Hopp til innhold

Apokalypse nå!

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Apokalypse nå!
orig. Apocalypse Now
Generell informasjon
GenreKrig, drama, eventyr
Utgivelsesår1979
NasjonalitetUSA
Varighet153 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiFrancis Ford Coppola Rediger dette på Wikidata
ManusFrancis Ford Coppola, Michael Herr, John Milius Rediger dette på Wikidata
TemaVietnamkrigen
Basert på
Produsent(er)Francis Ford Coppola
MusikkCarmine Coppola, Francis Ford Coppola Rediger dette på Wikidata
FotoVittorio Storaro Rediger dette på Wikidata
KlippLisa Fruchtman, Gerald B. Greenberg, Richard Marks, Walter Murch Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeMarlon Brando,[1] Robert Duvall,[1] Frederic Forrest,[1] Albert Hall,[1] Dennis Hopper,[1] Francis Ford Coppola,[1] Vittorio Storaro,[1] Sam Bottoms,[1] G. D. Spradlin,[1] Colleen Camp,[1] Laurence Fishburne,[1] Scott Glenn,[1] Harrison Ford,[1] Christian Marquand,[1] R. Lee Ermey,[1] Aurore Clément,[1] Martin Sheen,[1] Jerry Ziesmer,[1] James Keane,[1] Tom Mason,[1] Cynthia Wood,[1] Jack Thibeau,[1] Damien Leake,[1] Marc Coppola,[1] Bill Graham,[1] Franck Villard,[1] Roman Coppola,[1] Gian-Carlo Coppola,[1] James Gaines,[1] Evan A. Lottman,[1] Nick Nicholson,[1] Charles Robinson,[1] Pierre Segui,[1] Charlie Sheen,[1] Kerry Rossall,[2] Joe Estevez Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Filmformat35-mm-film 2,35:1
Farve/s.hvFarger
FilmselskapAmerican Zoetrope Rediger dette på Wikidata
Budsjett31 500 000 USD Rediger dette på Wikidata
Totalomsetning83 471 511 USD (USA),[3] 92 158 064 USD (globalt)[3] Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)
Utmerkelser
Utmerkelser
Eksterne lenker
IMDb
Offisielt nettsted (en)

Apokalypse nå! (originaltittel: Apocalypse Now) er et amerikansk krigsdrama og episk eventyrfilm fra 1979 regissert av Francis Ford Coppola. Filmen henter sin handling fra Vietnamkrigen. Hovedrollene spilles av Martin Sheen og Marlon Brando, mens sentrale biroller spilles av Robert Duvall, Dennis Hopper og Laurence Fishburne.

Filmen vant Gullpalmen som beste film ved filmfestivalen i Cannes i 1979, faktisk før den var helt ferdigstilt. Den har også vunnet en rekke andre priser, og ble belønnet med to Oscar for beste fotografering og beste lyd ved utdelingen i 1980.

Filmen har høstet bred anerkjennelse for sin skildring av krigens nådeløshet og sin diskusjon av ondskapens vesen. Den figurerer høyt på ulike rankinglister over tidenes beste filmer, og kanskje særlig tidenes beste krigsfilmer. Brukerne av nettstedet IMDb (Internet Movie Database) rangerer filmen høyt blant tidenes beste filmer.

Foruten hovedrolleinnehaverne Martin Sheen og Marlon Brando, har kjente skuespillere som Robert Duvall, Dennis Hopper og Laurence Fishburne (som var 14 år gammel da innspillingene begynte) sentrale roller i filmen. Harrison Ford har en mindre rolle. Filmen er også kjent for sin effektfulle bruk av musikk fra artister som The Doors og Jimi Hendrix.

Innspillingen ble svært dyr og komplisert, og foregikk over lang tid under til dels dramatiske omstendigheter på Filippinene. En dokumentar om innspillingen, Hearts of Darkness: A Filmmaker's Apocalypse ble utgitt 1991.

Manus og inspirasjonskilder

[rediger | rediger kilde]

Historien, som utspiller seg i tilknytning til en båtreise opp et elveløp, bygger til dels på kortromanen Mørkets hjerte (Heart of Darkness) av forfatteren Joseph Conrad, som ble publisert første gang i 1899, og som skildrer en lignende reise i Fristaten Kongo, der Kurtz er en elfenbenshandler av belgisk opprinnelse. Conrads roman bidro i sin tid sterkt til å reise en internasjonal opinion som til slutt tvang fram en ende på skrekkveldet kong Leopold II av Belgia hadde etablert i Fristaten Kongo, som var hans private eiendom. Ifølge litteraturprofessor Erik Bjerck Hagen bygger filmen like mye på Herman Melvilles store roman Moby-Dick (1851) som på Conrads kortroman.[8]

Manus til filmen ble skrevet av Coppola selv, i samarbeid med John Milius og Michael Herr. Foruten Mørkets hjerte er filmen også inspirert av Werner Herzogs film Aguirre, gudenes vrede fra 1972 og Michael Herrs memoarbok Dispatches, utgitt 1977, som forteller om Herrs erfaringer som krigskorrespondent i Vietnam for magasinet Esquire.

