Institutt for informatikk (UiO)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°56′37,295″N 10°43′1,8444″Ø

Ole-Johan Dahls hus, det nye informatikkbygget
Det gamle informatikkbygget ligger som nabo til Ole-Johan Dahls hus.

Institutt for informatikk (Ifi) er Universitetet i Oslos enhet for studier innenfor informatikk. Instituttet ligger under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, og er det eldste og største instituttet for informatikk i Norge.

Knut Liestøl har fra 2013 stillingen som instituttleder. Blant de mest kjente forskerne ved instituttet finner vi Kristen Nygaard og Ole-Johan Dahl som fant opp objektorientert programmering og skapte programmeringsspråket Simula, hvilket ga dem informatikkens gjeveste forskerpris, nemlig Turingprisen i 2001. Lektor Gisle Hannemyr er ofte i media.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ifi ble opprettet i 1977, som en sammenslåing av avdeling D (avdeling for numerisk matematikk) ved Matematisk institutt og avdelingen for kybernetikk ved Fysisk institutt.

Informatikkens historie ved UiO strekker seg imidlertid lenger tilbake enn som så. I 1958 hadde universitetet fått sin store maskin «FREDERIC», og Harald Keilhau holdt programmeringskurs for de som trengte maskinen til forskningen sin. Også Ernst S. Selmer holdt foredrag om databehandling fra midten av femtitallet, og fra sekstitallet ble de første kompetansegivende kursene i programmering (basert på ALGOL og maskinkoding) gitt av John Midtdal. Da UiO fikk stormaskinen CDC 3300 i 1967 ble det mulig å lage et mer omfattende utdanningstilbud i databehandling.[1]

I 1968 ble Ole-Johan Dahl utnevnt til professor ved Matematisk institutt. Dahl utviklet ved inngangen til syttitallet en kurspakke i databehandling beregnet på lavere grad, og skrev blant annet lærebøker i syntaks og semantikk i programmeringsspråk og i algoritmer og datastrukturer. Dahl startet også et hovedfagsseminar som het formelle metoder, som utviklet seg til et kurs i programspesifikasjon og -verifikasjon. Kursene i databehandling på lavere grad var på denne tiden DB0 (grunnkurs i bruk av datamaskiner), DB2 (Maskinspråk og operativsystem), DB3 (Ikke-numeriske metoder), DB4 (filbehandling), DB10 (Programmeringsspråk) og DB11 (Automatteori). Grunnutdanningen i programmering var Fortran-basert (etter ønske fra fakultetet), og ble holdt av Arne Jonassen, den eneste som var ansatt i en ren undervisningsstilling i databehandling.[1]

Fra 1972 til 1973 var Donald Knuth et år ved UiO. Her skulle han egentlig skrive bind syv i bokserien sin The Art of Computer Programming, et bind som skulle handle om programmeringsspråk. Knuth var imidlertid bare ferdig med de to første bindene da han kom til Oslo, og brukte dermed året på tredje bind (ved siden av undervisning). Tredje bind i serien kom ut like etter at Knuth var tilbake ved Stanford i 1973. Knuths opphold i Oslo førte også til at mange fra UiO fikk muligheten til opphold ved Stanford.[1]

I 1975 ble det laget en utredning kalt «Gjøkungen». Utredningen ble laget på Avdeling D på Matematisk institutt, og i komiteen satt folk som Nico Norman, Rolf Nordhagen og Trygve Reenskaug. Gjøkungen så på disponeringen av ressursene innenfor numerisk analyse- og databehandlingstilbudet ved UiO, og anbefalte opprettelsen av et nytt institutt. Navnet på utredningen kom fra Arne Jonassen, som mente gruppen kunne «bli en gjøkunge på Matematisk institutt og spise resten av instituttet ut av redet».[2]

Den første tiden holdt det nystartede Institutt for informatikk til i Matematikkbygningen. Det var stor plassmangel, og kontorene var spredd rundt på mange forskjellige etasjer. Etter et par år flyttet Ifi til Fysikkbygningen. Plassproblemene vedvarte imidlertid, og det ble igangsatt en prosess for byggingen av et eget informatikkbygg. Sentral i denne prosessen var blant annet Lars Walløe, som fikk med seg rektor Bjarne Waaler og Gudmund Harlem i NTNF på planene om et nytt bygg i Gaustadbekkdalen. Bygget stod klart i 1988, og kom til å huse Ifi, Norsk Regnesentral og Universitetets senter for informasjonsteknologi.[1]

