Epimethevs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pandora tilbyr boksen til Epimethevs.

Epimethevs (gresk Ἐπιμηθεύς, «etterpåklokskap», bokstavelig «ettertanke», men i betydning slik en tåpe som ser bakover mens han løper framover) er i gresk mytologi bror av Prometheus (gresk Προμηθεύς, «forutseenhet», bokstavelig «fram-tanke»), et par titaner som «fungerer som representanter for menneskeheten».[1] De er uatskillelige sønnene til Iapetos som i andre sammenhenger er referert til som far til Atlas. Mens Prometheus er framstilt som oppfinnsom og smart er Epimethevs framstilt som tåpelig.

I henhold til Platons bruk av den gamle myten i hans Protagoras (320d-322a) var tvillingtitanene overdratt oppgaven å fordele egenskaper og karaktertrekk blant de nyskapte dyrene; Epimetheus var ansvarlig for gitt en positiv egenskap til hvert dyr, men da det var tid for å gi mennesket et positivt trekk manglet han forutseende klokskap til å ha noe igjen. Prometheus besluttet at menneskehetens egenskaper måtte bli å styre kunstartene og ilden som han stjal fra gudene. Prometheus måtte senere stå til rette for sin forbrytelse.

I henhold til Hesiod, som gjorde henvisninger til fortellingen to ganger,[2] var Epimethevs den som aksepterte Pandoras gave fra gudene. Deres ekteskap kan ha vært antatt (og ble det av senere forfattere), men det er ikke nevnt uttrykkelig i Hesiods tekster.

Pyrrha ble i senere myter datteren av Epimethevs og Pandora. Hun giftet seg med Devkalion, og de ble de eneste overlevende da Zeus ville tilintetgjøre menneskene med en syndeflod.

Epimethevs spiller en nøkkelrolle i filosofien til Bernard Stiegler, og særlig i begrepene for hans forståelse av forholdet mellom technogenesis og anthropogenesis. I henhold til Stiegler er det betydningsfullt at Epimethevs er helt glemt i filosofien til Martin Heidegger. Forfatteren Les Amis, i hans bok Commemorating Epimetheus (2009), gjenoppretter verdien av Epimethevs, og han er kreditert for å føre til verden vår kunnskap om vår avhengighet av hverandre, beskrevet i fenomenologiske begreper som å dele, å bry seg, å møte, å oppholde, og å elske.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kerenyi (1951), s 207
  2. ^ Referansen gjelder de engelske oversettelsene av Hesiod; Theogony, 527ff; Works and Days, 57ff

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kerenyi, Karl (1951): The Gods of the Greeks, ss 209ff.
  • Graves, Robert [1955] (1960): The Greek Myths, 39.a-j
  • Amis, Les (2009): Commemmorating Epimetheus.