Sølvlønn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sølvlønn
Sølvlønn
Vitenskapelig(e)
navn
:
Acer saccharinum
L.
Norsk(e) navn: sølvlønn
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: lønneordenen
Familie: lønnefamilien
Underfamilie: Hippocastanoideae
Slekt: lønneslekta
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: skog på fuktig grunn
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for sølvlønn

Sølvlønn (Acer saccharinum) er en lønneart fra østlige Nord-Amerika.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Det er et løvfellende tre som blir minst 130 år gammelt og 26–37 m høyt med en stammediameter på 91–122 cm. Kronen er høyt kuppelformet og glissen. Barken på unge trær er grå og glatt, og seinere blir den avskallende. Knoppene er langt eggformede. Bladstilken er rosa, spinkel og 8–13 cm lang. Bladene har fem lapper og er 8–15 cm brede, 9–16 cm lange og innskåret halvveis eller mer. Oversiden er grønngul og undersiden sølvgrå. Høstfargen er som regel gyllen, men noen trær har skarlagens- eller karmosinrøde blad.[1][2]

Sølvlønn blomstrer tidligst av de nordamerikanske lønneartene, i februar–mai, lenge før løvsprett. Blomstene er grønnlige røde eller mørkerøde. Blomsterstandene består enten av hann- eller hunnblomster, og trærne kan være sambu eller særbu. Noen trær skifter kjønn fra år til år. Blomstene er vindpollinerte. Frukten er en samara som blir moden etter bare 3 uker. Den er da 5 cm lang, gul- eller rødbrun og sitter på en 2,5–9 cm lang stilk.[1][3]

Utbredelse og økologi[rediger | rediger kilde]

Nordgrensen for utbredelsen går gjennom New Brunswick, sentrale Maine, sørlige Québec, sørøstlige Ontario og nordlige Michigan til sørvestlige Ontario. Vestgrensen går fra Minnesota gjennom sørøstlige Sør-Dakota, østlige Nebraska, Kansas og Oklahoma. Sørgrensen går gjennom Arkansas, Louisiana, Mississippi og Alabama til nordvestlige Florida og sentrale Georgia. Arten mangler i høyereliggende deler av Appalachene.[1]

Sølvlønn vokser på fuktig, men godt drenert jord langs breddene av elver og innsjøer. På tørrere steder blir den utkonkurrert av andre arter. I de sentrale delene av utbredelsesområdet forekommer den hovedsakelig sammen med kvitalm, men også med ambratre, sumpeik, virginiapoppel, amerikaplatan og grønnask. I undervegetasjonen finnes blant annet pil, alaskakornell, Smilax, springfrø og giftsumak. I nordlige Ohio og Indiana vokser den sammen med amerikaplatan, sumpeik, sumptre og virginiapoppel; i New England og østlige Canada sukkerbjørk, papirbjørk og gråbjørk; og i New York kvitask, rødalm, gulbjørk, sumptre, amerikaplatan, canadahemlokk og borreeik.[1]

Mange insekter eter blad eller ved, for eksempel åmene til sommerfugler som cecropiaspinner og Dryocampa rubicunda og larvene til trebukker som Anthophylax, Dryobius og Sternidius. Frøene etes av fugler som kragejerpe, villkalkun, nordkrattvaktel, gulbrynkjernebiter, rosenbrysttykknebb, rustspettmeis, gulstillits og hvitstrupespurv. Også mange pattedyr eter frøene, for eksempel svartbjørn, vaskebjørn, gråekorn, reveekorn og bomullshalekanin. Knoppene er viktig føde for ekorn seint på vinteren og tidlig på våren. Hvithalehjort eter bladverk og kvister, og treslaget er viktig som føde og konstruksjonsmateriale for bever. Eldre trær har ofte hule stammer der fugler som lundugle og brudeand bygger reir. Hulrommene brukes også som skjulested av ekorn, vaskebjørner og virginiapungrotte.[1][3]

Nytte[rediger | rediger kilde]

I tømmerhandelen skilles det ikke mellom sølvlønn og slektningen rødlønn. Virket er ikke så hardt og slitesterkt som hos sukkerlønn, men brukes blant annet til møbler, finér og papirproduksjon. Sølvlønn vokser raskt og har vakkert bladverk, og den er derfor vanlig brukt som prydtre både i Nord-Amerika og Europa. En ulempe er at greinene lett blir skadet i vind. I Norge er treslaget plantet i kyst- og fjordstrøk til herdighetssone 4 eller 5.[1][2][4][5]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f W.J. Gabriel. «Silver Maple». Silvics of North America. Besøkt 24. juni 2019. 
  2. ^ a b A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 347–348. ISBN 82-10-01282-7. 
  3. ^ a b «Silver Maple». Illinois Wildflowers. Besøkt 24. juni 2019. 
  4. ^ R. Lancaster (1977). Trær i hagen. Oversatt av K.E. Aarthun. Stavanger: Stavanger Lithografiske Anstalt A/S. s. 29–31. ISBN 82-990430-2-6. 
  5. ^ Det Norske hageselskap (2006). Hageselskapets sortsliste (10 utg.). s. 30–31. ISBN 82-994640-4-8. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]