Tatarlønn
| Tatarlønn | |||
|---|---|---|---|
 Tatarlønn i Bulgaria
| |||
| Nomenklatur | |||
| Acer tataricum L. | |||
| Populærnavn | |||
| tatarlønn[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | lønneordenen | ||
| Familie | lønnefamilien | ||
| Underfamilie | Hippocastanoideae | ||
| Slekt | lønneslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | åpen skog, steppe | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Tatarlønn (Acer tataricum) er en lønneart med vid utbredelse i Eurasia.
Den er som regel en 3–5 m høy, løvfellende busk, men kan bli et 15 m høyt tre. Barken er brun og glatt. Bladene er 1,2–10 cm lange, 1–6 cm brede, og de kan være enkle eller ha 3 eller 5 lapper. Bladranden er grovt tannet.[3][4]
Trærne har tvekjønnede og rene hannblomster på samme plante (andromonøci). Blomstringen skjer i mai–juni. Blomsterstanden består av 20–30 blomster og er opprett, 2–6 cm lang og håret eller glatt. Blomstene er gulgrønne og har 5 begerblad, 5 kronblad og 8 pollenbærere. Fruktknuten er håret og griffelen glatt. Fruktene er mørkerøde, 2,5–3 cm lange samaraer som sitter parvis i en spiss vinkel eller nesten parallelt. De er modne i september–oktober.[3][4]
Underarter[rediger | rediger kilde]
Innenfor det store utbredelsesområdet deles tatarlønn i flere underarter:[3][5]
- subsp. tataricum – Europa fra Østerrike østover til Ukraina og Sør-Russland og sørover til Hellas, også i Transkaukasia, østlige Tyrkia og Zagrosfjellene i vestlige Iran
- subsp. semenovii – fjell i Sentral-Asia: Nord-Afghanistan, Tadsjikistan, Kirgisistan, vest i Xinjiang, sørøst i Kasakhstan og Usbekistan; av og til ansett som en egen art, Acer semenovii
Mange botanikere, for eksempel Flora of China og Plants of the World Online, regner den østasiatiske sibirlønn (Acer ginnala) som tre underarter av tatarlønn:
- subsp. aidzuense – Japan
- subsp. ginnala – Kina (Gansu, Hebei, Heilongjiang, Henan, Jiangsu, Jiangxi, Jilin, Liaoning, Indre Mongolia, Ningxia, Shaanxi, Shandong, Shanxi), Korea, Mongolia og Russlands fjerne østen
- subsp. theiferum – Kina (Anhui, nordlige Guangdong, Henan, Hubei, Jiangsu, Jiangxi, Shaanxi, Zhejiang); usikker status, kanskje et synonym for subsp. ginnala
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Bark -
Enkelt blad -
Lappet blad -
Frukt -
Høstfarge
.JPG)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for tatarlønn Acer tataricum som PH (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 17. september 2023.
- ^ a b c «Acer tataricum». Flora of China. Besøkt 11. mai 2023.
- ^ a b A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 339. ISBN 82-10-01282-7.
- ^ «Acer tataricum». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 11. mai 2023.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Tatarlønn i Encyclopedia of Life
- (en) Tatarlønn i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Tatarlønn hos Artsdatabanken
- (sv) Tatarlønn hos Dyntaxa
- (en) Tatarlønn hos ITIS
- (en) Tatarlønn hos NCBI
- (en) Tatarlønn hos The International Plant Names Index
- (en) Tatarlønn hos Tropicos
- (en) Kategori:Acer tataricum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Acer tataricum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Acer tataricum – detaljert informasjon på Wikispecies
