Erling Bjørnson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Erling Bjørnson
Erling Bjoernson.jpg
Født19. apr. 1868[1]Rediger på Wikidata
KøbenhavnRediger på Wikidata
Død1959[2][3]Rediger på Wikidata
GausdalRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, bondeRediger på Wikidata
Embete Stortingsrepresentant (19341936), vararepresentant til Stortinget (19251927), vararepresentant til Stortinget (19311933), stortingsrepresentant (19371945)Rediger på Wikidata
Far Bjørnstjerne BjørnsonRediger på Wikidata
Mor Karoline BjørnsonRediger på Wikidata
Søsken Bjørn Bjørnson, Bergliot Ibsen, Einar Bjørnson, Dagny Bjørnson SautreauRediger på Wikidata
Parti Senterpartiet, Nasjonal SamlingRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Erling Bjørnson 1908

Erling Bjørnson (født 19. april 1868 i København, død 7. desember 1959 i Gausdal) var en norsk bonde og politiker. Fra 1934 til 1940 representerte han BondepartietStortinget, men ble aktivt medlem av Nasjonal Samling (NS) under andre verdenskrig. Erling Bjørnson var sønn av forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson. Som politiker var han blant annet opptatt av rasehygiene.[4]

Det var betydelig forskjell mellom Bjørnson-sønnene i hvordan de forholdt seg til nazismen. De var delvis oppvokst i Tyskland, men mens Erling var aktiv og agiterte for nazismen, var Einar passiv. Den eldste av brødrene, teatermannen Bjørn, var motstander av nazismen, og gift med jødiske Eileen Cohn.[5]

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Karoline (1835–1934) og Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) ca. 1898, med barna (bak fra venstre) Dagny Sautreau (1876–1974), Bjørn Bjørnson (1859–1942), Einar Bjørnson (1864–1942), Erling Bjørnson (1868–1959) og Bergliot Ibsen (1869–1953).

Erling Bjørnson var yngste sønn av dikteren Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) og Karoline Bjørnson (1835–1934). Han vokste opp i Gausdal, der faren i 1874 hadde kjøpt gården Aulestad. Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson fikk seks barn: Bjørn Bjørnson (1859–1942), Einar Bjørnson (1864–1942), Erling Bjørnson (1868–1959), Bergliot Bjørnson (1869–1953), Dagny Bjørnson (1871–1872) og Dagny Bjørnson (1876–1974). Bjørnson hadde to døtre ved navn Dagny, den første døde ett år gammel, og den neste ble født 1876.

I 1887/88 tok Erling Bjørnson jordbruksutdanning ved Jønsberg landbruksskole i Romedal, og to år seinere, 4. april 1890, tok han over gårdsdriften på Aulestad. I sin brukstid forbedret han gården kraftig, bygde nye hus og fordoblet det dyrkede arealet.[6] Faren måtte imidlertid ta gården tilbake i 1901 da sønnen ikke maktet å drive den.

Erling Bjørnson ble i 1890 gift med Anna Thora Vestad (1869–1955) fra Ringebu, født på gården Bjølstad i Heidal. Anna Thora var datter av John Mæhlum og Anne Bjølstad, født Holen, og vokste opp på nedre Vestad i Ringebu.[7] Erling og Anna Thora fikk fire barn, men ble skilt i 1898. Erling ble senere gift med Tekla Jensen (1869–1948, født i Danmark) og fikk en sønn, Harald.[8]

Politiker[rediger | rediger kilde]

Bjørnson var politisk aktiv i hjembygda, og satt fra 1925 til 1931 som medlem av herredsstyret i Østre Gausdal. Også på 1890-tallet skal han ha vært herredsstyremedlem, dessuten var han en periode formann i fattigstyret. Innenfor bondebevegelsen hadde Bjørnson mange tillitsverv; han var landsstyremedlem i Bondelaget og formann i kretslaget i Søndre Gudbrandsdalen. Han skreiv også mange artikler om landbruksspørsmål i avisene.[9]

