Sølvlønn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sølvlønn
Nomenklatur
Acer saccharinum
L.
Populærnavn
sølvlønn
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
Ordenlønneordenen
Familielønnefamilien
UnderfamilieHippocastanoideae
Slektlønneslekta
Økologi
Habitat: skog på fuktig grunn
Utbredelse:

Sølvlønn (Acer saccharinum) er en lønneart fra østlige Nord-Amerika.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Det er et løvfellende tre som blir minst 130 år gammelt og 26–37 m høyt med en stammediameter på 91–122 cm. Kronen er høyt kuppelformet og glissen. Barken på unge trær er grå og glatt, og seinere blir den avskallende. Knoppene er langt eggformede. Bladstilken er rosa, spinkel og 8–13 cm lang. Bladene har fem lapper og er 8–15 cm brede, 9–16 cm lange og innskåret halvveis eller mer. Oversiden er grønngul og undersiden sølvgrå. Høstfargen er som regel gyllen, men noen trær har skarlagens- eller karmosinrøde blad.[1][2]

Sølvlønn blomstrer tidligst av de nordamerikanske lønneartene, i februar–mai, lenge før løvsprett. Blomstene er grønnlige røde eller mørkerøde. Blomsterstandene består enten av hann- eller hunnblomster, og trærne kan være sambu eller særbu. Noen trær skifter kjønn fra år til år. Blomstene er vindpollinerte. Frukten er en samara som blir moden etter bare 3 uker. Den er da 5 cm lang, gul- eller rødbrun og sitter på en 2,5–9 cm lang stilk.[1][3]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Nordgrensen for utbredelsen går gjennom New Brunswick, sentrale Maine, sørlige Québec, sørøstlige Ontario og nordlige Michigan til sørvestlige Ontario. Vestgrensen går fra Minnesota gjennom sørøstlige Sør-Dakota, østlige Nebraska, Kansas og Oklahoma. Sørgrensen går gjennom Arkansas, Louisiana, Mississippi og Alabama til nordvestlige Florida og sentrale Georgia. Arten mangler i høyereliggende deler av Appalachene.[1]

Økologi[rediger | rediger kilde]

Sølvlønn vokser på fuktig, men godt drenert jord langs breddene av elver og innsjøer. På tørrere steder blir den utkonkurrert av andre arter. I de sentrale delene av utbredelsesområdet forekommer den hovedsakelig sammen med kvitalm, men også med ambratre, sumpeik, virginiapoppel, amerikaplatan og grønnask. I undervegetasjonen finnes blant annet pil, alaskakornell, Smilax, springfrø og giftsumak. I nordlige Ohio og Indiana vokser den sammen med amerikaplatan, sumpeik, sumptre og virginiapoppel; i New England og østlige Canada sukkerbjørk, papirbjørk og gråbjørk; og i New York kvitask, rødalm, gulbjørk, sumptre, amerikaplatan, kanadahemlokk og borreeik.[1]

Bladene er føde for åmene til sommerfugler som Halysidota tessellaris, Lophocampa caryae, brun høstmåler, brungumpspinner, seljebørstespinner, løvskognonne, vandrefly, Antheraea polyphemus, Automeris io, keiserspinner, cecropiaspinner og Dryocampa rubicunda. Larvene til trebukker som Anthophylax, Dryobius og Sternidius gnager ganger i veden. Frøene etes av fugler som kragejerpe, villkalkun, nordkrattvaktel, gulbrynkjernebiter, rosenbrysttykknebb, rustspettmeis, gulstillits og hvitstrupespurv.[3][4]

Også mange pattedyr eter frøene, for eksempel svartbjørn, vaskebjørn, østamerikansk gråekorn, reveekorn og bomullshalekanin. Knoppene er viktig føde for ekorn seint på vinteren og tidlig på våren. Hvithalehjort eter bladverk og kvister, og treslaget er viktig som føde og konstruksjonsmateriale for amerikansk bever. Eldre trær har ofte hule stammer der fugler som lundugle og brudeand bygger reir. Hulrommene brukes også som skjulested av ekorn, vaskebjørner og virginiapungrotte.[1][3]

Nytte[rediger | rediger kilde]

I tømmerhandelen skilles det ikke mellom sølvlønn og slektningen rødlønn. Virket er ikke så hardt og slitesterkt som hos sukkerlønn, men brukes blant annet til møbler, finér og papirproduksjon. Sølvlønn vokser raskt og har vakkert bladverk, og den er derfor vanlig brukt som prydtre både i Nord-Amerika og Europa. En ulempe er at greinene lett blir skadet i vind. I Norge er treslaget plantet i kyst- og fjordstrøk til herdighetssone 4 eller 5.[1][2][5][6]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f W.J. Gabriel. «Silver Maple». Silvics of North America. Besøkt 24. juni 2019. 
  2. ^ a b A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 347–348. ISBN 82-10-01282-7. 
  3. ^ a b c «Silver Maple». Illinois Wildflowers. Besøkt 24. juni 2019. 
  4. ^ G.S. Robinson m.fl. (2010). «HOSTS - a Database of the World's Lepidopteran Hostplants». Natural History Museum. Besøkt 20. oktober 2022. 
  5. ^ R. Lancaster (1977). Trær i hagen. Oversatt av K.E. Aarthun. Stavanger: Stavanger Lithografiske Anstalt A/S. s. 29–31. ISBN 82-990430-2-6. 
  6. ^ Det Norske hageselskap (2006). Hageselskapets sortsliste (10 utg.). s. 30–31. ISBN 82-994640-4-8. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]