Handling

[rediger | rediger kilde]

Filmens handling er lagt til Vietnamkrigen en gang etter midten av 1960-tallet. Kaptein Willard (Martin Sheen) får i oppdrag å oppspore og drepe oberst Kurtz (Marlon Brando), som har desertert fra den amerikanske hæren og slått seg ned i dypt inne i jungelen i Kambodsja, hvor han har etablert seg som en slags «høvding» for en gruppe jungelfolk. Med dette som utgangspunkt, deltar Kurtz i krigen på egne premisser, på tvers av offisiell amerikansk politikk, og hans virksomhet er etter hvert blitt pinlig for amerikanske myndigheter, blant annet, får vi vite, fordi hans metoder er «usunne».

Kurtz framstilles i filmen som en mann som kanskje er blitt gal, eller som kanskje har skjønt mer enn andre. Muligens begge deler.

Filmen følger Willard på hans reise i lag med mannskapet på en patruljebåt gjennom Vietnamkrigen, opp elven og inn i jungelen, fram til hans endelige møte med Kurtz. På veien opplever Willard og hans mannskap scener og situasjoner som belyser krigen fra ulike ståsteder. Vekten legges på krigen som noe uforståelig og meningsløst, som alle allikevel deltar i uten å stille spørsmål. Utenom Kurtz, som har stilt en rekke spørsmål, som han dessuten selv har besvart på en måte som gjør at han må ryddes av veien.

Filmen er delvis svært realistisk og delvis impresjonistisk og visjonær. Lyd og bilde blandes nå og da til hallusinasjonslignende inntrykk, som veksler med store iscenesettelser av krigsmaskineriet på den ene siden, og nærgående skildringer av krigens virkninger på soldatenes psyke på den andre. Følelsen av undergang, (apokalypse), blir sterkere etter hvert som historien rulles opp, og det understrekes i en rekke brutale scener hvor liten betydning det enkelte menneskeliv har i en krig. At Willard og hans mannskap har et irregulært oppdrag, og dermed ikke deltar i vanlige kamphandlinger selv, bidrar til å gi dem en rolle som forbipasserende observatører og vitner til krigen.

Redux

[rediger | rediger kilde]

Apocalypse Now Redux ble lansert av Coppola i 2001, og i denne versjonen ble den allerede ca. to og en halv time lange filmen utvidet med ytterligere 49 minutter som hadde blitt klipt vekk før premieren i 1979. Først og fremst er det to lengre scener som er tatt inn og har betydning for filmens handling: En scene der Willard og hans mannskap møter igjen noen Playboy-modeller som underholdt soldatene, og en scene der Willard og hans mannskap dypt i jungelområdene treffer og tilbringer en del tid sammen med en fransk familie av gamle koloniherrer. Dette avsnittet tilfører filmen en ny tematikk gjennom å diskutere koloniveldet i Fransk Indokina og belyse mentaliteten det representerte.

Final Cut

[rediger | rediger kilde]

Coppola lansert i 2019 en tredje versjon, Apocalypse Now: Final Cut, med 182 minutter spilletid og dermed litt kortere enn Redux. Noen av scenene med Playboy-modeller er kortet ned. Oppussing og ny klipping ble gjort uten digitale virkemidler.[9][10] «Fremdeles et mesterverk» konkluderte Dagbladets anmelder.[11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 (på en) The Internet Movie Database, Wikidata Q37312, https://www.imdb.com/
  2. ↑ (på en) The Internet Movie Database, Wikidata Q37312, https://www.imdb.com/
  3. 1 2 https://www.boxofficemojo.com/title/tt0078788/; Box Office Mojo; besøksdato: 3. juni 2022.
  4. ↑ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ The Internet Movie Database, verkets språk engelsk, www.imdb.com, besøkt 14. april 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ The Internet Movie Database, www.imdb.com, besøkt 2. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. 1 2 www.oscars.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ «Den avsindige jakten på oss selv». Morgenbladet. 16. juli 2010.
  9. ↑ Bradshaw, Peter (7. august 2019). «Apocalypse Now: Final Cut review – crazed exposé of the heart of darkness». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 14. desember 2019. «He has removed some of the “Playmate” sequences that were in his 202-minute “Redux” edition from 2001, but this cut retains the extended “dinner party” scene with French planters in the jungle, like an encounter with angry imperial ghosts.»
  10. ↑ «Apokalypsens mange varianter». Morgenbladet. 7. desember 2019. s. 58.
  11. ↑ Hobbelstad, Inger Merete (7. desember 2019). «Fremdeles et mesterverk». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 14. desember 2019.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

}

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Apokalypse_nå!&oldid=25696484»