Plassmangel begynte på nytt å gjøre seg gjeldende på starten av 2000-tallet. I 2005 ble klarsignalet gitt til å bygge et nytt informatikkbygg, det såkalte «Ifi2». Da var Ifi spredd over flere lokasjoner i Gaustadbekkdalen utover Informatikkbygningen: Forskningsparken og veglaboratoriet huset et par forskningsgrupper hver. Det nye bygget Ole-Johan Dahls hus, oppkalt etter Norges første professor i informatikk, ble åpnet i 2011.[3]

Studier[rediger | rediger kilde]

Studieprogrammer[rediger | rediger kilde]

IFI har fire ulike bachelorprogrammer. Alle programmene er treårige:[4]

  • Informatikk: programmering og nettverk[5]
  • Informatikk: nanoelektronikk og robotikk[6]
  • Informatikk: språk og kommunikasjon[7]
  • Informatikk: design, bruk, interaksjon[8]


I tillegg er Ifi involvert i bachelorprogrammene Elektronikk og datateknologi og Matematikk, informatikk og teknologi, selv om disse er organisert under henholdsvis Fysisk institutt og Matematisk institutt.

På masternivå har Ifi toårige programmer i de samme fire feltene som på bachelornivå.[4] I tillegg har instituttet programmene Informatics: Technical and Scientific Applications og Information Systems, der undervisningen foregår på engelsk og studentene tar deler av studiet i enten Etiopia, Mosambik, Tanzania, Sør-Afrika eller Vietnam. Ifi samarbeider også med Høgskolen i Oslo om masterprogrammet Network and System Administration.

Studentforeninger[rediger | rediger kilde]

  • dagen@ifi er Universitetet i Oslo sitt største studentdrevne heldagsarrangement, og har blitt arrangert siden 2003 ved Institutt for informatikk. På dette arrangementet er det foredrag, stands fra forskningsgrupper, andre studentforeninger og bedrifter og senere på kvelden sosiale aktiviteter. Arrangementet startet som et samarbeidsprosjekt mellom alle studentorganisasjonene ved IFI, men utviklet seg senere til å bli en forening med et eget styre.[9]
  • Cybernetisk Selskab (CYB) er den eldste studentforeningen ved institutt for informatikk, og ble stiftet i 1969. Cybernetisk Selskab har som formål å bidra til det sosiale og faglige miljøet ved Instituttet. I Ole-Johan Dahls hus, drifter CYB en studentkjeller med pub kalt Escape.[10]
  • Fagutvalget ved Institutt for informatikk (FUI) er et studentutvalg som fremmer studentenes interesser overfor instituttets ledelse, fakultetet og Universitetet i Oslo. Fagutvalget arrangerer også faglige arrangementer, som diverse kurs. Fagutvalget velges ved allmøte blant alle studentene ved instituttet.
  • PING (egentlig Program-, Informasjons- og Nettverksteknologisk Gruppe) er studentforeningen for hardware- og fri programvare-interesserte studenter.[11]
  • Navet er bedriftskontakten ved Ifi, og arrangerer bedriftspresentasjoner som hjelper studenter i å komme i kontakt med potensielle arbeidsgivere.
  • Mikro er en forening for fagmiljøet rundt mikroelektronikk.
  • Robotica Osloensis er en forening for fagmiljøet rundt robotikk og intelligente systemer.
  • PISK (Programutvalget for Informatikk: Språk og Kommunikasjon) er en forening for studieprogrammet ISK, og fagområdene rundt.
  • FIFI (Fotball ved Institutt for Informatikk) er en forening for de fotball interesserte studentene ved instituttet.[12]
  • Verdande er en forening for jentene på instituttet.[13]
  • Defi (Designforenigen ved Ifi) er linjeforeningen for studenter som går design, bruk, interaksjon bachelor ved instituttet. De jobber for et bedre sosialt og faglig miljø for studentene som er medlem.

