Galápagosøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Galápagosøyene
Archipiélago de Colón
Topografisk kart over Galápagosøyene
Topografisk kart over Galápagosøyene
Geografi
Større øyer Isabela, Santa Cruz, Fernandina og San Cristóbal
Areal 8 010 km² km²
Høyeste punkt 1 710 m.o.h.
Administrasjon
Ecuador Ecuador
Provins Galápagos
Største by Puerto Ayora
Demografi
Befolkning 19.184 (per 2006)
Befolkningstetthet 0.43
Galápagos-provinsens flagg
Bartolomé

Galápagosøyene, eller Galápagos-arkipelet (spansk: Archipiélago de Colón, Islas de Colón eller Las Islas Galápagos. Også kjent som Las Islas Encantadas, eller «De forheksede øyene») er en øygruppe i Stillehavet, om lag 972 kilometer vest for Ecuador. Øygruppen tilsvarer den ecuadorianske provinsen med samme navn, med ti større og en rekke mindre øyer, hvorav de fleste ligger sør for ekvator.

Øygruppen ble oppdaget i 1535 og ble underlagt Ecuador i 1832. Galápagosøyene har et samlet areal på 8 010 kvadratkilometer, og har en befolkning på rundt 19 000. Provinsens hovedstad er Puerto Baquerizo Moreno på øya San Cristóbal, mens den største byen er Puerto AyoraSanta Cruz.

Galápagos-provinsen fikk vedtatt et eget flagg i 1961. Øygruppens navn kommer av det spanske ordet galápago som betyr «skilpadde».

Geografi[rediger | rediger kilde]

Galápagosøyene består av 18 øyer med et areal større enn én kvadratkilometer, hvorav de største er San Cristóbal, Santa Cruz og Isabela. Øyene er vulkanske, har et tørt klima, og vegetasjonen er ganske sparsom. Høyeste punkt er vulkanen Wolf1 707 meter. Ekvatoren krysser nordspissen av den største øya, Isabela.

Store deler av faunaen og floraen er enestående for øyene. Flere dyrearter er stedegne for Galápagosøyene, som blant annet:

97,5 % av Galápagosøyenes areal ble nasjonalpark i 1959, og i 1986 ble det omkringliggende havet et maritimt reservat.

Galápagosøyene (Chelonoidis nigra)

Historie[rediger | rediger kilde]

Øyene ble oppdaget av dominikaneren Fray Tomás de Berlanga, biskop av Panama, i 1535 og var den gang ubebodde. Han oppdaget øyene ved en tilfeldighet da han var på vei til Peru for å megle mellom Francisco Pizarro og hans løytnanter etter erobringen av Inkariket. Det ble vindstille og skipet drev mot land og Galápagosøyene. Berlanga beskrev øyene i et brev til Carlos V av Spania som ugjestmilde, ørkenaktig med store skilpadder, iguaner som lever i vann, fugler uten vinger og at alle dyr var tamme.

Det antas at øyene er omkring 6 millioner år gamle, og øyene er oppstått av vulkansk aktivitet under havoverflaten. Øyene var ubebodde da Berlanga oppdaget øyene, men Thor Heyerdahl foretok en ekspedisjon til øyene i 1953 og oppdaget elleve boplasser eller leirplasser etter en prekolumbisk indianerbefolkning. Ekspedisjonen gravde frem gjenstander av flint og obsidian, potteskår og en keramikkfløyte. Heyerdahls teori om tidlig kontakt mellom øyene og fastlandet er fremdeles kontroversiell.

Øyene ble første gang avmerket på kart i 1570, og ble navngitt som Insulae de los Galopegos (Skilpaddeøyene).

På 1600- og 1700-tallet ble øyene brukt som gjemmested og forsyningsstasjon for sjørøvere som plyndret spanske gallioner fullastet med gull og sølv på fra Sør-Amerika til Spania.

På 1800-tallet ble øyene brukt som base for hvalfangere og pelsjegere.

Øyene ble en annektert av Ecuador 12. februar 1832, og gitt navnet Archipiélago de Ecuador.

Galápagosalbatross (Phoebastria irrorata)

Charles Darwin kom til øyene i september 1835 og studerte geologi og biologi på øyene i fem uker. Noen av oppdagelsene han gjorde her, kom til å få stor betydning da han flere år senere utviklet sin evolusjonsteori. Blant annet skjønte han etter hvert at finkene som finnes på øyene (og som senere ble oppkalt etter ham: darwinfinker), må ha dannet nye arter der, etter at én stamart hadde forvillet seg til øygruppen.

En del nordmenn emigrerte i 1925–26 til Galápagosøyene og dannet en liten koloni. De kom til øyene med en gammel sementbåt, Albemarle. Fantasirike reportasjer i norsk presse kunne fortelle om gratis jord og en sorgfri tilværelse. I stedet opplevde man vannmangel og stor nød. En hermetikkfabrikk ble startet, men blant annet på grunn av lang vei til nærmeste marked som var Ecuador 1000 km øst, ble denne fabrikken ingen suksess.

Verdensarven[rediger | rediger kilde]

Galápagosøyene kom med på UNESCOs verdensarvliste i 1978, og i 2001 ble også det maritime reservatet tatt opp på verdensarvlisten.

Turisme[rediger | rediger kilde]

Øygruppen er fredet, men er åpen for turisme kontrollert av myndighetene. 60 000 turister besøker årlig øyene, og alle må betale en turistskatt på US$ 100. Det er strengt forbudt å etterlate seg noe eller å ta noe som helst med seg, totalforbud mot røyking, og all ferdsel må skje på oppmerkede stier under oppsyn av autorisert guide.

To ganger daglig har øyene flyforbindelse med Guayaquil og Quito i Ecuador.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Galapagos – bilder, video eller lyd