Hermine Grang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hermine Johanne Grang
Hermine Johanne Grang
Emma Watson spiller Hermine Grang i filmatiseringen av Harry Potter-serien.
KjønnKvinne
HusGriffing
LojalitetHarry Potter, Føniksordenen
Introdusert ved navnHarry Potter og De vises stein
Introdusert ved opptredenHarry Potter og De vises stein
Originalt navnHermione Jean Granger
Portrettert av i filmeneEmma Watson
Hanne Dancke Arnesen (Norsk stemmer)

Hermine Johanne Grang (født 19. september 1979)[1] [2] er en fiktiv person fra J.K. Rowlings bokserie om Harry Potter. Hun er en av Harrys to bestevenner, sammen med Ronny Wiltersen. Hun er interessert i alle skolefagene ved Galtvort, unntatt clairvoyance, som hun synes er bare tull. Hun er ganske sjefete, særlig i de første bøkene, og veldig skoleflink.

Hermine blir ofte ertet for sitt ustyrlige hår og «besserwisser»-tendenser, men hun blir sett opp til av mange av medelevene fordi hun er så intelligent. Hun fikk toppkarakterer i alle sine U.G.L.E.-fag, bortsett fra i faget «forsvar mot svartekunster», der hun fikk den nest høyeste karakteren. Kunnskapstørsten hennes viser seg ofte å være til hjelp når Harry og vennene hans kommer ut for hindringer og oppgaver, selv om hennes frykt for å feile eller gjøre noe galt ofte fører til at hun blir nervøs. Hennes yndlingsfag er Artimantikk. Nilus, Harry og Ronny er ofte avhengige av hennes hjelp.

Hermine er gompefødt, det vil si barn av to ikke-magiske foreldre. Begge foreldrene hennes er tannleger, og later til å ha akseptert hennes magiske egenskaper, selv om de ikke blir nevnt mye i bøkene. J.K. Rowling har sagt at hun i begynnelsen tenkte å gi Hermine en yngre søster, men senere anså at det var «for sent». Det blir derfor vanligvis antatt at Hermine er enebarn.

Hermine i bøkene[rediger | rediger kilde]

Rowling har avslørt at Hermine «ligner litt» på henne da hun var ung. Hermines skytsverge er en oter, og oteren er Rowlings favorittdyr.

Harry Potter og De vises stein[rediger | rediger kilde]

Hermine opptrådte for første gang i den første Harry Potter-boken, Harry Potter og De vises stein. I den første delen av boken blir hun fremstilt som en nesevis «allviter». Harry og Ronny liker henne ikke særlig godt i begynnelsen, siden de anser henne som ekstremt plagsom. Denne innstillingen ser ut til å bli delt med de fleste andre elevene.

Da Ronny på allehelgensaften slenger ut en bemerkning om at hun ikke har venner, blir Hermines så dypt såret at hun trekker seg tilbake på jentedoen for å gråte. Det hun ikke er klar over, er at professor Krengle har sluppet et fjelltroll inn på skolen, og trollet finner veien til badet der Hermine gråter. Heldigvis blir Hermine reddet av Harry og Ronny, som oppdager at hun er i fare. Da de blir oppdaget av professorene McSnurp, Slur og Krengle, lyver Hermine om grunnen til at hun er på badet, og sier at hun valgte å lete etter trollet selv, i den tro at hun kunne overvinne det.

Harry, Ronny og Hermine blir gode venner etter dette, og selv om hennes innstilling til regler og skolearbeid forblir stort sett intakte, mykner hun opp litt. Hun hjelper Harry og Ronny å løse mysteriet med De vises stein, og selv om hun opprinnelig var skeptisk til Harry og Ronnys påstand om at noen prøvde å stjele den, deler hun til slutt deres syn på saken.

Harry Potter og Mysteriekammeret[rediger | rediger kilde]

Helt fra begynnelsen av sitt andre år på Galtvort er det tydelig at Hermine er betatt av den pene, nye læreren i forsvar mot svartekunster, Gyldeprinz Gulmedal. Ronny erter henne konstant for dette, men Hermine forsvarer stadig Gulmedal, selv om han helt klart ikke har peiling på faget.

