Europaparlamentsvalget 2024
| juni 2024 | |||
|---|---|---|---|
| 720 mandater på valg, 361 trengs for flertall | |||
 |
 |
 |
|
| Leder(e) av politisk gruppe i 2023. | Manfred Weber | Iratxe García | Valérie Hayer |
| Parti | Det europeiske folkepartiets gruppe | Progressive Alliance of Socialists & Democrats in the European parliament | Forny Europa |
 |
.jpg) |
 |
|
| Leder(e) av politisk gruppe i 2023. | Philippe Lamberts og Terry Reintke | Marco Zanni | Ryszard Legutko og Nicola Procaccini |
| Parti | De europeiske grønne/Den europeiske frie allianse | Identitet og demokrati | Gruppen af Europæiske Konservative og Reformister |
 |
|||
| Leder(e) av politisk gruppe i 2023. | Manon Aubry og Martin Schirdewan | ||
| Parti | European United Left–Nordic Green Left | ||
| Europakommisjon før valget | Von der Leyen-kommisjonen | ||
‹ 2019 • | |||
Europaparlamentvalet 2024 blir holdt i EUs medlemsland i perioden 6.–9. juni 2024 for å velge medlemmene av Europaparlamentet for perioden 2024–2029. Valget blir det tiende alminnelige og direkte valget til Europaparlamentet, etter det første som ble holdt i 1979.[1]
Europaparlamentet er unionens eneste direktevalgte institusjon. Parlamentet er lovgiver sammen med Rådet for Den europeiske union. I tillegg til å avgjøre den fremtidige sammensetningen av Europaparlamentet vil valget indirekte avgjøre hvem som blir den neste presidenten for Europakommisjonen.
Valgordning[rediger | rediger kilde]
Det er opp til hvert land hvordan valget gjennomføres, bortsett fra noen felles regler for hele unionen:
- Valgene skal holdes over en firedagerssperiode fra torsdag til søndag.
- Antallet medlemmer valgt fra et politisk parti er proporsjonalt med det antall stemmer, det har fått.
- EU-borgere bosatt i et andet EU-land kan stemme og stille til valg der.
- Hver EU-borger kan stemme en gang ved hvert valg.[2]
Parlamentet skal ved valget i 2024 utvides til 720 medlemmer, etter at det i perioden 2019–2024 og etter Brexit, har bestått av 705 medlemmer.[2]
Landenes representasjon i Europaparlamentet er basert på prinsippet om degressiv proportsjonalitet. Det betyr at medlemmer fra et stort land representerer flere mennesker enn ett fra et mindre land. Det minste antall et land kan velge er seks, og det største 96.[2]
Organisering av Europaparlamentet[rediger | rediger kilde]
Etter at kandidatene er valgt organiserer de seg i såkalte politiske grupper i parlamentet.
«Chinagate»[rediger | rediger kilde]
Natt til 23. april 2024 ble Jian Guo, en assistent til medlem av Europaparlamentet og AfDs toppkandidat til valget i 2024 Maximilian Krah, arrestert. Tysklands riksadvokat (Generalbundesanwalt) anklaget Guo for spionasje til fordel for en utenlandsk hemmelig tjeneste. Siktelsen gikk ut på at Guo skulle ha informert Kinas departement for statssikkerhet om indre forhold i Europaparlamentet, og ha spionert på opposisjonelle kinesere i Tyskland.[3][4][5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Council confirms 6 to 9 June 2024 as dates for next European Parliament elections». Rådet. 23. mai 2023. Besøkt 6. desember 2023.
- ^ a b c «Hvad er EU-valget, og hvordan foregår det?». Europa-Parlamentsvalget 2024: alt hvad du bør vide (engelsk). Besøkt 9. desember 2023.
- ^ «Assistants | Maximilian KRAH | MEPs | European Parliament». www.europarl.europa.eu (engelsk). 28. januar 1977. Besøkt 25. april 2024.
- ^ Schmidt (SWR), Andrea Becker (RBB), Michael Götschenberg (ARD-Hauptstadtstudio), Georg Heil (RBB) und Holger. «Spionierte Mitarbeiter von AfD-Politiker Krah für China?». tagesschau.de (tysk). Besøkt 25. april 2024.
- ^ «Nach "Russiagate" nächster Spionageskandal um China». euronews (tysk). 23. april 2024. Besøkt 25. april 2024.
Valg til Europaparlamentet | ||
|---|---|---|
 | ||
 Artikler om Den europeiske union | |||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Historie |
| ||||||||||||
| Politikk |
| ||||||||||||
| Prinsipper: | |||||||||||||
| Lovgivning: | |||||||||||||
| Økonomi: | |||||||||||||
| Symboler: | |||||||||||||