Hopp til innhold

Giftgass i første verdenskrig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et giftgassangrep under første verdenskrig, hvor man benytter gasstanker og vindretningen til å forgifte fienden.
Tyskerne angriper med giftgass.

Bruken av giftgass i første verdenskrig var en stor oppdagelse innenfor militærets historie. Giftgassen varierte fra kjemikalier som tåregass og den noe farligere sennepsgassen, til dødelige typer som fosgen og klor. Den kjemiske krigføringen utgjorde en stor del av første verdenskrig. Det var imidlertid begrenset hvor mange som faktisk døde av gassangrep og forgiftning, kun 4 % av alle de falne i kamp døde på grunn av giftgass. Den forholdsvis lave prosentandelen skyldtes at man utviklet effektive mottrekk og forholdsregler ved gassangrep. I de siste delene av krigen ble bruken av gass større, mens dens effektivitet ble redusert fordi man ble flinkere til å forsvare seg imot den og at det ofte ble fatale resultater for egne soldater da vindretningen ofte kunne snu.

Den omfangsrike bruken av kjemiske gasser bidro til at første verdenskrig av mange ble oppfattet som «kjemikerens krig».[1][2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Reddy, Chris (2. april 2007). «Engelsk: The Growing Menace of Chemical War». Woods Hole Oceanographic Institution. Besøkt 30. juli 2007. 
  2. ^ Saffo, Paul (2000). «Paul Saffo presentation». Woods Hole Oceanographic Institution. Arkivert fra originalen 22. mai 2007. Besøkt 30. juli 2007.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. mai 2007. Besøkt 17. august 2009.