I denne boken viser hun blant annet hvor flink hun er i emnet «eliksirer», da hun brygger en polyksir for å prøve å finne ut om Draco Malfang vet hvem Smygards arving er – noe han til slutt innrømmer å ikke vite. Hun identifiserer også skapningen som holder til i Mysteriekammeret, selv om hun blir forsteinet før hun kan gi informasjonen videre til Harry og Ronny. På grunn av denne forsteiningen foregår mye av handlingen i bokens siste del uten Hermine.

Harry Potter og Fangen fra Azkaban[rediger | rediger kilde]

I sitt neste skoleår, i boken Harry Potter og Fangen fra Azkaban, tar Hermine så mange fag at hun trenger en Tidsvender, en innretning som gjør henne i stand til å reise tilbake i tiden for å få tid til å delta i alle fagene. Dette blir ikke avslørt før mot slutten av boken. Hermine får nervøst sammenbrudd på grunn av sin overfylte timeplan, selv om hun konstant insisterer på at hun ikke trenger å kutte ned på antall timer hun tar.

Også i denne boken oppstår det en konflikt mellom Hermine og vennene hennes. Den første konflikten skyldes at hun er skeptisk til Harrys julegave, en sopelime av merket Lynkile. Hun rapporterer julegaven til professor McSnurp, som konfiskerer den og plukker den fra hverandre på leting etter forhekselser. Hun blir også uvenn med Ronny når Ronny anklager katten hennes, Skeivskank, for å ha tatt livet av rotten hans, Skorpus. I løpet av denne tiden hjelper Hermine Gygrid med å forberede seg til rettssaken som skal holdes mot hippogriffen hans, Bukknebb, selv om bestrebelsene deres mislykkes. Under forberedelsene til rettssaken bryter hun sammen foran Ronny, og han sier seg villig til å hjelpe Gygrid i stedet for Hermine.

Hermine misliker Rakel Rummelfiold fra første time i clairvoyance, og mot slutten av året forlater Hermine klassen for godt, etter at Rummelfiold forutser at Harry skal dø en gang for mye, og beskriver Hermines hjerne som «håpløst normal». Selv om hun ikke lenger tar alle mulige fag, trenger Hermine fortsatt tidsvenderen for å kunne gå til alle fagene hun tar.

Tidsvenderen viser seg imidlertid nyttig mot slutten av boken, da Hermine og Harry reiser tilbake i tiden for å redde Sirius Svaart og Bukknebb. Hermine dropper også gompologi til slutt, noe som gir henne en normal timeplan igjen.

Harry Potter og Ildbegeret[rediger | rediger kilde]

I boken Harry Potter og Ildbegeret går Hermine i sitt fjerde år ved Galtvort. Dette året blir oppmerksomheten hennes trukket mot husnissenes forferdelige levekår, og hun starter klubben HIKK, Husnissenes Internasjonale Kamp-Koalisjon. Selv om Hermine tålmodig arbeider for sin sak, er det få andre som viser interesse for klubben. Harry og Ronny blir offisielle medlemmer, men de gjør det bare i håp om at hun skal slutte å mase på dem om klubben, og naturlig nok bidrar de svært lite.

Ronny foreslar at hun skal bli med enten ham selv eller Harry på juleballet, men Hermine sier at hun allerede har følge. Hun har nemlig blitt bedt av Viktor Krumm, Durmstrangs deltaker i tretrollmannsturneringen. Dette gjør Ronny veldig sjalu, og han påstår at hun «fraterniserer med fienden». Sjokkert og forferdet krangler hun høylytt med Ronny, og mot slutten av kvelden sier en rasende Hermine til Ronny at hvis han ikke liker at hun går på ballet med Viktor, bør han spørre henne først neste gang det er et ball, og ikke som siste utvei, en kommentar som etterlater Ronny forsteinet og stum.

Hermine er også Krumms største skatt, som Krumm må redde i turneringens andre oppgave. Hun blir mobbet en del for dette etterpå, og blir ganske irritert. Etter oppgaven spør Krumm Hermine om hun vil bli med ham på ferie.

