavsklima, finner man flere steder i verden.

Klimaet egner seg godt for å dyrke druer, oliven, fiken, sitron, appelsin, mandel og kork. Andre arter man finner mye av er pinje, steineik, kermeseik og aleppofuru. Sypresser og palmetre finnes også noen steder. Plantelivet består gjerne av kortvokst krattskog (maquis og garrigue).

Ruinportal på Naxos.
Romerrikets utstrekning i ulike perioder.

Landene rundt Middelhavet har oppfostret flere tidligere sivilisasjoner, som det gamle Egypt, fønikerne, de gamle grekerne og Romerriket. Havet bandt dem sammen til krig og handel. Den første viktige handelsruta som gikk over Middelhavet var mellom Egypt og den minoiske sivilisasjonenKreta. Religionshistorisk har området hatt stor betydning. Troen på den ene Gud, monoteismen, vokste fram i det gamle israelittiske samfunnet. Dette er bakgrunnen for dagens tre monoteistiske religioner; jødedom, kristendom og islam.

Ulike sivilisasjoner dominerte og spredde seg i området. Greske bystater på nordsiden og fønikere på øst- og sørsiden utviklet seg fra ca. år 1000 f.Kr., romerriket fra ca. rundt 500 f.Kr., arabere fra 700-tallet og osmaner fra 1400-tallet. Alle disse har preget store deler av middelhavslandene og bidratt til at de har fått en felles kulturarv.

Hele denne periode var Middelhavet en viktig ferdselsåre for handel mellom Europa, Afrika og Asia. Dette endret seg noe med oppdagertiden og utviklingen av større skip som kunne seile rundt Afrika til Det fjerne østen. De gamle handelsrutene mellom Europa og Asia ble lagt ned og Middelhavet mistet mye av gjennomgangstrafikken av varer fra Østen. Med åpningen av Suez-kanalen i 1869 begynte handelstrafikken igjen å gå gjennom Middelhavet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «The Countries bordering the Mediterranean» (på engelsk). mediterranean-yachting.com. 2009. Besøkt 8. april 2014. 
  2. ^ Stubhaug, Oddvin (1979). Europa ved Middelhavet. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203081673. 
  3. ^ Vedel, Helge (1977). Trær og busker ved Middelhavet. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202037085. 
  4. ^ Polunin, O. (1978). Middelhavsflora. Stabekk: NKI-forlaget. ISBN 8256204907. 
  5. ^ Verdens geografi. Oslo: Gyldendal. 1939. 
  6. ^ Moen, Kristian (1978). Historien i nærlys. [Oslo]: Aschehoug. ISBN 8203086675. 
  7. ^ «Countries of the Mediterranean Region» (på engelsk). about.com. 22. april 2011. Arkivert fra originalen 8. april 2014. Besøkt 8. april 2014. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]