Hopp til innhold

Judith Butler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Judith Butler
Født24. feb. 1956[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (68 år)
Cleveland
BeskjeftigelseFilosof, skribent, universitetslærer, sosiolog, litteraturkritiker, kvinnesaksforkjemper, journalist, kunstteoretiker, gender theorist, samfunnsviter Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d.
Utdannet vedYale University
Doktorgrads-
veileder
Maurice Natanson
Partner(e)Wendy Brown
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
British Academy (2015–)[5]
Utmerkelser
12 oppføringer
Guggenheim-stipendiet[6]
Theodor-W.-Adorno-prisen (2012)[5]
Albertus-Magnus-Professur (2016)[5]
Brudner Prize (2004)
Æresdoktor ved Université Bordeaux Montaigne (2011)
Ridder av Ordre des Arts et des Lettres
Honorary doctorate from the McGill University (2013)
Honorary doctor of the University of Fribourg (2014)
Æresdoktor ved Universitetet i Liège (2015)
Æresdoktor ved Universitetet i St. Andrews (2013)
Catalonias internasjonale pris (2021)[7]
Q126416222 (2011)[8]
Påvirket avMichel Foucault

Judith Pamela Butler (født 1956) er en amerikansk filosof, litteraturteoretiker og kjønnsforsker. Hen[a] er professor i retorikk og sammenlignende litteraturvitenskap ved University of California, Berkeley og med en bistilling ved European Graduate School. Hens arbeid har vært innflytelsesrikt i politisk filosofi, etikk, feminisme og skeiv teori.

Butler er særlig kjent for bøkene Gender Trouble: Feminism and the Subversion of Identity (1990) og Bodies That Matter: On the Discursive Limits of Sex (1993), som utfordret det som til da hadde vært konvensjonell tenkning om kjønn, introduserte begrepet «performativitet» og la grunnlaget for skeiv teori. Denne teorien fikk stor innflytelse i feminisme og kjønnsforskning fra 1990-årene og etablerte Butler som en av de mest kjente og siterte forskerne innen kjønn.[9][10]

Butler har også lenge støttet LHBT+-bevegelsen, og engasjert seg i flere politiske saker. Hen har kritisert islamofobi og Israels behandling av palestinerne, med utgangspunkt i sitt eget jødiske ståsted og en langvarig interesse for jødisk etikk.[11] Butler har i denne forbindelse opplevd kritikk for å anerkjenne de islamistiske terrororganisasjonene Hamas og Hizbollah som en del av den globale venstreorienterte bevegelse, men uten å utfordre deres syn på kvinner, skeive og jøder.[12][13]

Hen fikk Adornoprisen i 2012.

Type nummerering
  1. ^ Butler bruker hunkjønns- og intetkjønnspronomen, men har i 2020 uttrykt at intetkjønnspronomen er foretrukket. Denne artikkelen bruker «hen» for å være konsekvent.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Judith-Butler, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000027841, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 116609, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Babelio, oppført som Judith P. Butler, Babelio forfatter-ID 179579[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c amp.phil-fak.uni-koeln.de, besøkt 19. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID judith-butler[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.ccma.cat[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ fr.u-paris.fr[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Kolmannskog, Håkon. «Judith Butler». Klassekampen. Besøkt 23. juli 2022. 
  10. ^ [Mortensen, Egeland et al (2008): Kjønnsteori. Gyldendal Akademisk. Bergen. Fotnote/note]
  11. ^ Review of Judith Butler's "Parting Ways: Jewishness and the Critique of Zionism
  12. ^ «Judith Butler Gets a Taste of Her Own Politics». Haaretz. 20. september 2012. 
  13. ^ «Judith Butler and the politics of hypocrisy». Jerusalem Post. 30. august 2012. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]