Blomsterstand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Blomsterstand (latin: inflorescens) er en betegnelse på hvordan blomstene er arrangert på en plante. Det er beskrevet en rekke ulike blomsterstandstyper, men skille mellom de ulike kan av og til være vanskelig å trekke. Blomsterstandstyper har stor betydning i bestemmelse av planter og i forståelse av planters evolusjon.[1]

To grunntyper[rediger | rediger kilde]

De ulike blomsterstandstypene kan deles inn i to: Lukka blomsterstand (determinat) der hovedaksen ender i en blomst (klase, kvast) og åpen blomsterstand (indeterminat) der hovedaksen produserer sidestilte blomster, men ikke avsluttes med en blomst (aks, rakle).[2][3]

Blomstring[rediger | rediger kilde]

Blomstene i en blomsterstand åpner seg sjelden samtidig. Som regel modnes blomstene nedenfra og oppover (kvast, aks, kolbe) eller utenfra og innover (hode, kurv), men typisk hos lukka blomsterstander modnes den øverste blomsten først (klase, kvast). Disse forholdene kan ha betydning for å øke sjansen for pollinering.

Viktige typer[rediger | rediger kilde]

Her følger en oversikt over utbredte blomsterstandstyper basert på ulike kilder[4][1][3][2] De latinske betegnelsene, som ofte ligner mye på de engelske, er satt i parentes.

  • Aks (spica) er den enkleste blomsterstanden. Blomstene sitter rett på en enkel akse og åpner seg nedenfra og oppover i akset.
  • Kolbe (spadix) er en kompakt blomsterstand der som ligner på et aks, men der blomstene sitter på en oppsvulma midtakse.
  • Hode (capitulum) er et kort aks.
  • Kurv (calathium) er en svært kompakt blomsterstand hvor mange små enkeltblomster sitter sammen på en skive. Her sikres suksessiv pollinering ved at flest mulig blomster er presset inn på liten plass og ved at de modnes etter hverandre fra kanten og innover.
  • Klase (racemus) er også et aks i prinsippet, men i klasen har hver blomst en stilk inn til hovedaksen.
  • Topp (panicula) er en sammensatt blomsterstand der hovedskuddet ved hver forgreining dominerer over sidegreinene (motsetning til kvast).
  • Kvast (cyma) er en blomsterstand der hovedaksen ender i en blomst. Veksten fortsetter i sidegrener, og dette gjentar seg. Den kan være tosidig og symmetrisk eller ensidig. Blomsten i enden av den første grenen åpner seg først. Forgreiningene kan skje på to måter:
    • Skrue (helicoid) der neste grein hver gang kommer til samme side.
    • Sikksakk (scorpioid) der greinene kommer annenhver gang til hver side.
  • Skjerm (umbrella) er en blomsterstand der blomstene sitter på blomsterskaft som er like lange og som har utgangspunkt fra samme punkt.
    • Dobbeltskjerm er en sammensatt skjerm der enkeltenhetene er skjermer av enkeltblomster, henholdsvis kalt storskjermer og småskjermer (se skjermplantefamilien).
  • Halvskjerm (corymb) er en klase eller kvast der stilkene har ulik lengde slik at blomstene sitter på omtrent samme høyde.
  • Rakle (amentum) er en sammensatt blomsterstand som oftest er hengende og der hver delenhet består av opphavelig tre blomster samla innenfor et rakleskjell (redusert blad).


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Judd, WS, CS Campbell, EA Kellog, PF Stevens & MJ Donoghue (2007). Plant Systematics: A Phylogenetic Approach (3 utg.). Sunderland, Mass. USA: Sinauer. s. 565s. ISBN 9780878934072. 
  2. ^ a b Heywood, VH, RK Brummitt, A Culham & O Seberg (2007). Flowering Plant Families of the World (1. utg.). London, UK: Firefly. ISBN 9781554072064. 
  3. ^ a b Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8. 
  4. ^ C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). «Blomstenes plassering på plantene». Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 17–18. ISBN 82-512-0355-4. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]