Rita Slita, en berømt journalist, finner opp et kjærlighetstriangel mellom Harry, Hermine og Krumm. Hermine blir rasende på Slitas oppførsel, og sverger på å hevne seg mot henne. Mot slutten av boken oppdager Hermine at Slita er en ulovlig animagus som kan skifte form til en sort bille. Hun bruker denne kunnskapen til å presse Slita for å få henne til å slutte å skrive sladreartikler.

Harry Potter og Føniksordenen[rediger | rediger kilde]

I seriens femte bok fortsetter Hermine driften av foreningen HIKK. Hun strikker klesplagg til husnissene i håp om at dette vil sette dem fri, noe som fører til at husnissene nekter å gjøre rent i Griffings oppholdsrom på grunn av faren for feilaktig å ta et klesplagg og dermed bli satt fri. Noldus må dermed rengjøre tårnet helt alene. Hermine blir også observert mens hun skriver brev til Krumm. Selv om hun vanligvis er sterkt imot å bryte regler, er det faktisk Hermine som kommer opp med ideen om den hemmelige organisasjonen som senere ble kalt Humlesnurr-legionen. Hun blir involvert i slaget i mysterieavdelingen mot slutten av boken, der hun blir ganske hardt skadet.

Hermine og Ronny blir prefekter for Griffing i sitt femte år ved skolen. Utnevnelsen er nok et utslag av Hermines strenge etterlevelse av reglene. Men i denne boken utvikler Hermine seg til regelbryter, og hennes rebelske opptreden skyldes til dels Venke Dolorosa Uffert. Blant annet tar Hermine initiativet til å starte Humlesnurr-legionen, og hun sørger for at Rita Slita publiserer et intervju med Harry der han forteller om Voldemorts tilbakekomst. Dette er stikk i strid med Magidepartementets propaganda om at det ikke er noen fare på ferde.

Samtidig som Hermine overtaler Harry til å starte Humlesnurr-legionen, uttaler hun Voldemorts navn høyt. Hun blir dermed den første av Harrys venner som tar Voldemorts navn i sin munn.

Harry Potter og Halvblodsprinsen[rediger | rediger kilde]

Hermine tilbringer det meste av sommerferien i Hiet, familien Wiltersens hus, slik hun har gjort også de foregående årene etter at hun begynte på Galtvort. I løpet av sitt opphold hos Wiltersens møter Hermine igjen Fleur Delacour, som nå er forlovet med Rulle Wiltersen. Verken Hermine eller Gulla liker henne noe særlig, og de gir Fleur kallenavnet «fløte».

Hermine fortsetter å være besatt av skolearbeid i sitt sjette år ved Galtvort, og blir til og med invitert av den nye eliksirlæreren Horatsion E. F. Snilehorn til å bli med i Snileklubben hans på grunn av hennes ekstraordinære talenter innen eliksir-laging. Ironisk nok er Harry flinkere enn henne i eliksirer dette året, på grunn av at han har tilgang til Halvblodsprinsens gamle skolebok. Hun blir mer og mer bitter på Harry på grunn av hans plutselige suksess i faget, spesielt siden hun tror Halvblodsprinsen er en mørk magiker, og siden hun anser Harry som akademisk uærlig fordi han bruker boken.

Sjetteåret preges av en stor krangel mellom Hermine og Ronny (som fortsatt ikke later til å skjønne helt selv hvor sterkt han er tiltrukket av henne). Krangelen starter da Hermine avslører at hun tenker å bli med på Snileklubbens julefest. Ronny blir sjalu på oppmerksomheten som Snilehorn viser henne (og Harry og Gulla), og dette fører til at han oppfører seg dårlig overfor Hermine. Han forsøker å ta seg sammen, men etter å ha hørt fra Gulla at Hermine klinte med Viktor Krumm, tar sjalusien overhånd. Ronny avviser til slutt Hermine og går isteden ut med Lavendel Bruun. Hermine blir såret og skuffet over avvisningen, og som en slags hevn inviterer hun Colon McMerk til Snilehorns julefest i stedet for Ronny. Dette blir ikke særlig vellykket for Hermine; McMerk forsøker etter hvert å kysse Hermine under en misteltein, og det hele ender i at Hermine bruker størsteparten av kvelden på å snike seg unna når han er i nærheten.

