Magne Elvestrand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Magne Elvestrand
Født17. februar 1914
Gausdal
Død31. juli 1991 (77 år)
Beskjeftigelse Musiker
Nasjonalitet Norge

Magne Elvestrand (født 17. februar 1914 i Østre Gausdal, død 31. juli 1991 i Tyskland)[1] var en norsk pianist, cembalist mest kjent som organist.

Faren var organist i Østre Gausdal kirke og Follebu kirke og lot Magne spille der i 1927. Han studerte orgel med Arild Sandvold, og Gustav Fr. Lange og Per Steenberg var hans lærere i teori, harmonilære og kontrapunkt. Bare 18 år gammel ble han konstituert domorganist i Vår Frelsers kirke under Eyvind Alnæs' sykdom og etter dennes død fram til Arild Sandvold tiltrådte domorganiststillingen sommeren 1933 etter å ha fått innvilget et halvt års permisjon for å gjøre seg kjent med domkirkens 100 stemmers Walcker-orgel. Ved 200-årsmarkeringen for Bachs død i 1950 spilte Elvestrand alle Bachs orgelverk verk i Grefsen kirke der han var organist 1940-67. Han debuterte som pianist i 1956. Sin første helaftens cembalokonsert ga han i København i 1962. Han var organist i Trefoldighetskirken 1967-84. Som pedagog virket han ved Musikkonservatoriet i Oslo 1942-54 og 1966-73, som amanuensis ved Norges musikkhøgskole 1973-84 og ved Huseby offentlige skole for blinde 1952-75. Han ble pensjonist i 1981. Elvestrands soloplate ble nominert til Spellemannprisen 1977 i kategorien klassisk/samtidsmusikk. Grex Vocalis vant imidlertid.

Referanser[rediger | rediger kilde]