Renault

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Groupe Renault
Org.formSA nationale à conseil d'administration
Bransjebilindustri
Etablert24. desember 1898[1][2][3]
Eier(e)Nissan
French State
Daimler AG
DatterselskapDacia
Eierandel i
13 oppføringer
Renault Pars
Moteur Bernard
Flins Renault Factory
Motrio
Gordini
Sinpar
Renault
Nissan
Daimler AG
Dacia
Sofasa
Dongfeng Renault
Renault–Nissan Alliance
HovedkontorBoulogne-Billancourt[4]
LandFrankrike
Produkt(er)bil
varebil
lastebil
Grunnlegger(e)Louis Renault, Marcel Renault, Fernand Renault
StyrelederJean-Dominique Senard (24. januar 2019)[5]
Adm.dir.Luca de Meo (1. juli 2020)[6]
Antall ansatte120 138
Salgsinntekter2 216 000 000 euro (2022)[7]
Omsetning46 391 000 000 euro (2022)[7]
Resultat-338 000 000 euro (2022)[7]
Markedsverdi12 474 000 000 euro (31. desember 2019)[8]
Nettstedwww.renaultgroup.com (fr)
www.renaultgroup.com (en)
www.renault.fr (fr)
Kart
Renault
48°49′53″N 2°13′44″Ø
Renault Mégane
Renault Scénic
Renault Clio

Renault (utt: Rø'nå) er et fransk bilmerke. Firmaet ble grunnlagt i 1898 av Louis Renault og hans brødre Fernand og Marcel. De hadde tidlig suksess i motorsport, men den første kommersielle suksessen var leveranse av drosjer til Paris.

Historie[rediger | rediger kilde]

Under første verdenskrig produserte de våpen, ammunisjon, motorer og fremfor alt den lette stridsvognen FT17. Etter krigen lanserte Renault en rekke forskjellige modeller, i motsetning til konkurrenten Citroën som konsentrerte seg om en bestemt modell.

I mellomkrigstiden startet fabrikken også med produksjon av blant annet lastebiler og jernbanemateriell. Louis Renault satt fremdeles ved roret, og styrte bedriften egenhendig.

Under andre verdenskrig ble Renault overtatt av tyskerne, og bombet av det britiske RAF. Etter frigjøringen ble Louis Renault arrestert, siktet for overløperi, men døde av sykdom før han rakk å bli stilt for retten. Selskapet ble nasjonalisert sammen med annen fransk industri i januar 1945, men ble privatisert igjen i 1996.

Etter krigen startet Renault produksjon av en liten, billig bil kalt 4CV. Dette ble en stor suksess for selskapet.

Gjennom Renault F1 har Renault de siste årene igjen hatt suksess innen formel 1, og vant både fører- og konstruktørmesterskapet i 2005 og 2006.

Bedriften har fått medienes søkelys på seg etter fem selvmord blant selskapets 130 000 ansatte over fire år, angivelig som følge av overbelastning.[9] Selvmordsraten i Frankrike var i 2005 17,6 pr. 100.000 innbygger,[10] langt høyere enn i Renault.

Den første Renault kom til Norge i 1908, importert av M.A. Braastad i Ålesund.

Renault-modeller[rediger | rediger kilde]

1983 Renault 4
Ranault 12
Renault Kangoo

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.renaultgroup.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ group.renault.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.renault.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ EU Transparency Register ID 946343776-69, besøkt 22. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Senard confirmé au conseil d'administration de Renault». Le Figaro. 
  6. ^ "Luca de Meo, le dernier espoir de Renault"; utgiver: Le Monde; forfatternavn: Eric Béziat; utgivelsesdato: 30. juni 2020.
  7. ^ a b c "Rapport d’activité – Année 2022"; filside: 18; utgivelsesdato: 16. februar 2023; filformat: Portable Document Format.
  8. ^ https://group.renault.com/wp-content/uploads/2020/04/urd_2019_-3-avril_14h.pdf.
  9. ^ http://e24.no/utenriks/article2058830.ece
  10. ^ Suicide rates (per 100,000), by gender, France, 1950-2005, World Health Organization.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]