Etter juleferien fortsetter Hermine å småkrangle med Ronny, men så blir Ronny forgiftet. Da blir hun veldig bekymret og skværer opp med ham i stillhet. Ronny gjør det slutt med Lavendel få uker senere, og selv om det aldri blir spesifikt nevnt i boken, ser det ut til at Hermine og Ronny til slutt har innsett at de er interesserte i hverandre.

Mot slutten av boken skal Hermine, Ronny, Gulla, Nilus og Lulla patruljere Galtvort, på Harrys ordre. Deres spesifikke oppgave er å passe på Slur og Malfang. Denne patruljeringen viser seg å være smart, siden de kan advare medlemmer av Føniksordenen – som også patruljerer skolen – om at noe er i gjære. De greier imidlertid ikke å avverge Humlesnurrs død. Takket være av feliksiren de fikk av Harry før han dro, overlever de med nød og neppe selv.

Hermine og Ronny forteller til slutt Harry at de vil følge ham hvor han enn går, selv om det betyr at de ikke vil fullføre sitt syvende år ved skolen.

Harry Potter og Dødstalismanene[rediger | rediger kilde]

Før reisen[rediger | rediger kilde]

I denne boken er Hermine fast bestemt på å følge Harry Potter for å lete etter malacruxer. Harry vil ikke ofre Hermine og Ronny Wiltersen for dette; han synes ikke at det er en god idé at de blir med. Det er først etter at Hermine og Ronny viser sine forberedelser at Harry begynner å skifte mening. Hermine har forhekset sine egne gompeforeldre, og nå har de flyttet til utlandet, og aner ikke at de har en datter. Ronnys på sin side har forandret en ghûl til å se ut som en sprutgruff-smittet Ronny. Hermine har allerede pakket alt klart, så de skal være klare til å dra på null varsel.

I bryllupet til Rulle og Fleur møter Hermine Viktor Krum. De snakker sammen, og Ronny får et nytt sjalusianfall. Skytsvergen til Nestor Bindebolt dukker opp og forteller at departementet har falt, hvorpå Hermine eksiverer Ronny, Harry og seg selv til en gompeby i London. Der møter de på to dødsetere, og etter at Hermine har lammet dem bruker hun en missminneformel.

Underveis[rediger | rediger kilde]

Mens de reiser rundt for å lete etter malacruxer blir Harry sikker på at Hermine og Ronny snakker om ham bak hans rygg. Dette viser seg å være riktig. Ronny bærer en medaljong som er en malacrux, og blir derfor mye sintere enn han ellers ville blitt. Han og Harry krangler, og Ronny drar. Dette gjør et stort inntrykk på Hermine, som ikke vil si navnet hans etter det.

Etter en lang stund dukker Ronny opp igjen, og da er Hermine svært sint på ham. Hun kan ikke tro at han kom tilbake, og hun er veldig sint for at han dro. Hun vil ikke en gang høre på Harry når han forteller at Ronny ødela en malacrux, og at han reddet livet til Harry. Etter hvert roer Hermine seg litt. Alle tre begynner å samarbeide igjen, og blir enige om at de må holde sammen.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Den syvende boken kulminerer i det store slaget mellom mørke og lyse krefter. Slaget utspiller seg på Galtvort. Mens slaget pågår drar Hermine og Ronny ned i mysteriekammeret for å hente basilisk-tenner. Basilisk-gift er nemlig en av de få tingene som kan ødelegge malacruxer. Hermine er så imponert over Ronny, etter at han snakket ormtunge, at hun kysser han etter at Ronny snakket om å redde husnissene på kjøkkenet. Etter det er de sammen.

Nitten år etter[rediger | rediger kilde]

I epilogen «Nitten år etter» er Hermine og Ronny gift, og de har to barn: Rosa Wiltersen og Hugo Wiltersen. Rosa er gode venner med fetteren Albus Severus Potter, som er sønn av Gulla og Harry. Hermine jobber i magidepartementet, i avdelingen for oppsyn og kontroll med magiske vesener. Hun har lyktes med å få videreført organisasjonen HIKK.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]