Nødtelefon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Skilt "Höhenkontrolle" (høydekontroll) og Siemens-nødtelefon på A7 foran Elbtunnel

En nødtelefon er en telefon montert langs en vei. Det er først og fremst motorveier som forsynes med nødtelefoner. Det er en spesiell slags telefon, som finnes i veikanten, og som kun er beregnet til bruk i nødstilfelle eller ved behov for veihjelp. Disse telefonene har gjerne direkte forbindelse til et trafikkinformasjonssenter eller nødsentral.

Eldre modeller besto som oftest av et lite skap montert på en stolpe, og i dette ble funnet et telefonrør. Den mest utbredte utgave (som også sees på bildet) er produsert av Siemens, og består av en kasse uten telefonrør, og er i stedet forsynt med en klaff til å aktivere telefonen, og en mikrofon og en høyttaler montert direkte på selve kassen. Denne modellen har halv duplex, taleretningen styres av mottageren av oppkallet. De nyeste modellene av nødtelefoner har full duplex.

Nødtelefoner i ulike land[rediger | rediger kilde]

I en del land, som Tyskland og Frankrike, er så godt som samtlige motorveier forsynt med nødtelefoner. I Sverige er det derimot meget unormalt. Før i tiden forekom nødtelefoner på en del motorveier, fremfor alt i Skåne, men disse er nå tatt ned. Vägverket mente det ikke var behov på svenske motorveier, til tross for at lengre svenske motorveier ellers er oppbygget med likeverdig struktur som de tyske, og dessuten kan ha samme ulykkerisiko. Unntakene utgjøres av spesielle steder på motorveiene som visse broer og tunneler. For øvrig henvises til mobiltelefoner ved ulykke på svensk motorvei.