Den europeiske enhetsakt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Enhetsakten»)
Det europeiske flagg Den europeiske unions traktater
Enhetsakten
Den europeiske enhetsakt
Utformet av
Undertegnet i
Depositarie
medlemslandene
Luxembourg, Luxembourg
Italias regjering
Offentliggjort i
Celexnummer
EFT L 169 1987
11986U
Juridisk bindende
Undertegnet
Ikrafttredelse
ja, med direkt effekt
17. og 28. februar 1986
1. september 1987
Merknader
Annen lovgivning
Endrer


Utgjør en del av

EØF-traktaten
Euratom-traktaten
EKSF-traktaten
primærretten
Status: Gjeldende europarett

Den europeiske enhetsakt, også kalt Enhetsakten, trådte i kraft i 1987, og var den første større revisjon av Roma-traktaten. Den satte som mål for EEC å etablere EUs indre marked og det europeiske politiske samarbeid, forløperen til Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Traktaten ble signert i Luxembourg den 17. februar 1986, og i Haag den 28. februar 1986. Den trådte i kraft den 1. juli 1987 under Jaques Delors Europakommisjon.

Historie[rediger | rediger kilde]

I løpet av 1980-årene oppstod det en gryende misnøye internt i EU på grunn av begrensninger i frihandelen mellom medlemslandene. Både politiske ledere og næringslivsledere ønsket et mer harmonisert regelverk mellom landene. I 1981 la Vest-Tyskland og Italia frem et utkast til en «europeisk akt», som førte til enhetsakten i 1986.[1]

Europaparlamentet, med føderalisten Altiero Spinelli i spissen, utarbeidet et utkast til en ny unionstraktat, som skulle være en forbedring av Romatraktaten.[2] Dette resulterte i signeringen av Den europeiske enhetsakt i 1986. Enhetsakten forenklet beslutningsprosessen for å fullføre et indre marked. Enhetsakten omhandler også forskning, teknologi og miljø.[3] Enhetsakten skapte reaksjoner i EFTA-landene blant annet skapte det tvil om EFTA-landenes muligheter innenfor rammen av frihandelsavtale.[4]

Frem til midten av 1980-tallet ble ikke Roma-traktatens regler for flertallsvedtak brukt fordi medlemmene ikke akspeterte overnasjonalitet på områder av vesentlig nasjonal interesse. Dette innebar at kommisjonen fikk mindre makt enn ministerrådet. Enhetsakten utvidet muligheten for flertallsvedtak. [5]

Roma-traktaten hadde opprinnelig ingen bestemmelser om utenrikspolitisk samarbeid, mens enhetsakten traktatfestet samarbeid om utenrikspolitikk. Samarbeidet om utenrikspolitikk (EPS) ble holdt adskilt fra øvrige institusjoner, men kommisjonens medlemmer hadde adgang til møtene og parlamentet ble orientert. Enhetsakten ga også Europaparlamentet mer innflytelse, spesielt over EFs budsjett. Før enhetsakten ble parlamentet stort sett bare konsultert i lovgivingssaker, med enhetsakten ble lovgiving basert på en samarbeidsprosedyre og fikk mulighet til å blokkere eller annullere vedtak og trenere forslag. Parlamentet fikk også myndighet til å godkjenne eller avvise nye søknader om medlemskap.[5] Før enhetsakten trådte i kraft i 1987 var samarbeidet tradisjonelt mellomstatlig, fra 1987 har det overstatlige innslaget blitt tydeligere selv om det også 1990-tallet hovedsakelig hadde mellomstatlig preg.[6]

Traktatens målsetning var å fjerne de gjenværende handelsbarrièrer mellom medlemslandene, harmonisere regelverket og øke konkurranseevnen til europeiske land. Den forandret prosedyrene til institusjonene i EF, som hadde vokst fra 6 til 12 medlemsland, ved å utvidede kvalifisert flertalls-avstemning til nye områder. Traktaten fastsatte som en målsetning å opprette EFs indre marked i 1992.

Den europeiske unions historie[rediger | rediger kilde]

Signert
I kraft
Dokument
1948
1948
Brüssel-traktaten
1951
1952
Paris-traktaten
1954
1955
Parisavtalene
1957
1958
Roma-traktaten/
Euratom-traktaten
1965
1967
Fusjons-traktaten
1975
Rådets første møte
1986
1987
Enhetsakten
1992
1993
Maastricht-traktaten
1997
1999
Amsterdam-traktaten
2001
2003
Nice-traktaten
2007
2009
Lisboa-traktaten
                       
Den europeiske unions tre søyler:  
De europeiske fellesskap (EF):  
Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM)
Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) Utløpt i 2002 Den europeiske union (EU)
    Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF/EEC) Det europeiske fellesskap
    TREVI De rettslige- og indre anliggender (RIA)  
  Det politi- og strafferettslige samarbeide (PSS)
  Det europeiske politiske samarbeid (EPS) Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP)
Vestunionen (WU) Den vesteuropeiske union (WEU)    
Utløpt i 2011  
                   

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rike, Tarald (1992). Guide til EFs indre marked. [Oslo]: T. Rike. ISBN 8299241200. 
  2. ^ Thomas Hylland Eriksenmfl. (1994). Kan EU være demokratisk? politisk identitet og legitimering i en ny tid. Oslo: Ad notam Gyldendal. ISBN 8241704852. 
  3. ^ Det 20. århundre. [Oslo]: Aschehoug. 1995. ISBN 8203164935. 
  4. ^ Det 20. århundres historie: Europa, USA og Japan. Oslo: Universitetsforl. 1997. ISBN 8200223833. 
  5. ^ a b Rike, Tarald (1992). Guide til EFs indre marked. [Oslo]: T. Rike. ISBN 8299241200. 
  6. ^ Det 20. århundres historie: Europa, USA og Japan. Oslo: Universitetsforl. 1997. ISBN 8200223833. 

Kilder[rediger | rediger kilde]