Fra 1934 til okkupasjonen var Bjørnson Bondeparti-representant for Oppland på Stortinget, etter at han fra 1931 hadde vært suppleant. I perioden 1934-36 var han medlem av Justiskomiteen, 1937-40 i Finans- og tollkomiteen.[9] Trass i til dels ulike politiske sympatier var han en god venn av Arbeiderdemokratenes stortingsmann Alf Mjøen fra Gjøvik. I 1931 var begge blant gjestene i rasehygienikeren Jon Alfred Mjøens jubileumsfest for Vinderen Laboratorium. Fem år seinere samarbeidet Bjørnson og Alf Mjøen også politisk, da de foreslo den tyske rasebiologen Alfred Ploetz som kandidat til Nobels fredspris, sannsynligvis med Jon Alfred Mjøen som aktiv bakmann.[10] I mai 1934 var Bjørnson saksordfører for steriliseringsloven som Stortinget vedtok mot én stemme (Gjert E. Bondes stemme), en lov som åpnet for tvangssteriliseringer.[4][11]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under krigen ble Bjørnson et svært aktivt medlem av NS. Bjørnson-brødrene hadde bodd deler av oppveksten i Tyskland, men de hadde svært ulikt syn på Hitler og nasjonalsosialismen. Broren Bjørn var jødisk gift, og holdt appeller mot nazismen, mens den nest yngste, Einar Bjørnson, var passivt medlem i NS. Erlings datter, Aslaug Bjørnson,[12] ble i 1947 idømt seks måneders fengsel for å ha vært kretsleder for Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon (NSK) i Sør-Gudbrandsdal og deretter redaksjonssekretær i NSK-organet Heim og Ætt sammen med Olga Bjoner.[13] Aslaug slapp å sone på grunn av dårlige nerver. Av hennes fire barn var datteren Bergljot Bjørnson Braadland[14] aktiv i NS og angiver som lot statspolitiet vite at en av beboerne på pensjonatet som hun og moren bodde på, lyttet til BBC.[15][16] Samlet bidro dette til å skape et inntrykk av at hele Bjørnson-familien støttet NS, spesielt fordi Erling var en mye brukt agitator, ikke minst i radio.[5] I 1944 skreiv han en artikkel i Ragnarok, der han postulerte at faren ville ha vært NS-mann om han hadde levd.

Erling Bjørnson ble i 1946 dømt til ti års fengsel, men sonet svært lite av dette, begrunnet med hans sviktende helse.[17][16] Bjørnson ble gravlagt på Follebu kirkegård.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, side(r) 130
  2. ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00569443, oppført som Erling Björnsson
  3. ^ BIBSYS, NORAF-ID 97048188, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Westlie, Bjørn (1949-) (1995). Drømmen om det perfekte mennesket: fra arvehygiene til genhygiene. Oslo: Gyldendal. s. 57. ISBN 8205225974. 
  5. ^ a b Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. 1995. s. 43. ISBN 8202141389. 
  6. ^ Bergsvik, Arne (9. januar 1960). «Erling Bjørnson in memoriam» (PDF). Folk og land. Besøkt 7. desember 2015.  Artikler i publikasjonen Folk og Land kan ha et sterkt bias, leseren må utvise eget skjønn.
  7. ^ Aaby, Halvor (2016): Ringebu. Heim og folk band 4, s. 232.
  8. ^ «Tekla Jensen Bjørnson med sønnen Harald, 1910.». digitaltmuseum.no. Besøkt 28. januar 2021. 
  9. ^ a b «Biografier : Erling Bjørnson». www.nsd.uib.no. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Besøkt 7. desember 2015. 
  10. ^ Johan L. Tønnesson (1. februar 2012). «Rasehygiene ... en fredssak?». www.apollon.uio.no (norsk). Apollon. Besøkt 28. januar 2021. 
  11. ^ «Referat fra stortingsforhandlingene 9. mai 1934 : Lov om sterilisering». www.stortinget.no. Stortinget. Besøkt 28. januar 2021. 
  12. ^ «Aslaug Bjørnson, gift Braadland (1893-1984), datter av Erling Bjørnson. Fotografering 1897 - 1900». digitaltmuseum.no. Besøkt 28. januar 2021. 
  13. ^ Egeland, Marianne (2018). «Aulestads besværlige arv: «Godviljens høvdingsete» og «nazireir»». Historisk tidsskrift. 04 (norsk). 97: 297–315. ISSN 1504-2944. doi:10.18261/issn.1504-2944-2018-04-02. Besøkt 28. januar 2021. 
  14. ^ «Aslaug Bjørnson, gift Braadland (1893-1984), datter av Erling Bjørnson. Fotografering 1897 - 1900». digitaltmuseum.no. Besøkt 28. januar 2021. 
  15. ^ [https://www.klikk.no/historie/nazisten-pa-aulestad-6885575 Nazisten på Aulestad
  16. ^ a b Treider, Hans Petter (2020). «Nazisten på Aulestad». Vi Menn via www.klikk.no (norsk). Besøkt 28. januar 2021. «Bjørnstjerne Bjørnsons sønn brukte «Ja vi elsker» i nazi-propaganda, og var overbevist om at faren ville vært en stor beundrer av Hitler. Da 2. verdenskrig var over, ble Erling Bjørnson dømt til ti års fengsel for landssvik. Men sone dommen, slapp han.» 
  17. ^ Amundsen, Bård (24. desember 2018). «Bjørnstjerne Bjørnsons hjemsted var nazi-propagandasentral under krigen». forskning.no (norsk). Besøkt 28. januar 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]