Atlas (mytologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skulptur av Atlas, Praza do Toural, Santiago de Compostela

Atlas (den som holder ut) er sønn av titanen Iapetos. Han deltok i titanenes kamp mot gudene og Zevs straffet ham ved å la ham bære himmelhvelvingen på sine skuldre. Ulikt med sin bror Prometeus og Epimeteus, kjempet Atlas på Kronos sin side mot Zevs og det er grunnen til at han ble straffet med å måtte bære himmelhvelvingen på sine skuldre. Hesperidene og Atlantis var Atlas' døtre. I annen mytologi er Atlas også sønnen til titanen Gaia.

Fjellkjeden Atlas har fått navn etter ham og det samme har dagens geografiske kart ettersom det var vanlig å tegne inn Atlas som dekorasjon på tidlige kart.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Titanen Atlas, illustrasjon fra Nordisk familjebok.

Etymologien på navnet Atlas er usikker og fortsatt diskutert blant filologer. Vergil hadde glede i å oversette etymologier av greske navn ved å kombinere dem med adjektiver som tilsynelatende forklarte dem. For Atlas var hans adjektiv durus, «hard», «vedvarende»[1], noe som ga et forslag for George Doig[2] at Vergil var klar over det greske τλήναι, «å holde ut»; Doig foreslår den mulighet at Vergil også var klar over Strabos bemerkning at det innfødte, stedegne nordafrikanske navnet for Atlasfjellene var Douris.[3]

En del moderne lingvister har avledet det og dets greske rot fra urindoeuropeiske rot *tel, «å bære», «holde oppe», «støtte».

Straffen[rediger | rediger kilde]

Atlas hadde gått med sin bror Menoitios stilt seg på titanenes side i deres krig mot de olympiske gudene. Hans brødre Prometheus og Epimetheus veide fordeler og ulemper og forrådte de andre titanene ved å gå inn i en allianse med de olympiske gudene. Da titanene ble beseiret ble mange av dem, blant annet Menoitios, holdt fange i Tartaros, en del av underverden, men Zevs fordømte Atlas til å stå på den vestlige delen av verden (Gaia) og holde oppe himmelen (Uranos) på sine skuldre og således forhindre at de to gjenopptok deres opprinnelige omfavnelse.

Således var han Atlas Telamon, «den vedvarende Atlas» og ble en dublett av Koios, personliggjøringen av himmelaksen som himlene roterte rundt.[4] En vanlig fortolkning i dag er at Atlas ble tvunget til å holde Jorden på sine skuldre, men klassisk kunst viser at Atlas holder himmelsfærene, ikke jordkloden; volumet av marmorkloden som ble fremmet av den berømte skulpturen Farnese Atlas, en romersk kopi av en hellenistisk statue hvor Atlas holder en solid klode på skuldre som tvinger ham til å støtte det ene kneet mot bakken, har nok bidratt til forvirringen. Det ble styrket på 1500-tallet da det utgitt kartverk som ble kalt for atlas.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Æneiden iv.247: «Atlantis duri» og andre instanser; se Robert W. Cruttwell: «Virgil, Aeneid, iv. 247: 'Atlantis Duri'» i The Classical Review 59.1 (Mai 1945), s. 11.
  2. ^ Doig, George (Oktober 1968): «Vergil's Art and the Greek Language» i The Classical Journal 64.1 (ss. 1-6) s. 2.
  3. ^ Strabo, 17.3; ettersom Atlasfjellene stiger opp i regionen som er bebodd av berberne, har det blitt foreslått at navnet kan være tatt fra en av de berbiske språkene, særlig adrar, «fjell».
  4. ^ Anvendelse i Virgils «maximum Atlas axem umero torquet stellis ardentibus aptum» (Æneiden, iv.481f , cf vi.796f), kombinerer poetiske og paravitenskapelige bilder, det er diskutert hos Hardie, P. R. (1983): «Atlas and Axis» i The Classical Quarterly N.S. 33.1 (220-228).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Atlas – bilder, video eller lyd