Likestilling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Kjønnslikestilling)
Hopp til: navigasjon, søk

Likestilling er et begrep som innebærer at et mennesker har like muligheter, rettigheter og forpliktelser i et samfunn, uavhengig av hvilken samfunnsgruppe de tilhører.

Likestillingsbegrepet[rediger | rediger kilde]

Generelt[rediger | rediger kilde]

Tradisjonelt har begrepet «likestilling» blitt benyttet i betydningen «likestilling mellom kvinner og menn», men i nyere tid benyttes begrepet også om forholdet mellom andre grupper, eksempelvis om forholdet mellom funksjonshemmede og funksjonsfriske.

Som motsats til likestilling taler man ofte om «diskriminering» eller «forskjellsbehandling». Norske lover som per 2017 skal motarbeide forskjellsbehandling mellom ulike samfunnsgrupper er likestillingsloven, lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn og lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Samfunnsmessig likestilling vil være et uttrykk for at samfunnet aksepterer individets grunnleggende menneskerettigheter.

Internasjonalt danner FNs «Menneskerettserklæring» av 1948 en norm for medlemsstatene. Menneskerettserklæringen er ikke bindende, men FN har vedtatt flere bindende konvensjoner på området.

Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) er et annet bindende verktøy i arbeidet for å oppnå samfunnsmessig likestilling.

Norge[rediger | rediger kilde]

Grunnloven[rediger | rediger kilde]

Den norske Grunnlovens kapittel 5, som bærer overskriften «Menneskerettigheter» fastsetter at i Norge skal alle ha like rettigheter og like forpliktelser, og at norske myndigheter skal påse at de internasjonale menneskerettighetene respekteres i Norge. Grunnlovens § 98 lyder (per 2017):

«Alle er like for loven.

Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.»[1]

Politiske og sivile organisasjoner[rediger | rediger kilde]

I Norge finnes det en rekke politiske organisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for likestilling og mot forskjellsbehandling, og de fleste politiske partiene har også programfestet å jobbe for likestilling. Blant offentlige virksomheter som jobber for å fremme likestilling står Likestillings- og diskrimineringsombudet sentralt. Det finnes også et offentlig «regionalt senter» for likestilling i Agderregionen, Senter for likestilling. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) gir økonomisk støtte til en rekke typer organisasjoner som jobber med likestillingsspørsmål.[trenger referanse]

Likestilling mellom kvinner og menn[rediger | rediger kilde]

Et generisk symbol for likestilling mellom kvinner og menn.

Likestilling mellom kjønnene innebærer i all hovedsak at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter innen alle vesentlige livsområder. Sentralt i likestilling er en lik fordeling av makt og innflytelse, samme muligheter til økonomisk uavhengighet, like muligheter i yrkesvalg, arbeid og utviklingsmuligheter i arbeidslivet, samme rett til utdannelse, samme mulighet til utvikling av personlige interesser, delt ansvar for hjem og barn, og frihet fra kjønnsrelatert vold. Likestilling ses i dag ofte i sammenheng med likeverd og arbeid mot diskriminering også av andre grunner enn kjønn, slik som funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet, religion og lignende. Det eksisterer en rekke internasjonale avtaler og institusjoner, slik som FNs kvinnekonvensjon og UN Women, som har til hensikt å fremme likestilling mellom kvinner og menn internasjonalt. I mange land er likestilling også lovfestet i nasjonal rett.

Historie[rediger | rediger kilde]

På 1800-tallet oppstod en organisert bevegelse som jobbet for likestilling mellom kjønnene. Sentrale temaer var stemmerett for kvinner, kvinners adgang til skole og studier, og kvinners rett til lønnet arbeid.

Etter andre verdenskrig ble regler om likestilling mellom kjønnene inntatt i en rekke lover i mange land samt i ulike internasjonale konvensjoner, bl.a. i FNs kvinnekonvensjon.

Norge[rediger | rediger kilde]

Gina Krog var en lederskikkelse i kampen for kvinners rett til utdannelse og kvinnelig stemmerett fra 1880-årene

I Norge var Camilla Collett en av de første som skildret forskjellsbehandlingen av kvinner og menn. I skrift og tale argumenterte hun for likeverd mellom kvinner og menn. Først fra 1880-årene begynte krav om likestilling å få politisk gjennomslag; kvinner fikk adgang til å studere i 1884, og det ble reist krav om stemmerett for kvinner. Likestillingsforskjemperne dannet flere organisasjoner for å kjempe for likestilling; sentralt i arbeidet stod Gina Krog, som tok initiativ til etableringen av Norsk Kvinnesaksforening (1884), Kvindestemmeretsforeningen (1885), Landskvindestemmeretsforeningen (1898) og Norske Kvinders Nasjonalråd (1904).[2] I 1913 fikk kvinner samme rett som menn til å stemme og stille til valg.[3] Den tidlige likestillingskampen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet hadde fokus på politiske og formelle rettigheter som stemmerett og rett til utdannelse.

