Prebende

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Prebende (avledet fra middelalderlatin praebenda for «kosthold») kan bety inntektene fra et som regel kirkelig pastorat, som var avsatt til å lønne prestestillinger innen kirkene eller skolene. Uttrykket går tilbake til en gammel ordning hvor slike inntekter var for det felles underholdet for munker,[trenger referanse] brødre og klerikere (præbenda quotidiana in refectorio ad majorem mensam),[trenger referanse] og senere ble utvidet til den parten som en enkelt kannik skulle ha for seg alene.

Stillinger som levde av prebender, ble vanlige i store deler av Europa fra begynnelsen av 1100-tallet,[trenger referanse] og utviklet seg til attraktive løpebaner for yngre sønner fra adelen.

Den katolske ordningen overlevde reformasjonen i flere land og områder, men gjennomgikk nasjonsavhengige og tidsavhengige utviklinger.

I middelalderens Norge ble begrepet brukt om den delen av de kirkelige inntektene, fra spesifiserte deler av kirkegodset, som gikk til å betale domkapitlene, kannikene og andre prestestillinger. Disse inntektene kunne være betydelige, og gjorde kirkeembedsmennene økonomisk uavhengige av biskopen. Prebendene hadde ofte navn etter en helgen og gjerne knyttet til et alter i en domkirke. Etter reformasjonen overtok kongen retten til prebendene. Kongen fordelte inntektene fra prebendene til både geistlige og verdslige personer og institusjoner. Etter reformasjonen fikk prebendene ofte navn etter en av de større gårdene som var eid av prebenden.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]