Forskning[rediger | rediger kilde]

Institutt for informatikk er inndelt i 14 forskningsgrupper:[14]

  • Gruppen for beregningsorientert matematikk (BO) forsker i grenseområdet matematikk og informatikk. De tre hovedområdene for forskningen er digital geometri, kombinatorisk optimering og løsing av partielle differensialligninger. Gruppen har fem vitenskapelig ansatte, og ledes av Knut Mørken.
  • Gruppen for bioinformatikk ledes av Ole Christian Lingjærde, og holder til i Senter for Bioinformatikk i Gaustadalleen.
  • Gruppen for informasjonssystemer ledes av Tone Bratteteig. Gruppen forsker på hvordan man kan utvikle informasjonssystemer slik at de faktisk er til hjelp for brukerne, og på hvordan informasjon formes. Gruppen for informasjonssystemer har syv faste vitenskapelig ansatte.
  • Gruppen for digital signalbehandling og bildeanalyse (DSB) arbeider innenfor flere områder. I delen for digital signalbehandling forskes det mye på sensorer innenfor medisinsk ultralyd, sonarer og akustisk lokalisering. Innen bildebehandling er fokuset medisinsk bildeanalyse og jordobservasjon. Gruppen ledes av Anne S. Solberg.
  • Gruppen for distribuerte multimediasystemer (DMMS) ble dannet i 2000. Den ledes av Thomas Plagemann, og forsker på et bredt spekter av problemer innenfor distribuerte multimediasystemer.
  • Gruppen for globale infrastrukturer jobber med hvordan teknologi virker sammen med sosiale og organisatoriske elementer. Et viktig felt i gruppens forskning er hvordan informasjonsinfrastrukturer relateres til globalisering. Gruppen ledes av Ole Hanseth.
  • Gruppen for industriell systemutvikling (ISU) forsker på hvordan utvikling av IT-systemer kan gjøres kostnadseffektivt og forutsigbart. Gruppen holder til på Simula Research Laboratory. Leder for gruppen er Bente Anda.
  • Gruppen for logikk og naturlige språk (LNS) ledes av Jan Tore Lønning. Den jobber med logikk i alle former, på alt fra på et teoretisk, matematisk nivå til praktiske anvendelser i informatikken og datalingvistikken (spesielt maskinlæring).
  • Gruppen for nanoelektronikk (NANO) forsker på nano- og mikroelektronikk. Hovedfokuset er på trådløse sensornettverk. Gruppen ledes av Dag T. Wisland.
  • Gruppen for nettverk og distribuerte systemer (ND) jobber med kontrollmekanismer for ressursstyring («Quality of service») av distribuerte applikasjoner og tjenester. Gruppen ledes av Frank Eliassen.
  • Gruppen for objektorientering, modellering og språk (OMS) jobber med ting som programmeringsspråk og modellering, samt databaser og parallellisering av programsystemer. Gruppen ledes av Arne Maus.
  • Gruppen for presis modellering og analyse (PMA) ledes av Olaf Owe og arbeider med ting som spesifikasjon, modellering, forfining og verifikasjon. De forsker også innenfor emner som sikkerhet og sårbarhet.
  • Gruppen for robotikk og intelligente systemer (ROBIN) arbeider med digital elektronikk. De forsker særlig på rekonfigurerbar elektronikk. Gruppen ledes av Jim Tørresen.
  • Gruppen for simulering og visualisering fokuserer på numeriske metoder og programvare for løsing av partielle differensiallikninger. Gruppen er en del av avdelingen for Scientific Computing ved Simula Research Laboratory. Gruppen ledes av Hans Petter Langtangen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Datahistorien ved Universitetet i Oslo. Institutt for informatikk (1997)
  2. ^ Datahistorien ved Universitetet i Oslo : Fra begynnelsen til ut i syttiårene. Temanummer fra Universitetets senter for informasjonsteknologi (1996)
  3. ^ «Offisiell åpning av Ole-Johan Dahl hus». UiO Institutt for informatikk. Besøkt 15. mai 2016. 
  4. ^ a b Institutt for informatikk - studieprogrammer
  5. ^ Informatikk: programmering og nettverk
  6. ^ Informatikk: nanoelektronikk og robotikk
  7. ^ Informatikk: språk og kommunikasjon
  8. ^ Informatikk: design, bruk, interaksjon
  9. ^ dagen@ifi
  10. ^ Cybernetisk Selskab - blog
  11. ^ PING - webside
  12. ^ FIFI
  13. ^ Verdande
  14. ^ IFI - Forskningsgrupper

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]