Gjennom mye av 1900-tallet var kvinners plass i arbeidslivet og økonomiske selvstendighet et sentralt spørsmål; lenge var det slik at kvinner kunne sies opp av arbeidsgiver dersom de giftet seg, og den såkalte samskatten gjorde også at det ikke lønnet seg for gifte kvinner å ha lønnsarbeid. Samskatten ble opphevet på 1950-tallet etter forslag fra Norsk Kvinnesaksforening.[4]

Etter påtrykk fra kvinnebevegelsen ble likestilling institusjonalisert gjennom statlige organisasjoner og i lovverket i Norge i løpet av 1970-tallet. Likestillingsrådet ble etablert som offentlig organ i 1972 for å arbeide med alle spørsmål som gjaldt likestilling mellom kvinner og menn. Organet ble lovhjemlet i 1978, da Likestillingsloven[5] ble vedtatt. I 1978 ble også Likestillingsombudet etablert, som verdens første organ av sitt slag, med Eva Kolstad som første ombud. I 1997 vedtok Stortinget en omorganisering der Likestillingsrådet ble omdannet til Likestillingssenteret. I 2006 gikk både Likestillingsombudet og Likestillingssenteret inn i det nye sammenslåtte Likestillings- og diskrimineringsombudet. Statistisk sentralbyrå har i flere år utgitt en likestillingsindeks.[6]

Også menn har blitt eller kan bli diskriminert på visse områder. For eksempel hevder en reportasje i Dagbladet at menn blir diskriminert i barnefordelingssaker.[7]

Likestillings- og diskrimineringsombudet har i flere saker konkludert med at Justis- og politidepartementet har handlet i strid med likestillingsloven ved utnevnelse av dommer/sorenskrivere.[8]

Sentrale tema[rediger | rediger kilde]

Vold mot kvinner[rediger | rediger kilde]

Vold mot kvinner er et teknisk begrep for voldshandlinger som primært eller utelukkende rammer kvinner, fordi de er kvinner. FNs erklæring om avskaffelse av vold mot kvinner definerer vold mot kvinner som «any act of gender-based violence that results in, or is likely to result in, physical, sexual or psychological harm or suffering to women, including threats of such acts, coercion or arbitrary deprivation of liberty, whether occurring in public or in private life».[9]

Bevegelsesfrihet[rediger | rediger kilde]

Kvinner i Afghanistan med burka

I hvilken grad kvinner kan delta i det offentlige liv og bevege seg fritt i det offentlige rom varierer mellom kulturer, epoker, sosiale klasser og andre sosioøkonomiske grupper. I mange deler av verden er kvinners bevegelsesfrihet begrenset, og kvinner kan være pålagt å dekke seg til på bestemte måter utenfor hjemmet.[10]

Politisk deltagelse[rediger | rediger kilde]

Kvinner er underrepresentert i politiske organer i det meste av verden, herunder i regjeringer, parlamenter og stillinger i statsadministrasjonen. FNs generalforsamling uttalte i 2011 at «kvinner i alle deler av verden er fortsatt i stor grad marginalisert i den politiske sfæren».[11] Europarådet har uttalt at «et pluralistisk demokrati forutsetter balansert deltagelse av kvinner og menn i politiske og andre beslutningstagende sammenhenger.»[12]

Tilgang til skolegang og høyere utdannelse[rediger | rediger kilde]

Skolejenter på Gazastripen

I mange deler av verden er jenters tilgang til skolegang og høyere utdannelse sterkt begrenset. I utviklingsland får jenter ofte ikke samme skolegang som gutter. Ekteskap i ung alder, herunder tvangsekteskap, fordommer basert på kjønnsstereotypier, vold, og formell diskriminering, er momenter som kan bidra til dette.

Økonomisk likestilling[rediger | rediger kilde]

Kvinner får i gjennomsnitt dårligere betalt enn menn i alle land i verden, og innen de fleste yrker. Kvinner er også overrepresentert blant verdens fattige. FNs befolkningsfond har uttalt at «økonomiske ulikheter vedvarer fordi mye av verdens ubetalte arbeid i familier og lokalsamfunn faller på skuldrene til kvinner, og fordi kvinner fortsatt diskrimineres i den økonomiske sfæren».[13]

Gender mainstreaming[rediger | rediger kilde]

Gender mainstreaming («alminneliggjøring av kjønn») er offentlig politikk som vurderer ulike konsekvenser for kvinner og menn av alle tiltak, lover og programmer, på alle områder og nivåer, for å fremme likestilling.[14][15] Konseptet og begrepet ble først foreslått på den tredje internasjonale kvinnekonferansen i Nairobi i 1985. Det har senere blitt gjennomført i FN og andre internasjonale organisasjoner.[16]

Likestilling mellom ulike etniske grupper[rediger | rediger kilde]

Internasjonalt[rediger | rediger kilde]

March on Washington i 1963. Demonstrasjon for lik rett til arbeid og frihet.

Forskjellsbehandling mellom ulike etniske grupper er kjent fra de fleste sivilisasjoner i verden. I årenes løp har kravet om likestilling blitt fremmet på ulike måter og med ulikt resultat.

Se også[rediger | rediger kilde]

Norge[rediger | rediger kilde]

Diskrimineringsloven om etnisitet[rediger | rediger kilde]

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet) ble vedtatt av Stortinget 21. juni 2013. Den erstattet da tidligere lover på området. Lovens formål er nedfelt i § 1, som lyder:

«Lovens formål er å fremme likestilling uavhengig av etnisitet, religion og livssyn. Likestilling innebærer:

a) likeverd,

b) like muligheter og rettigheter,

c) tilgjengelighet og

d) tilrettelegging.»[17]

Se også[rediger | rediger kilde]

Likestilling mellom funksjonshemmede og funksjonsfriske[rediger | rediger kilde]

Internasjonalt[rediger | rediger kilde]

Plakat fra USA i 1919 med overskriften "The disabled man who is profitably employed is no longer handicapped" ("En funksjonshemmet mann som kan forsørge seg ved sitt arbeid er ikke lenger handikappet"). Plakaten var et krav om at alle funksjonshemmede skulle få samme muligheter i samfunnet som krigsveteranene fra første verdenskrig.

Norge[rediger | rediger kilde]

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets publikasjon "Utviklingshemmede skal ikke diskrimineres", utgitt i 2010.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]